Utestedet Kred i Brønnøysund overrasker når vi på sosiale medier får vite at Afternoon Tea skal serveres lørdager.
Kan det bli bra? Kan en pub og restaurant diske opp med det som er signaturopplevelse på de mest poshe hotellene i England- og faktisk på Britannia så nært som Trondheim?
Midtinorge.no inviterer vår faste tester Janne Lise Åsvang Karlsen på en prøverunde – for dette har vi lyst til å få med oss.

Te på kanne

Rundt ti bord er dekket og pyntet. Vi kan se at det kun ved ett av bordene befinner seg en kar, noe som betyr at kvinnene i klart overtall har inntatt Kred denne første lørdagen med Afternoon Tea. Vi kan velge mellom bobler i ulike prisklasser og te per pose eller i kanne – og da med flere typer te på menyen. Akkurat som i England, der denne delikate tradisjonen har sin opprinnelse.
– Jeg tar bobler til te, smørbrød og søtsaker, erklærer vår tester, som bemerker at servicen er høytrimmet denne lørdagen.
–  Her går alt på skinner, vi rekker knapt å sette oss før vi får gjort bestillingen, sier hun.

Vil det smake?

Ikke lenge etterpå fylles porselenskopper og pene glass med ønsket drikke, og så kommer det som kanskje er mest spennende: Hvordan skal smørbrødene og kakene se ut og ikke minst – vil det smake?
– Godt utvalg i smørbrød, mmmm, denne med røyket laks er god… her har de prøvd seg på en BLT, altså bacon, lettuce, tomato og her var en som, oi, var aller best; den med oksepastrami, sennep og kan det være majones, sier vår tester og smiler mellom munnfullene.
Hun blir tilbudt mer te, men også kaffe av vår servitør, og bemerker igjen at servicen er enestående.
– Afternoon Tea er noe vi forbinder nettopp med service – champagnen skal boble og kakestykkene skal skinne!

Søtt til osten

Vi merker oss at de tradisjonelle scones med clotted cream and jam – tykk fløtekrem og syltetøy er byttet ut med to sorter ost, litt spekemat, nøtter i honning, druer, sjokoladekledte jordbær og kjeks.
– Tro meg, her blir det nok mat, men jeg hadde ønsket meg to sorter kjeks til denne delen av måltidet, sier Åsvang Karlsen.

Søtsaker laget på kjøkkenet

Latteren runger i veggene, nå deles gode historier mens glass og kopper fylles opp.
– Skal vi våge oss på toppetasjen på fatet: Søtsakene, spør vår tester, og tar forsiktige biter av sjokoladekonfektkake og en nøttebunnsfristelse – som begge er bakt på stedet.
– Når de har så mye kjærlighet til kakene at de har spandert friske bringebær, så gir det eksklusiv følelse, og ikke minst frisk og god smak. Kakene er helt nydelige og se innslaget av urter. Veldig fint at de har brukt sitrontimian for å få inn grønt som passer godt til.

Splendid

Vi oppsummerer med lett og lystig hode at servicen var excellent, maten var en triumph og opplevelsen var spot on.
– Gode smaker, det så lekkert ut, servicen var upåklagelig og det at kokkene tok turen ut fra kjøkkenet var en hyggelig gest, oppsummerer Åsvang Karlsen.

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Mamma Janne Lise Åsvang Karlsen får nappet med seg både den blide, lille og et par menyer, for nå skal TD på kaia i Brønnøysund testes. Det er ei stund siden mannen som grunnla TD – Trygve Dybos, nikket velkommen til gjestene fra lokalområdet og ikke minst Hurtigruta, og den lett rørte jordbæra på softis er ikke å skue på plakat på disken som før.
– Det jeg derimot kan se her er en skikkelig meny; det er kjekt å kunne sette seg ned og finne ut hva familien har lyst på, i stedet for å bestemme seg i all hast ved disken, sier vår faste tester.

Hvordan er burgerformen om dagen?

Det står GO’2 på meny, servietter og døra, så vi spekulerer på om dette er nytt navn på hele konseptet eller om maten har sin egen kjede.
– I alle fall har de signaturretter innen burger her, og det er i stor grad burgeren dette stedet har vært kjent for, så den vil jeg gjerne teste. Her har vi en som heter Hot pepper med tilbehør som løkringer, bacon, jalapenos, cornichons, rød chili, salat og aioli. Jeg går for den jeg, sier Åsvang Karlsen.

Sterkt og friskt

Hun plukker ut kyllingnuggets fra barnemenyen til lillemann.
Vi kjøper også en TD-pita med kylling, som skal ha kyllingstrimler, TD-dressing i pitabrød, og denne skal ha sterk kebabsaus til.
Hun leser mer av menyen og kan konstatere at det er en rekke ulike varianter for de som vil ha noe lett til lunsj her.
– Det er hele fem sorter salat på menyen her, men er det like salater med ulik topping? Nja, vent. I blant annet tacovarianten er det noe ekstra, så det er bra.

Mat på bordet

Det er folk ved alle bordene på vindusrekka, og det er jammen nesten fullt i kroken vi har satt oss også. Når lillemann underholder med litt sang som Staysmann ville ha vært stolt av, kikker smilende gjester opp.
– Man kunne tro at dette var turister, men de aller fleste som sitter her og ser på lokale, fine bilder på veggene er jammen herfra, kommenterer vi, og hører en melding i lokalet: «Nummer åtte».
– Det var vel oss det, sier jeg og henter maten som viser seg å være visuell fristende, men hvordan er smaken?

Ny favoritt?

Vår tester får del av begge rettene på sin tallerken, for vi er spente på tilbakemelding på smak på både kyllingpita og burger.
– Det er kjempekjekt at sausen serveres ved siden, for det er ikke alle som setter pris på rennende saus over burgeren, kommenterer hun, og tar første bit av den hotte saken på tallerkenen.
– Her kan jeg fort få en ny burgerfavoritt, sier hun etter første tygg.
– Den er god og saftig, her er det smaker som passer i hop. Det gjorde seg med litt jalapeno, det sparker litt, sier hun og nikker.

Retro og riktig

Like begeistret er hun når hun smaker TD-pitaen.
– Skikkelig retroutgave med kinakål og mais. Tynne skiver kinakål fungerer godt i denne miksen, og her er alt riktig tilberedt, sier hun.
Vi diskuterer renoveringen som er gjort på stedet de senere årene, der det er blitt mer åpent lokale og der vi sitter i mer «diner-aktige» sofaer.
Den lille leker med Marshall og tar en trall til. Han smiler bredt når vi kjøper is.
De har dessverre ikke softis med jordbær før sommeren, og stedet var dessverre fri for utgaven med blåbær. Men da blir det en annen gang.
– Kort oppsummert. Her var det bra mat, sier Åsvang Karlsen, og smaker på softisen.
– God!

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

I august i år popper det opp en rekke fine matfestivaler i forbindelse med sykkelracet fra Mo i Rana til Trondheims vakre bybro, Laukholm merker seg at det blir også i Rana, Mosjøen, Namsos og Steinkjer.
– Men det er jo en riktig fin måte å vise lokal kultur på, men så brenner jo
jeg for at vi i Brønnøysund skal gjøre dette til en årlig happening; både
for lokalbefolkning og for turistene, sier Laukholm.
Han er mangeårig kokk, vil lede matfestivalen og har med seg Kokkenes Mesterlaug på det lokale arrangementet.

Til årets matfestival har det meldt seg 16 utstillere og Laukholm lover både lokalmat og internasjonal mat, som seg hør og bør når det er sykkelrace med deltakere fra nær og fjern.
– Vi skal være i gågate midt i sentrum og vi skal sørge for at folk kan
kjøpe seg noe godt å spise, men at de også kan kjøpe med seg gode saker
hjem. Hovedmålet er å sette matkultur enda mer på kartet, og få vist frem de
flotte varene vi produserer her på Sør-Helgeland, sier Laukholm.
Skulle det bli et fast matmarked i august i Brønnøysund, håper han at det kan gi besøkende en fin opplevelse og samtidig forlenge sesongen.
– Vi kan i år se hvordan det fungerer, for det krever mange frivillige og er
mye arbeid. Dette blir en slags generalprøve for om dette er noe vi bør
fortsette med neste år. For min del er dette noe som har stor verdi; jeg har
viet livet mitt til å være med på å løfte frem gode råvarer, dette er
utrolig viktig også i turistsammenheng, sier han.

Per Børre Olsen i Brønnøysund Handelstands Forening ser frem til matfestivalen.
– Vi ble tidlig vår i år invitert i et møte med Brønnøy kommune, ved næringssjefen, hvor vi ble spurt om å bidra til Arctic Race. I enighet med kommunen kom vi frem til at en matfestival kan være noe vi kan gjøre, så vi gjorde en investering for å få dette til. Handelstandsforeningen kjøpte en lavvo med møbler og kokeutstyr og plass til opp mot 130 personer. Denne vil du finne midt i sentrum og festivalen blir altså vårt bidrag til den store happeningen Artic Race, sier Olsen.

For han merker seg den enorme muligheten for alle midt i Norge å vises under Arctic Race. Det vil være en rekke TV- selskaper i sving og flere helikopter i lufta.
– Dette er en fin mulighet til å vises, for alle som ser sendingen, selv de som ikke er mest interessert i syklingen, får med seg flotte naturbilder og stedene som besøkes. Jeg håper at vi med matfestivalen er med på å trekke folk inn til Brønnøysund, for vi alle i handelstandsforeningen lever av besøkende og handlende! Jeg håper at vi kan få til en årlig festival. For å få til det må vi fremover få med oss utstillere og besøkende, sier Olsen.
Han håper en slik festival blir en gylden mulighet til å vise frem den flotte sjømaten vi har i distriktet.
– Men også fra den andre store primærnæringen her, jordbruket. Der er det mange produkter som fortjener oppmerksomhet, sier han.

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Maja Johanne Olsen fra Brønnøy ble riktig trukket ut med to vitner da vår mer uhøytidelige sommerkonkurranse skulle finne sin vinner.
– Mario Ortega Quiroga fra Svang trakk ut vinneren, som altså får kose seg med god mat på Svang i Brønnøysund. Da skulle vi få en overraskende beskjed, for den hyggelige vinneren viste seg å være raus i tillegg. Hun ga bort premien til sine foreldre, forklarer Heidi Tangen for midtinorge.no.

Da blir det altså Merethe og Jan-Roger Olsen fra Torget i Brønnøy som vinner premien, og vi kan tro at de etter en fin og hektisk sommersesong på Torgartunet Gård, med masse turistbesøk, er glade for en liten pust i bakken på restaurant.
– Tusen takk! Vi ble kjempeglade da ho Maja overrasket oss! Svang er jo sykt flinke med mat, sier Merethe Olsen.

Midtinorge.no har sluttet å kjøre fotokonkurranse, men vil høsten 2022 komme med en rekke ulike konkurranser, der også de med godt fotoblikk har fordel.

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Sånn bort sett fra det var det innimellom langt fra enighet i testpanelet, trolig mest fordi vi i den lille sommertesten hadde med oss en erklært ølskeptiker; Janne Lise Åsvang Karlsen som er kokk og fast tester i midtinorge.no.
– Øl smaker øl. Og det er da ikke særlig godt, sier hun og møter skikkelig motbør, for denne gangen har vi med oss en ølbrygger med bred kunnskap om drikken og prosessen som kommer forut skummende herligheter.
– Jo, det stemmer, jeg har brygget øl i ti år nå, og det er en artig hobby. Jeg har nok nerdete tendenser med dypdykk i kjemi, vannets beskaffenhet og balanse i smaker. The sky is the limit, sier digitaliseringsdirektoratansatt Vidar Tilrem, som vi kjenner fra både Publiners og Bautastein.

Helt ny, både i Brønnøysund og i testpanelet er Heidi Tangen, som er Mediehuset Brønnøysunds nye medarbeider.
– Jeg elsker øl! Når jeg kommer til et nytt sted er det stor stas å prøve det lokale ølet. Jeg liker det lyse ølet best og har nylig fått smake indisk risøl. Det var veldig spennende, sier hun og ser seg mer som maltsmakelsker enn humlekanon.

Sist, men på ingen måte minst i panelet, er vår faste øltester Nils Petter Hartviksen. Han er faglærer, ølbokbidragsyter gange to og såpass glad i øl at han sågar har våget å smake det nye bananølet du finner i butikkene om dagen.
– Det smakte ikke banan, men til gjengjeld smakte det ikke øl heller, sier han og forklarer at ølkjærligheten oppsto i tidlig alder.
– Da jeg var liten fikk jeg smake skummet på ølet, og da var det gjort!

Så over til sommerens lille test, som består av åtte sorter øl som spenner fra det ølelskere kan kalle veldig enkelt til obskurt. Vi beveget oss kun fra Italia til Tromsø og lette etter bokser det sto sommer eller noe sommeraktig på, og en med ordet lager.
Det ble kjørt en blindtest, drikken ble servert uten navn og tilhørighet, og våre testere fikk smake og diskutere før fasit ble gitt. Smaksfasit sørget panelet for selv, men det skal hurtig anføres at karene i panelet gjerne hadde sett ølet i klukkende flasker, ikke blikklette bokser.

Det første ølet blir av alle i panelet beskrevet som veldig lyst og sommerlig.
– Dette VAR øl. Her er det god humleprofil og god balanse, synes Vidar Tilrem.
– Smaker øl, sier Janne Lise Åsvang Karlsen.
– Dette var et godt sommerøl, mener Heidi Tangen.
– Godt øl, samstemmer Nils Petter Hartviksen.
Fasit: Mack Sommerøl

Øl nummer to beskrives som lysere i fargen enn det første ølet.
– Hm, her er det noe mindre smak, sier Heidi.
– Lillebror av det forrige ølet, mener Janne Lise.
– Her er det antydning til usmak. Syrlig, sier Vidar.
– Det har en vassen ettersmak, dette er ikke laget med hjertet, sier Nils Petter.
Fasit: Aas Ankerpils

Det tredje ølet har ifølge Heidi lite lukt men til gjengjeld en vakker gylden farge
– Dette luktet krydder, men smakte ikke krydder. Et helt greit øl, lettdrikkende og leskende, synes Hartviksen.
– Hm, det luktet mer humle enn det smakte. Det var en nydelig farge, sier Vidar.
– Det smaker øl, sier Janne Lise.
Fasit: Dahls Sommerøl.

Det neste ølet ble tatt noe motvillig med i testen.
– Dette er trendy. Tropiske smaker. Nesten noe pasjonsfrukt her og smak av essens, sier Vidar.
– Jeg tipper at dette er en IPA mango. Det smaker sånn, synes Janne Lise, som legger til at denne drikken må passe best for damer.
– Dette smaker parfyme, sier Nils Petter.
– Dette er laget for å dekke en etterspørsel, ikke for å fremme øl, legger Vidar til og får ølrynke i panna når han får høre fasiten.
– Dette er misbruk av begrepet ale, dette er en undergjæret lager, og det jo litt morsomt at de hadde brukt pasjonsfruktessens og kaller det mango, sier han og panelet er tydelig på at dette er tukling med skaperverket.
Fasit: Aas IPA mango

Neste øl er av helårstypen og tas med for å teste smaksløkene til panelet.
– Ah, her har vi en lys bayer med mye malt, sier Vidar.
– Dette er et godt gammeldags øl, smaker bayer, ja, istemmer Nils Petter.
– Jeg foretrekker en lettere øl en dette, men det kommer an på hva man spiser til ølet, sier Heidi.
– Jo, dette smaker øl det også, sier Janne Lise og smiler.
Fasit: Mack Haakon lager

Den eneste ølen på flaske står for tur og dette er en øl som selger bra i Norge, men som har reist et lite stykke.
– Dette er veldig lyst øl og lukter veldig godt. Men når jeg smaker det ramler det totalt igjennom. Veldig tynt øl, sier Vidar.
– Dette hadde en lang ettersmak. En veldig lang ettersmak, synes Heidi.
Hartviksen siterer Monty Python og Vidar gjentar at dette ølet er tynt som få.
– Nesten som vann. Jeg kunne like gjerne ha drukket vann, sier han.
– Dette likte jeg minst av ølene jeg ikke liker, sier Janne Lise.
Fasit: Peroni Nastro Assurro – et italiensk øl

Neste øl er en pilsner og får ikke applaus fra panelet.
– Igjen et øl med noe usmak. Har de hatt gjæringstrøbbel tro? undrer Vidar.
– Hadde jeg kjøpt en sekspakk, ville jeg nok ha klart å kvitte meg med det, kvitterer Nils Petter.
– Jeg skriver bare skuffa her, sier Heidi.
– Jeg håper det er utenlandsk, legger Nils Petter til og får nikk fra Vidar.
– Det kan være noe feil i produksjonen, tror sistnevnte og setter fra seg glasset.
Fasit: Ringnes Pilsner

Siste øl i testen har navnet sommer i seg og det skal vise seg at sommerfuglene lettet fra bakken da denne drikken fant hjem.
– Jeg har fått en ny ener i testen. Denne var bedre enn Mack sitt sommerøl, sier Vidar.
– Ja, dette var godt, jeg synes det var litt vann i anslaget, men det var godt, sier Nils Petter.
– Jeg kjenner ikke noe vassent, men veldig lett øl som er balansert, synes Vidar og får medhold fra Hartviksen som har tatt smak nummer to av ølet.
– Det er godt, sommerlig og friskt.
– Jeg hadde det første som favoritt, men endrer mening nå, sier Heidi.
– Øl, sier Janne Lise.
Fasit: Tuborg Sommerøl

Konklusjonen etter litt diskusjon i panelet er at danskene kommer veldig godt ut i vår lille øltest viet sommeren, og bra smak til tross, var karene i panelet enige om at Mack Haakon var et godt «inneøl».
– Bravo Tuborg, sier Nils Petter, og legger til at det nok bør bli danmarkstur i år.
– Det hadde vært gøy å smake øl av samme type «som polvare», for med høyere prosent blir smaken fyldigere og bedre, sier Vidar.
For det skal sies at innkjøper av ølet ikke rakk særbutikken, så her ble det butikkutgaven, som heldigvis duger som tørstedrikk.
– Og øl med bær og frukt hører ikke med i sommeren for min del. Det er en grunn til at oppskriften på stout har overlevd i mange hundre år, sier Vidar, og tar en slurk til av den danske sommersmaken.
– Aahhh!

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Vi møttes før koronarestriksjonene ble gjeninnført og som i fjor er vi på Hildurs Urterarium og kjøper en drikketest fulgt av spekemat med sennepssaus, fransk potetsalat, årets lammerull fra stedet, ost og en rekke marmelader lokalt produsert.
– Vi har fått gode råd fra den lokale polbutikken og har funnet juleøl fra produsentene Brewdog, Jacobsen, Gouden, Oslo Brewing Co., og Bådin, sier Aina Solbakken, som har sørget for et stille hjørne i lokaler som blir i stor grad frekventert av lokalbefolkningen i førjulstida.

Janne Lise Åsvang Karlsen og Nils Petter Hartviksen starter smaksrunden med Bodø-bryggeriet Bådins Tussvatnet juleøl.
– Nå er det sånn at både øl og akevitt skifter karakter ut ifra hva man spiser til. Med denne komboen smaker det karamell og kos, lukten er tehus, men smaken. Dette var godt, mener Hartviksen.
– Denne var mørk! Oi, jeg må jo nesten si at denne var god, sier Åsvang Karlsen, som ikke i utgangspunktet er den store juleølelskeren.

I rask rekkefølge prøver vi Hoppy Xmas fra Brewdog, Christmas Ale fra Jacobsen, Carolus Christmas fra Gouden, Flåklypa spesial juleøl fra Oslo Brewing Co.
– Denne belgiske fra Gouden var et godt øl med innslag av lakris, men dette er ikke det vi i Norge forbinder med juleøl. Flåklypa-ølet var ukomplisert, et nøytralt, godt juleøl. Godt til mat! Brewdog gir oss det navnet sier; hoppy: mye humle og danske Jacobsen gir oss et greit, søtt øl. De to siste ikke særlig mye julesmak, mener Hartviksen.
Åsvang Karlsen synes Hoppy Xmas luktet bedre enn det smakte, lurte på om Jacobsens juleøl hadde en tøtsj av løsemiddel.
– Goudens juleøl var veldig søt og Flåklypa var mild, istemmer hun.
Konklusjonen var soleklar etter øltesten:
– Bodøfolket har det beste juleølet av dette utvalget. Bådin er best. Vi sier bare; Hei hå nå er det jul igjen!

Mat inntas med julemusikk i bakgrunnen. God mat, god drikke og godt selskap er rammen.  Historier om snø fortelles, de elleville damene i julekultserien TV Træna diskuteres og vi er enige om at godteri i skåler før jul forsvinner som snø for solen – særlig skumnisser.

Vi ser frem til de mer dyrebare dråpene og i år har vi bedt Hildurs Urterarium om kun å hente frem juleakevitter fra sin sertifiserte akevittbar, hvor du til sammen finner rundt 50 utgaver av den gylne drikken.
Akevitten kommer på bordet og Gilde juleaquavit 2021, Kurt Nilsens Juleaquavit, Lyshom linieaquavit, Bad Santa Juleakevitt og Bergstadens Juleaquavite skal snart sniffes og smattes.

Her er kokk Janne Lise Åsvang Karlsen atskillig mer på banen.
– Akevitt er noe jeg forbinder skikkelig med jul; hvordan pappa brukte å legge den i fryseren for å få den skikkelig kald og god, sier hun og tar en test av første glass.
– Gildes variant er tradisjonstypen. Det var dette pappa serverte hjemme. Skikkelig god, skikkelig jul, sier hun.
– Den lukter som den skal, smaker som den skal, tror ikke noen blir overrasket av denne, sier Hartviksen.

En ganske annen reaksjon får Kurt Nilsens variant.
– Han er best i ørene, dette var null jul, mener Hartviksen og får nikk og et langt øøøøh, fra sin medtester.
– Linie derimot er en gammel traver, tradisjonsakevitt. Her er det sterk spritsmak og for meg passer dette bedre til sjømat, mener Åsvang Karlsen.
– Helt enig, Linie er en god akevitt, men dette smaker ikke jul, erklærer Hartviksen.
– Bad Santa? Hva er det, spør Åsvang Karlsen og tar en sniff og slurk.
– Jo, det smakte mye dette, sier hun.
– Takk for oppmøtet – dette var oppkrydra heimlagasprit, synes Hartviksen og ler godt.
Litt mer glede er det å spore når Bergstaden står foran testerne.
– God lukt, god smak, hvor er julegavene, sier Åsvang Karlsen.
– Dette var godt, friskt, fruktig, ho – ho -ho. Nå snakker vi om det lille ekstra, synes Hartviksen.
Begge konkluderer med at Gilde og Bergstaden var topp to.
– Gilde for tradisjon og Bergstaden for sjelebot! Men igjen; Hvordan drikken smaker kommer an på det spiselige tilbehøret, sier de to.

Testerne deler flere historier fra julens matfester og takker Aina Solbakken på Hildurs Urterarium for nok en magisk stund på vikinggrunn. Et sted vi godt kan se for oss det skåles i mjød av karer kledt i vadmel. Stjerneklar himmel og smaken av god drikke følger oss hjem.

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Det lover godt at det står en liten kø utenfor ved åpningstid, og snart er det helt fullt på det lille overnattings- og spisestedet som rommer rundt 30 personer.
– Dette er nok frokostsalen til hverdags, spennende at de nå kjører asiatisk middagsbuffet enkelte søndager, sier Janne Lise Åsvang Karlsen, som har med seg mann og to barn på den uhøytidelige testen vi tar en høstsøndag.

Vi finner en kompakt buffet, som er variert og med et fint utvalg av retter. Her er det kylling med cashewnøtter, biff med panaeng karri og svinekjøtt med ulike kryddersorter.
– Jeg vil tro at disse vårrullene, kjøttbollene og stekte kyllingvinger kan være fine for de små. Det kommer an på hvor mye alt er krydret, sier Åsvang Karlsen, og henter mat på tallerkenen.

Når det i tillegg er pommes frites, ris og stekte pølser på menyen, aner vi at de minste skal finne noe å spise.
– Og se her. Kryddersauser med varierende styrke står på eget sted. Det er lurt det, for da kan vi voksne få smake noe kjent, og kanskje prøve noe nytt, sier Åsvang Karlsen.
Seksåringen er godt i gang med å smake sin mat, men mammaen etterlyser retorisk et grønnsakstilbud, men får konkret svar umiddelbart. Det kommer ut en vennlig salat med tomater i holde- og spisevennlige størrelser for små, og fint oppskårne agurkbiter.
– Det fungerer fint det, nikker mammaen.

Minstemann på to ser enda tvilende på sin tallerken, for det er så mange fine biler å se utenfor vinduet. Han prøver en vårrull, tygger og tar en bit til. Det samme skjer med pølse. Denne søndagen er det fritert svineribbe på buffeten, og toåringen tar en test. Et forsiktig smil kommer frem og han spiser opp bitene som er lagt på tallerkenen.
– Ribba var helt sinnsyk, høres det fra far i familien, som gjerne går en tur til og forsyner seg.

Dessertbordet er også barnevennlig, for her er det milde smaker med sjokoladepudding, riskrem og søte ostekaker.
– For min del hadde jeg veldig gjerne sett noe mer asiatisk på bordet. Vi har smakt retter av søtpotet som dessert, med grillet ananas. Gjerne noe med særpreg som gir litt ekstra, mener Åsvang Karlsen, som alt i alt gir godt skussmål for familievennlighet.
– Og det er tydelig at dette er populært, folk strømmer til, sier hun og legger til.
– Hm, det kan sikkert være lurt å bestille bord dersom man kommer med stor familie hit!

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 948 07 534

Vi aner at den franske servitøren smiler bredt bak smittevernsutstyret, for øynene glitrer godt når vi spør om det er mye som skjer i sommeren. Hun er så vennlig å ta av seg masken under fotografering, for årets trenddrinker blir foreviget bak ny disk.
– Nå kom dere innom på et rolig tidspunkt. Sånn er det slettes ikke her i helgene, sier hun og setter fra seg det vi kjøper: En, ifølge tipser, populær passion mojito og en whisky sour.
– Den der har jeg prøvd, sier en kunde.
– Den smaker pasjonsfrukt og er noe jeg kommer tilbake til hele tiden. Den smaker sommer!
– Jo vi lager mange sånne i løpet av ei helg, bekrefter Besson.

Vi lurer på hvorfor Besson jobber som servitør i lille Brønnøysund, når hun kommer fra innlandet i Frankrike. Faktisk et sted som produserer sirup til å ha i drinker og kaffe.
– Jeg måtte smile da jeg fant ei flaske laget i min hjemby, og ja, dette er et lite sted, men et veldig trivelig sted.  Jeg deltok på ryddeaksjon langs kysten i fjor «In the same boat» og falt for dette området. Ei venninne formidlet at de trengte folk her, så var det gjort, sier hun, og setter fra seg det vi har bestilt.

Driver Kristin Maasø forklarer at den nye baren var en nødvendighet, for med stigende helgebesøk ble området for servitørene altfor lite.
– Vi stengte en mandag etter å ha bestilt et snekkerfirma. De jobbet for fullt og vi planla å male den større baren gul, men i anledning «Pride-måneden» slo vi like godt til med et skikkelig flagg. Det passet fint da vi i forrige uke kjørte arrangement både for barn og voksne i anledning den årlige markeringen, sier hun, og tror at baren blir malt gul ved anledning.
– Baren ble jo så kjekk at vi kanskje skulle latt den forbli sånn, undrer Maasø, som er glad for arbeid utført av snekkere og roser samboeren Thomas Andersen for hans bidrag innen ombyggingen av baren.
– Han planla, jobbet med, sto på til sent på kveld, så han har bidratt mye, det gjør stor forskjell for oss, sier hun.

Hun har akkurat mottatt bestilling fra sommermenyen som inneholder blåskjellretten mange forbinder med årstiden; Moules- frites.
– Du merket at vi hadde egen vri ja? Vi skal teste ut litt forskjellig, men i denne var det chorizo, sier hun om pølsesorten vi gjerne kjenner fra tapas og pizza, og som i akkurat denne miksen av kremet tilbehør til den spisevennlige skjellsorten, passet godt inn.
– Vi har tatt sommerpause fra tapasen, men planlegger en del skalldyraftener her fredager. Vi jobber med forberedelser til det nå, sier hun.

Antallet gjester har økt såpass mye, at Goma vurderer å kjøre helgekvelder med 23-årsgrense, noe som blant annet gjør det enklere ved servering av drinker – alle er nemlig godt over 20.
– Vi tester ut litt forskjellig, og skal ha en del ulike arrangementer her i sommer, blant annet var første kveld her med DJ tydelig populært, så det gjør vi igjen, sier Maasø.

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Litt skeptisk kjører vi bor til Vollanvegen, for vårt distrikt finnes spisestedet Milano både i Mosjøen og Brønnøysund og er for oss synonymt med god pizza og kebab og en og annen kjøttrett, men julemat?
– Ingen kan kålrabistappe som svigermor, så karer drevne på rask mat? Hm, er spent på det kjøkkenet, smeller det fra sjåføren, som allikevel tilbyr seg å være medtester.

Vel inne er stemningen god og vi blir vennlig møtt velkommen. På en plakat ser vi tre valg; juletallerken med ribba som konge, juletallerken med pinnekjøtt som dronning og en variant som her kalles luxustallerken.
– Det må da være såpass at vi tar luksusutgaven. Der er det en liten smak av både pinnekjøtt og ribbe, sier jeg og bestiller.

Drikken settes på bordet og lett prat blir raskt avbrutt av en servitør som kommer med mat til et mindre selskap.
– Vi er bare to, forklarer jeg høflig, men servitøren insisterer på at dette er vår julemat.
– Nær en meter mat??? Sjåføren rister på hodet, men smilet kommer snart frem.
– Kålrabistappa var nydelig. Sausen, mmmm. Dette var greier, sier han.
Så blir det helt stille.

For ribba er slik vi liker den, uten så mye fett og med svor som for kort tid siden har laget sislende lyd i ovnen. Pinnekjøttet er lett røkt, riktig utvannet og står helt til den nevnte stappa. Julepølsa smaker jul, litt mer kjøtt enn medisterutgaven vi gjerne bruker selv til ribba.
– Åh, rart å si dette, men for meg var medisterkaken aller best, sier sjåføren, og smiler sjeldent bredt.
– Ja, her sto ikke noe tilbake for matbonanza vi er vant til på julebuffeter, sier jeg og er glad for at jeg ikke har bestilt noe dessert.

For det grønne på fatet, delikate baby leaf og eple, passer godt til maten.
– Det søte i eplene var genialt. I dette tilfellet mye bedre å ha til ribba enn etter ribba, mener jeg og må, trolig for første gang i mitt liv, forlate godt kjøtt igjen på tallerkenen.
– Det var litt for mye, litt for godt og veldig uventet, sier jeg.
– Ja, denne plassen var ikke sånn første øyekast kunne tyde på; det er mange gjester og de smiler mellom tyggene, sier sjåføren, før vi tusler ut.
– Luksusutgave ja, her var det ingen bløff, sier sjåføren.

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

]]> 25279 https://midtinorge.8900.no/jakten-pa-juleakevitten/ Sat, 07 Nov 2020 16:54:53 +0000 https://midtinorge.no/?p=25077 Seks nummererte glass står foran oss. Dunsten levner ingen tvil; det er sterke saker i glassene. Men klarer vi å plukke ut julevariantene av det for mange obligatoriske tilbehøret til julematen?
– Hm, denne akevitten var mer som en snaps, sier Nils Petter Hartviksen til nikk fra Janne Lise Åsvang Karlsen.

Før dette måtte vi høytidelig avbilde de to fagfolkene innen kokkebransjen og diskusjonen gikk høyt allerede i det vi plasserte oss på stolene. For vi bestiller og kjøper noe Hildurs Urterarium i Brønnøysund neppe ofte kombinerer; snacks, ost og spekemat til akevittest.
– Det blir ikke spor av lutefisk eller ribbe i dag. Målet er å gjenkjenne juleakevitten, og da må det da kunne fungere godt med spekemat, mener jeg, og tar en bit av en lokalprodusert elgpølse som viser seg å være velbalansert ganegodt.

Hildurs Urterarium har forberedt seks ulike akevitter, fra sin sertifiserte akevittbar.
– De har rundt 50 ulike sorter, og vi har bedt om minst en av juletypen, forklarer jeg.
– Da er det kanskje best å smake uten mat, og så med mat, mener Hartviksen.
– Ja, og en skikkelig snifferunde må til, mener jeg, og tar første glass fatt.
– Klar og ren, synes jeg.
– Hm, dette er da ikke juleakevitt, feil krydderlukt, mener Åsvang Karlsen.
Etter en dugelig gjennomgang er vi enige om at den siste i rekka, nummer seks, lukter spennende.
– For meg lukter det god whisky, men det gjør også nummer fire, sier jeg.
– Hm, svak tjærelukt, lover godt, sier Hartviksen.

Han er førstemann til å smake på akevitt, og er etter glass nummerert med et ettall like sterk og klar som drikken;
– Nei, dette ga ikke følelse av julenisse og grantrær. Dette er en god snaps, sier han.
– Smaken var ren, nokså god, men ikke antydning til snø for min del, sier jeg.
– Akevitt skal ikke være blank, supplerer Åsvang Karlsen, og vi gyver øs på den andre, som får liknende dom.
– Nei, her ringer ingen julebjeller, er samstemt lyd.
– Nummer tre smaker utvannet, det var ikke noe hvit jul her heller, mener jeg og får bifall fra de andre.
– Nummer tre smaker som dameakevitt, mildt! De tre første akevittene kan da ikke være juleakevitter, mener Åsvang Karlsen og konsentrerer seg om det fjerde glasset.
– Oioioi, sier jeg. Her er det noen som har luktet på gløggen!
– Ja, dette smaker mer som jul, istemmer Åsvang Karlsen.

Den gode trenden fortsetter med glass fem.
– Denne har en fruktig undertone og vil kunne gå godt til ribbe og pinnekjøtt, mener Åsvang Karlsen.
Hartviksen nikker, og nikker mer ivrig når han smaker på glass seks.
– Her begynner det å ligne julaften. Sukkertøy og marsipan. Er det denne jeg kunne tenke meg å kjøpe til jul, undrer Hartviksen, og vi går over på test med mat. Vi nyter tapenade, aioli og sennepssaus laget på Hildurs. Vi gumler ost med jule- og chilligele – også fra stedet, og vi spiser spekemat, oliven og en knasegod potetsalat.
– Herre Jesus, dette var godt, sier Hartviksen, og siterer deretter Bilal fra Stjernekamp 2019, noe med nais.
– Jeg måtte ønske vi hadde samme mulighet i Norge med akevitt, som det er i Frankrike og Italia når det gjelder vin. Vi besøker vinkjellere og får kjenne lukt og smak, den kan kjennes igjen senere vel hjemme. Det handler om tilhørighet, tilføyer han.

Vi deler historier om akevitt, om alkohol, om å nyte god drikke foran knitrende flammer, og en del historier som på ingen måte trenger å siteres.
– For meg er akevitt noe som hører til i jula. Pappa har alltid servert akevitt til julematen. Jeg husker godt den perioden alle skulle fryse flaska – vi la den kaldt før kirka og skyndet oss å hente den ut igjen da vi kom hjem, ler Åsvang Karlsen.
– Det var ei tid det, til og med jägermesteren havnet i fryseren, sier Hartviksen med trist blikk, og ler like etterpå.
– Jeg husker min første akevittopplevelse, det var med essens, he, he, he! Det var i den tiden det var terninger i bilen. Forløperen til airbagen. Men i årene etterpå har akevitt vært kosen etter måltidet for meg. Da synes jeg akevitten kommer til sin rett, sier han.

Vi oppsummerer hvordan akevitten smakte til maten, og Nils Petter Hartviksen mener type to forandret seg mest.
– Den var egentlig grei uten mat, men ble direkte trollat til maten. Det er ikke noe tvil for min del. Nummer seks var best, erklærer han.
– Jeg havner på nummer fem uten mat og ja, den var nok best til maten også, mener Åsvang Karlsen.
– Nummer fire falt helt klart best i smak hos meg, jeg ville gjerne hatt den til pinnekjøttet den 24. desember. Det virker som om drikken har vært lagret på en god tønne. Nummer seks ble litt for syntetisk, mener jeg, og vi får dommen fra Hildurs Urterarium.

Nummer 1: Bivrost
Nummer 2: Markens Grøde
Nummer 3: Villmarks Akevitt
Nummer 4: Bergstadens Juleaquavit
Nummer 5: Gammel Opland Juleaquavit
Nummer 6: Gilde Ekstra Modnet Juleaquavit

Vi tar en liten kikk på nettet, hva andre testere mener passer til årets julemåltid. Vin Puls samlet hovmestere, barsjefer, hovmestere og andre entusiaster for test. De likte også best Gilde Ekstra Modnet Juleaquavit, og ga faktisk Torghatten Juleakevitt 2017 tredje beste score.
Det er stas!

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534