Vi er nesten under brønnøysundbrua, på Biskopholmen, der Dybos har lagt fiskebåten til kai og gått inn i produksjonslokalene og butikken gjennom snart fem år. Da fast tirsdag og torsdag kveld.
– Jo, her går det bra, men det er nok ikke dette som er hovedinntekten min; Det er vinteren på Røst. Dit drar jeg med tre båter – for det er det kvota krever. Så ellers i året, som nå på sommeren er det fiske i nærområdet her, forklarer han.

Fra Røst til et bord nær deg

Dybos gjør ferdig handelen med en herremann som kjøper tørrfisk, eller var det det Dybos kaller rekkling?
– Rekkling er fileter av fisk som tørkes. Det kan være tørket kveite og torsk – eller steinbit, som du finner her akkurat nå. Dette er noe jeg produserer på Røst om vinteren og det krever seks kilo fisk for å få en kilo ferdig produkt, men det er en stor fordel å lage det slik, for det er mye enklere » å banke» forklarer han om prosessen der fisken blir gjort spiseklar.
Men det kunden hadde kjøpt var ikke rekkning, men det som skulle bli en dugelig porsjon mat.
– Dette skal bli ei gryte boknafisk, sa han og tok med seg den tørka skreien ut dørene.

Har noe for grillen også

På disken ligger oversikten over hva som finnes i butikken, og Dybos er snar til å forklare at nå er det gått tomt for fersk torsk.
– Jeg har blant annet fileter av sei og lange, sier han og nikker når vi spør om det er han som har fisket det vi ser i fryseren. Her er det vakuumpakkede torsketunger, her ligger det skiver av kveite og uer – for å nevne noe.
– Ja, klippfisken er ferdig stelt og klar til å hive i gryta, og småkveita kan du hive rett på grillen, sier han og benekter at dette er oppdrettsfisk, som vi er vant til å finne på lokale butikker.
– Neida, småkveita du ser der er villfanga, sier yrkesfiskeren og bedriftseieren.

Sender – og tar i mot

Dybos sender fortsatt sine produkter til hele distriktet og har altså begynt å ta inn fiskekaker fra butikken i Sandnessjøen. Med alle tillatelser fra Norges Råfisklag og Mattilsynet kan han mer enn å fiske og foredle, han kan også bearbeide og ta imot fisk. Enn så lenge er det fiske og foredling han driver med.
– Jeg håper fortsatt på at det skal bli noen som satser på å lage egen fiskebutikk her, som kan ta imot og lage god fiskemat. Men enn så lenge er det bra å kunne kjøpe inn fra Sandnessjøen, for han som driver butikk der har godt rykte. Faktisk så godt at han sliter med å få ta i nok fisk til å lage sine produkter. Da jeg sist tok kontakt for å kjøpe fiskekaker, sa han at han måtte få leveranse fra meg først, så fikk jeg kjøpt med, sier Dybos med smil.

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Vi møter ham dagen før avgang sammen med Eline Marie Ellingsen Helstad. For de to setter seg på flyet til Gardermoen 27. april. Dette sammen med åtte andre elever ved informasjonsfag og medieproduksjon på Brønnøysund videregående skole.
– Vi skal konkurrere i to dager og er kjempespente på hvordan dette skal gå, sier de to.

Vant fem priser – satser på noen til

Ungdomsbedriften QIT har en hel rekke kompetanseområder innen IT; De jobber med webutvikling, datasikkerhet og grafisk design. I fylkeskonkurransen i Bodø tidligere i år kom de blant annet hjem med førsteplass for beste salgsteam og beste yrkesfaglige bedrift. Dette etter å ha fikset gamle pcer som andre kastet, men som kunne gjenbrukes. Bærekraft i praksis.
– Vi hadde håpet på pris, men så ikke for oss i det hele tatt at vi skulle få gullbilletten til Lillestrøm og NM, så det var en stor overraskelse, sier Ellingsen Helstad.
– Vi skal konkurrere med mer enn 80 ungdomsbedrifter, så vi er ikke sikre på å vinne noe mer. Vi skal gjøre vårt beste og og kommer gjerne hjem med noen priser til, sier Halsen.

Rigger stand

Når gjengen på ti elever kommer frem til Lillestrøm skal de rigge opp stand.
– Vi har med oss en gammel Mac vi har fått i drift, og vi har med oss skjerm med video. Målet er å gjøre det bra i flere kategorier, blant annet beste videopitch, samarbeid, bærekraftig løsning og beste stand. Vi har jobbet hardt og «spisset» temaene. Nå skal vi stå på hele veien og i lag, sier Halsen.
– Samarbeidet har vært fantastisk og det er helt sjukt at vi skal i NM, supplerer Ellingsen Helstad.

Har med heiagjeng

Fem elever vant gullbilletten og mulighet til å  delta i Lillestrøm etter Ungt Entreprenørskaps fylkesmesterskap i Bodø.
– Vi ønsket at alle skulle dra, så vi kom opp med en plan hvordan vi skulle klare å skaffe flere billetter: Vi fikk samlet inn forskjellige beløp fra bedrifter for at alle skulle kunne være med, forklarer han.
Så i Lillestrøm stiller fem elever i konkurransen og fem er heiagjeng.
– Vi er veldig glade for støttespillerne våre, som får oss alle nedover. Vi har lyst til å rette en spesiell takk til John Arne Warholm i Brønnøy næringsforum, som fikk med flere til å sponse oss, sier Halsen.

Han takker også de andre elevene.
– Alle har gjort en innsats og alle har jobbet på spreng. Hvis ikke vi hadde stått på i lag, hadde vi aldri  kommet så langt. Vi hadde ikke greid dette uten hverandre, sier han.

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Kristjan Eliasseon har klart et nytt brett med runde surdeigsbrød, og vipper de vant inn i ovnen, der de skal få godgjøre seg til de er ferdige. Allerede har brød med surdeigshavre, solsikker og rug fått ferdiggjort seg i ovnen og er båret bort til Grill 76 i Hommelstø, der det er yrende liv denne aprildagen.
– Jeg tar en bagett med ost og skinke. Ja, takk, jeg vil gjerne ha den varmet, sier Ken Børre Karijord, som jobber i Brønnøy Kalk AS.
– Det er kjekt å ha ferske varer her, og vi er så heldige at vi får levert varer herfra på arbeidsplassen også, sier arbeidskaren, som lattermildt går ut og koster av seg støv før vi tar et foto.

Bygdebakeriet

I ei tid der bakerier er blitt lagt ned og brødet vi får kjøpt kan være bakt i Estland, pakket i plast og kjørt i trailer til Norge, er det ikke gitt å finne et sted som dette. Noe driverne av stedet har fått mange innspill på.
– Vi får mange artige og fine kommentarer, som «så koselig, dette er nesten sånn som et gammeldags bygdebakeri», sier Sesselja Jonsdottir, som driver Persplassen og Grill 76 sammen med ektemannen Kristjan Eliasson.
– Vi har hele tiden bakt brød til bruk i restauranten, men produksjonen har tatt av skikkelig etter at vi ordnet et lite ferskvareutsalg med alt fra det vi kaller hverdagsbrød, loff, kanelsnurrer og boller, til varer som dette, sier Jonsdottir og tar opp et rugbasert spesialbrød fra fryseren.
– Vi har lenge solgt frosne varer, men vi klarer ikke alle dager å møte etterspørselen etter at vi fikk dette utsalget, tilføyer hun.

Takler lange dager

De starter gjerne i sekstiden om morgenen og det er året rundt syv personer i sving for å serve bare denne delen av aktivitetene som foregår her – i helgene er det flere som er med på restauranten på Persplassen og om sommeren er det åpent daglig, og mange ekstra hender i sving.
– Det er artig å treffe markedet sånn som vi har gjort, for så å si alt vi produserer selges. Dette er noe som gir oss glede, for mottakelsen er god og da takler vi lange dager uka til ende. Særlig travelt blir det rundt konfirmasjonshelgene i Brønnøy og Sømna, da skal det ut mengder med marsipankaker, bløtkaker, sjokoladekaker og suksessterter, forklarer Sesselja Jonsdottir.

Stas med faste som kommer innom

Nok en kar er innom Grill 76 og bestiller seg kortreist mat. Her stopper de som kjører riksveien og hit kommer de som bor like ved.
– Vi produserer alt av bagetter og pizzabunner selv, og folk kommer kjørende hit – også fra nabokommunen for å handle brød. Flere er blitt faste kunder. Det synes vi er stas. Og de som ikke kommer bestiller gjerne via Rekoringen. Der leverte vi 130 brød forrige runde, forklarer hun, og går foran inn døra til kjøkkenet på Persplassen igjen. Der har Kristjan Eliasson satt seg bak pcen for å gjøre administrativt arbeid.
– Hva som er mest populært her? Det er trolig surdeigsbrødet vi har i ovnen nå, sier han og tar ut nok et brett.

Utenfor Grill 76 har to satt seg ned ved et bord med skolebrød og en brus. De myser i solskinnet, prater og spiser.

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Tittelen blir for snau når vi skal forklare hva som foregår på denne gården, idyllisk plassert utenfor Vik i Sømna. Ekteparet som kjøpte dette historierike stedet i 2021 har med seg en unik tankegangs- og funksjonsfusjon. Hun med erfaring fra kulturgård, teater, kunst og utenforskap. Han som forretningsutvikler i offentlig sektor, musiker og kreativ tenker. I sum deler de to stor skapetrang og ønske om å ta vare på gården, miljøet, helse i det som kalles grønn omsorg.

Vil fjerne matsvinn

– Bli med rundt her, sier Leo Sande Gasnier, som vi møter utenfor det lille sagbruket som er på gården.
– Her har vi noe som kalles Freefridge. Det er et kjøleskap som tre ganger i uka fylles med mat fra Coopen på Vik. Her kan de som ønsker forsyne seg med en matbit. De kan komme hit, om så om kvelden, og slipper å hilse på noen, derfor har vi plassert kjøleskapet her – sånn for seg selv, sier han og åpner et skap som i dag inneholder litt frukt og annet grønt.
– Det skal fylles opp i morgen, og vi har regnet ut at vi reduserer matsvinn med 100 kilo i uka – det er 13.7 tonn CO2-ekvivalenter i året, forklarer han.
Vi går videre til minigrisene Tuppen og Lillemor, som kanskje denne dagen får restene i kjøleskapet. Her går ingenting til spille.

Storstue på tunet

Like før fikk vi sett spennende teknikk i sagbruket. Leos bror Tobias var i full gang med en japansk brenneteknikk som impregnerer stokker. Stokkene skal bli del av noe bra.
– Vi holder på og lager en 50 manns lavvo som skal stå midt på tunet vårt. Dette skal bli storstua vår og etter planen skal den være klar i juni, sier Sande Gasnier.
Han står utenfor ei vogn som er plassert inne i sagbruket. Vogna inneholder intet mindre enn et studio og en rekke instrumenter.
– Denne hadde jeg med meg fra Brønnøysund da vi flyttet hit, forklarer han og passerer de 35 ferdige stokkene som skal holde oppe den nye storstua.
– Nei, nå går vi og hilser på ho som er her i det daglige. Ho som leder kulturgården, sier han om kona.

Husdyr og en humlehage

Lene Isolde gir et varmt smil og et godt håndtrykk.
– Stedet her het egentlig Ølsås, men ho som drev her før, ho Berit Bjørnerud, tok vare på humler og andre insekter og laget hage for det – derav navnet. Da var det naturlig for oss å beholde det, for hagen er noe vi bruker mye i innpå-tunet tjenestene vi tilbyr her!
Hun åpner ei dør på driftsbygningen der høns, kylling, and og påfugl (!) bor.
– En av ungene som har vært her på skoleprosjekt foreslo at fuglene måtte få litt mer underholdning enn bare å løpe på halmen. Da kom vi opp med ideen om å bruke en gammel sprinkelseng til noe nytt. Den ble til en huske for hønsene. Der trives de godt. Neste prosjekt er en liten «fornøyelsespark» for fuglene utendørs her. Vi får se hvordan det blir seende ut, sier hun og viser vei inn til sauene. Vi passerer flotte, fargesterke veggmalerier – ei blid sol skinner – små rosa figurer har personlighet.
– Malingen er også skoleprosjekt, og viser litt av det vi står for: Stedet er for alle og vi ønsker at det skal vises at folk er velkomne.

Leier ut rom

De som teller alt i kroner og øre vil på dette tidspunktet kunne finne på å spørre hva inntektene på stedet er – om besøkende som får oppleve dyr, hage og stemning må betale høy pris for å komme innom.
– Vi jobber donasjonsbasert når det gjelder å besøke dyrene, forklarer ekteparet, som enkelt og greit har hengt opp plakat utenfor fuglehuset der selv en QR-kode kan vise vei til enkel donasjon. Vi forstår også at det er en rekke gårdsrelaterte føtter å stå på her, som utleie av fjøs med kyr, salg av ved og plank, terapimassasje og utleie av rom.
Den gamle amtmannsgården på tunet ble flyttet fra Vik i 1850 – og er renovert for bruk til så mye – fra bed&breakfast til øving for Leo og musikervenner.

Nytt tilbud

– Det som er helt nytt her hos oss er at vi denne uken har startet opp med Trygg- nær – kjent i samarbeid med Helsedirektoratet, Inn på Tunet Trøndelag SA og Skravlekopp. Det er et lavterskeltilbud der jeg drar innom Sømna Frivilligsentral SA og henter folk. I lag tar vi en kaffekopp, prater og spiser vafler. Jeg har aldri ønsket å være influencer – heller vaffelencer – ler Lene Isolde, som tidligere lot sin kreative side vises på utsiden – med store «dreads» og fargesterke klær.
– På Frosta drev jeg kulturgård som var dedikert utenforskap – de som er og kjenner seg annerledes. Jeg lærte noe viktig av Leo da vi møttes: Han påpekte at å bare åpne opp for de som er «utenfor» stenger ute de «normale», og det viser seg, folk er ikke alltid A4 selv om de ser sånn ut. Mange kjenner på ensomhet og følelsen av å ikke høre til. De har også en plass her, sier hun.

Vil lære

At stedet har noe spesielt med seg har vi allerede fått høre om; og det fra en kroat som jobber blant annet for BBC og tv-stasjon i Kroatia. Han roste opplevelsen han fikk som overnattende og opplever av Humlehagen kulturgård og beskrev ekteparet som velgjørere på et lite sted. At ekteparet er gjestfrie får folk oppleve, for tidligere denne dagen kom en ukrainsk familie forbi. De ble møtt med prat, kaffekopp litt skuffkafe og en gåtur på tunet.
– Tenk, den ene var agronom og jeg har masse å lære, så det var fint å kunne spørre og dele. Visjonen vår er å skape en plass der folk kan være seg sjøl. Der de kan slappe av og få påfyll. Og så er det veldig artig hvis de kommer tilbake og lærer oss noe, sier Lene Isolde.

Dyra på gården

Vi går ut fra sauebingen, der lille Shaun kom til verden for noen dager siden. Krusedulla er ikke begeistret for at den lille skjønne brekeren får all oppmerksomheten, så hun dulter godt i siden på matmor.
– Ja, vi har mange dyr på gården, som valper, esler, hester og høns. Eslene kom hit etter en telefon om vi hadde plass til dem og den grå kyllingen der borte ble donert over en prat på Coopen, men per nå tar vi ikke imot flere. Jeg har mer enn en gang måttet vente til Leo var i riktig godt humør og si; Kjære – vi får noen flere på gården, ler hun.

Fra Ølsås til Humlehagen

Vi kikker i humlehagen. To barn leker. Ei klatrer raskt opp i et tre og den minste vil se under steinhellene hva som finnes av smått liv der. En fet, svart bille kikker opp og den lille hyler av begeistring.
– Jeg synes dette er interessant. Å jobbe i offentlig sektor innen forretningsutvikling kombinert med dette kan gi både sosial og økologisk bærekraft. Det var sterkt å ta over en gård som har vært her i flere hundre år. Her passerte de som var på tur på kirka på Vik, fra Bindal og fra Ursfjorden. Her sa han Arnold at ingen skulle møte stengte dører og her fikk folk seg et glass øl, derav det tidligere navnet; Ølsås.
Og alt starter med en selv. Vi tenker ikke å ta vare på gården for neste år, men vi tenker åtte generasjoner fremover. Men vi lever vanlige liv, vi har ikke noe alternativt levesett, sier Leo Sande Gasnier, som ved inngangen av praten innrømmet at det var kjekt med påske, for da ble mye gjort på gården.
– He, he, det var godt å komme tilbake på jobb i Digitaliseringsdirektoratet – for en dag. Så ble jeg rastløs og ville gjerne fortsette arbeidet med å lage lavvo, sier han.

På tvers av generasjoner

Lene Isolde ber barna om å jage hønsene tilbake i huset sitt, for nå er det tid for middag.
– Vi ønsker å rette oss opp mot familier, ha et tilbud på tvers av generasjoner. Hit kan du komme i dress og kjeledress. Skal vi redde verden, ønsker vi å gjøre det med en vaffel i gangen, for gode samtaler starter med å si noe. Og å være i lag, sier hun.

Påfuglen Fønix spankulerer videre på tunet. Han har en crush på anda og prøver å nærme seg med sjarmerende skritt.
Lyden av vårfugler høres bak hovedhuset.
En svale flyr over.

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

For 15 gang er hun den som leder an i det næringslivsfeirende og næringslivinkluderende arbeidet som den 25. mai munner ut i en konferanse med slagordene «Satsing, store ideer, suksess og samarbeid».
– Ramtindkonferansen oppsto som en protest mot sutring, nedsnakking og det som nå er et ord i tiden; krenking! For å lykkes må vi må snakke opp! Vi må snakke fram! Vi har så mye bra vi kan løfte frem i regionen vår, og Ramtindkonferansen setter spotlighten på det gode. Folk vet ikke om alt det bra vi har her, men dette er et sted å vise det frem! Og skal vi få folk til å få lyst til å flytte hit og jobbe her må vi vise det positive vi holder på med, sier Inger-Gunn Sande.

Flere vil være med

Hun har grunn til å slå på den verbale stortromma, for hver gang konferansen har vært holdt, har det vært fulle hus. Så det er tydelig at næringslivet og andre har lyst til å være del av en positivitetsboost – om så for en dag – som munner ut i prisutdeling og sosialt treff, i år på Goma.
– Det er spesielt artig at vi i år fikk mange henvendelser fra folk som ville stå på scenen – det har vi ikke vært vant med. Er det noe jeg ønsker meg, er det flere som vil vise bra ting de gjør. Jeg er veldig fornøyd over at vi dermed kunne få god spredning geografisk, kjønn og alder – og at det er de gode historiene styrer «Den lokale suksesstimen», sier hun om den faste delen av programmet der deltakerne i år kan bedre kjent med Stetind Entreprenør, Stavsmarken Gård og Havida.

Dyktige ungdommer – og dyktige voksne

Men først skal vi få møte konferansierene Mona Grudt og Marvin Wiseth, som ifølge Sande jobber i tospann.
– Noen i styringsgruppa vår opplevde de to i Trondheim nylig. Gled dere! De har mye mer å fare med enn skjønnhet og politikerkunnskap, sier Sande, som er spesielt stolt av å ha med seg ungdommene som kaller seg Generasjon Z fra QiT UB.
– Det er en gruppe prisvinnende elever fra Brønnøysund videregående skole: De er født digitale- og skal gi tips til næringsdrivende som ikke kjenner like godt til alle mulighetene som finnes, sier Sande og legger til: – Tenk at vi fikk med oss gutta fra Bodø Glimt. Det er et scoop: De har en suksesshistorie å dele – og har også gode tips å gi oss alle, sier hun.

Håper på deltakerrekord

Andre bedrifter som skal presentere seg på scenen er Gigante Havbruk, Brønnøysundregistrene og Vega Havhotell, og som alltid blir det musikalske innslag.
– Vi har hatt fulle hus når vi har hatt lokaler som har tatt 120 deltakere – og det hårete målet i år er å fylle opp auditoriet i Brønnøysundregistrene, som rommer 200. Det kan hende vi gjør, for næringslivet er flinke til å melde seg på, sier hun.
Og forklarer at kommunene etter hvert er kommet med.
– Og ulike aktører fra midtre del av Norge. Styringsgruppa og jeg gleder oss noe veldig til å presentere årets konferanse, sier Inger-Gunn Sande.

Vi går ut fra den lokale kafeen vi har tatt en prat i for å ta et foto med kjent silhuett av et bygg i bakrunnen.
Johoooo, vi gleder oss! Det blir overraskelser underveis i konferansen, men de røper vi ikke nå!

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Flere dager på rad tar vi gåturer langs havet i Brønnøysund. Vi er på det som før var veldig travel kai i Sørbyen. Vi besøker gjestehavna der vi ser spor av alt fra lek på havet til cabincruiser som ser ut til å høre hjemme i Oslo. Over alt møter vi folk som hilser og smiler, selv de vi aldri har møtt før.
– Det er en koselig liten plass dette her, sier en dame som kanskje hører hjemme i båten vi nettopp passerte.
– Oi, i dag var det jammen stille på havet, se de to påskegule båtene som ligger her, sier en jente om båtene som har tronet i havna hele påsken.

Båtene ved kai

Vi finner to blide karer som tar seg en liten pause i arbeidet – for selv om havbruksnæringen har ferie, er det ikke rolig om bord i verken Taupo eller Taupiri – som båtene fra Rogaland heter.
– Vi venter på å hente last, og da ble vi her i Brønnøysund, forklarer Johannes Hemnes, som er mannskap på det vi finner ut er en prosessbåt; det betyr en båt som henter laks; prosesserer og kjøler ned laksen, så transporterer den dit den skal.  (Vi fant mer om båttypen her: Taupiri (09/2019) | Maritimt Magasin )

Side om side

I solvarmen finner vi også Nevyan Dimitrov, som får seg en pause en stakket stund. Han forklarer at de to båtene, som nå ligger side om side,  oftest er på ulike områder: Den ene frakter laks i Trøndelag, den andre går gjerne helt nord til Bodø.
– Hva vi holder på med nå i påsken? Mye forefallende arbeid. Litt maling og flikking. Det er nok å gjøre på en båt, sier han.

Rekreasjon ved kai

Vi går videre og møter noen som må ha funnet åpen kiosk, eller bensinstasjon noe sted, for de bærer på softis.
– Se alle de som står og fisker. Lurer på om de får noe, kommenterer en forbipasserende om de som står med fiskestang i gjestehavna.
Like etterpå får han svar, for noe som spreller godt blir hentet opp fra sundet.
Så kastes snøret ut igjen.

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Vi er på Syltern gård i Brønnøy, der driver av Hjertebua; Ann-Kristin Johansen igjen har fylt den lille gårdsbutikken med alt fra kjøkkengerad til ulike typer småskalaproduserte varer.

Noe til kaffen

Men tilbake til Oddbjørn Larsen, som hadde funnet bakevarer besøkende gjerne måtte forsyne seg av til kaffe og saft som var satt frem.
– Da vi dro hit fikk jeg forståelsen av at ho e bor i lag med bare skulle ha noe småtteri, men da ho hentet seg en kurv til å ha varer i, skjønte jeg at det bare var å gå ut og slappe av med en kopp kaffe, lo Larsen, og gikk i vårsola som var særlig fin denne dagen.

Vårstemning

Vi ser noen beundre kunst til salgs på veggene, andre vet nøyaktig hva de skal ha og går i kjøleskapet og henter seg hjortekjøtt for en bedre middag i påsken. For om vi hører kjente vårlyder fra sauene ute bak veggen, er vi også på en hjortefarm. Vi møter på driver på gården; Jøran Johansen, som kan bekrefte at hjortekjøttet går unna.
– Innimellom blir etterspørselen så stor at vi ikke klarer å produsere nok, men i dag er det å velge mellom sier han.

Noe nytt laget lokalt

Ei dame tar ned en vare vi ikke har sett før: En pyntegjenstand med lys vi tror må ha reist lang vei for å komme til Brønnøy.
– Nei, det der er laget lokalt; min trofaste medhjelper Inger Eid står bak dem, sier Ann-Kristin Johansen, og vi spør Eid hvor hun har hentet inspirasjonen.
– Det er nok på internettet, sier hun og viser noen flere med kunstmotiver vi kjenner igjen. Køen er ennå lang, så Eid går tilbake og hjelper nok en kunde som har handlet påskegule kopper.
– Vi har åpent bare en dag i påsken, og vil som før ha åpent her innimellom. Vi når folk via Facebook, forklarer Ann-Kristin Johansen og ønsker velkommen tilbake.

Ute er det pyntet til påske og lyden av blid prat høres.

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Det sier eier og driver Hanne Arntzen, som akkurat er ferdig med et videointervju om hvordan det er å drive bedrift på handelssted fra 1792 i Vevelstad i Nordland. Dette intervjuet og mere til kan denne fredagen bli sendt live på den nasjonale fjernsynskanalen i landet fotografen og syklisten er fra; Kroatia.
– Jeg benyttet anledningen til å etterlyse kokk og servitører for sommersesongen. Det hadde vært flott å få på plass hjelp til den eksplosive og korte sesongen vi har her, sier Arntzen, og går for å regulere temperaturen på kaffemaskinen, som snart skal bli filmet og fotografert fra alle vinkler.

Syklet verden rundt på el-sykkel

Gjesten heter Hrvoje Jurić og er på sin tredje norgestur til Nordkapp. Han har forsert mer enn 2000 kilometer, gjennom snøstormer og nærkontakt med trailere langs veien.
– I en vindrosse holdt det på å være slutten for meg, for en sjåfør så meg ikke, men vi klarte oss, sier han.
– Vi?
– Jeg har med to følgesvenner som akkurat nå sover: Ena og Max, de to border colliene mine, som alltid er med meg på tur.
Denne ekstremturen lar seg gjøre fordi Jurić er tester for sykkelmerket Giant – de sågar spesiallaget sykkel for ham da han forserte 29 000 kilometer jorda rundt – med start via Sibir og hele landsbyen hjemme i feiringen da han kom tilbake.
– Det lille stedet jeg kommer fra er fint – der dyrker vi vin og produserer pølser. Men jeg har ikke så veldig mye tid til å være der akkurat nå, ler kroaten – som faktisk har solgt huset sitt for å forfølge drømmen: Å sykle og oppleve verden – samtidig som han lager journalistiske saker og skriver bøker.

Viser frem handelsstedet

Hanne Arntzen kan altså få skjermtid på kroatisk fjernsyn, men hun kan også havne i en BBC-sending, for gjestens ekstremsykkeltur til Nordkapp i disse dager får oppmerksomhet også fra fjernsynsgiganten på de britiske øyer.
– Det er artig å høre hvordan folk reagerer på at Hrvoje Jurić sykler i ekstremvinteren – han har jo opplevd flere og tyve grader minus. BBC har sett film og bilder fra ham og lurte på hva teamet som følger ham heter. Det er bare Hrvoje selv, sier Arntzen.
– Ja, jeg plasserer kamera og sykler forbi. Enkelte ganger blir det 6-7 ganger for å få et bilde som fungerer, ler Jurić og følger med Arntzen bort til kaffebrenneren som bærer navnet Giesen.
– Ja, nå brennes påskekaffen. Dette er bønner fra Peru, fra et økologisk bærekraftig sted der små gårder i samarbeid lager kaffe, forklarer hun.

Intervju på Vik i Sømna

Hrvoje Jurić  kommer fra en liten landsby kalt Vrbika i Kroatia. Familien håpet visstnok at han skulle bli økonom, men en dag lånte han brorens sykkel og tok av gårde. Frihetsfølelsen skulle bestemme hva han skulle gjøre resten av livet, for som han sier: Jeg har valgt bort familie, for livsstilen med å bo i teltbil og reise verden rundt er ikke forenelig med noen som må vente hjemme.
– Men flere ganger i uka har jeg kontakt med broren min og hans sønner hjemme i landsbyen. De er hyggelig selskap på turen – for det kan bli veldig ensomt. Samtidig er det å møte folk hele vitsen med opplevelsen. Uansett hvor jeg drar finnes det folk med en historie – og den deler jeg. Nå er jeg på tur til Vik i Sømna kommune, der jeg skal intervjue et ektepar som hjelper rusmisbrukere og andre som har behov for støtte, sier mannen som har vært reisende fulltid siden 2011.
– Jeg opplevde at begge foreldrene mine gikk bort, kun like over 50 år gamle. Det var en stor sorg, og faren min mistet vi like før jeg skulle til Norge første gang. Det skulle vise seg at turen var god terapi. Å sykle etapper ga meg tid til å tenke i en atmosfære jeg liker. Her i Norge føler jeg meg bra, forklarer han.

Musikk i reiselivsører

Rundt 35 dager brukte han på turen til Nordkapp, og planene videre er å jobbe med en dokumentarfilm sammen med en kompis – og han tenker å gi ut fotobok med mye stoff fra Kroatia og Norge.
– Det er musikk i våre ører at du viser frem Helgeland i Kroatia – og kanskje for BBC! Vi håper på enda mer besøk i årene fremover, sier Hanne Arntzen, som nå er ferdig med å vise kaffebrenneprosessen. Hun har tatt gjesten gjennom temperaturmålinger – sjekk av bønner og ikke minst selve brenningen som gir dunst av kaffeduft som siver gjennom hele rommet og Forvik.
– Etter dette skal jeg planlegge neste tur, som også blir på elsykkel og til Island. Det ser jeg veldig frem til, sier Hrvoje Jurić og føyer til:
– Har kanskje midtinorge.no lyst til å låne noen bilder fra turen jeg har vært på nå? Jeg bruker å dele!

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Sammen med Torstein Moe står han på eiersiden i Stærsk, men i det daglige har Ingebrigtsen knyttet til seg noen skikkelige treningstøffinger med kompetanse i ulike retninger.
– Jeg er så heldig å ha med meg Tonje Høvik Høyland (på foto med Ingebrigtsen over) og Nora Skille Hestnes, de står for gruppetimer og instruksjon, sier den helt ferske bedriftseieren.

Fra finans til fitness

Han rakk knapt å komme i 20-årene før han fikk tittelen daglig leder.
– Jeg var i Oslo for å studere finans da denne muligheten åpnet seg. En større kjede skulle inn i dette store bygget som før rommet et salgslag. Den store kjeden trakk seg, så da jeg fikk muligheten fant jeg en forretningspartner og startet opp. Nå finner du i samme bygg en bowlinghall, et lekeland og altså mulighetene for å trene med vekter, sykle, løpe eller være med på en av 11 ulike gruppetimer med trening, oppsummerer Ingebrigtsen.

Stemning og samhold

Vi tar en liten runde i første etasje der du fra det rommelige grupperommet kan skue ut på noen som trener. Denne dagen er det helt unge gutter og et par mer voksne fyrer som har skikkelig dreis på alt fra beinpress til å tune tricepsen.
– Vi har allerede fått mange medlemmer, fra de helt unge til grupper av godt voksne. Noen som kommer fast allerede er to par som er naboer. De trener sammen fire ganger i uka. Der er stemningen på topp, sier Høvik Høyland, som står for mange av gruppetimene innen styrke og dans. Vi passerer en rekke av tredemøller – som akkurat denne dagen skal brukes av ei gruppe fra en lokal bedrift.
– Når de har fått på seg treningsklærne og joggeskoene setter vi opp musikken «og herja tulling», ler Høvik Høyland.

– Hva heter timen sa du?

For dialekt og moro med navn og uttrykk kan du finne flere plasser på dette treningssenteret: Navnet «Stærsk» er lokal dialekt for «sterk» og treningstimer har gjerne navn som «svingom» eller «rabalder».
– Mest moro har vi nok hatt det med treningsgruppa som kalles for «kjappis», der har det kommet noen festlige responser inn. Men vi tar ikke oss selv så høytidelig. Her handler det om, lavterskel, god stemning, å være aktive og å ha det gøy, sier hun.

Komfortsone – hva er det?

Og legger til;
– Det er særlig artig når sjefen sjøl Konrad tester ut timene. Her om dagen var det han og en flokk damer på stepping, ler Tonje Høvik Høyland.
– Jo, jo, jeg må jo teste ut de ulike timene. Og så er det bare kjekt å gå utenfor komfortsonen, responderer den nye bedriftseieren, som slettes ikke er ukjent med treningssentre via aktive foreldre.
– Jeg har vokst opp med treningssentre og engasjerte trimmere, så dette var en naturlig vei å slå inn på, sier han.

Møteplass – og håp om støtte til å skape mer

Vi går i andre etasje, der en del andre apparater er plassert, der det er slående utsikt mot Torghatten og der et lite sofahjørne gir mulighet for å slå av en prat.
– Jo, vi håper jo at dette skal bli en møteplass. Vi er i startgropa og har mange planer. Vi har søkt næringsfondet i kommunen om midler. Får vi full tildeling, skal vi blant annet utvikle ernæringstilbudet. Tonje er nemlig ernæringsveileder, og det er det mange som etterspør, forklarer han.
– Vi må jo ta med at Nora er lektor i kroppsfag, og hun har i likhet med meg blant annet løpetimer, supplerer Høvik Høyland.

Vekker kropp og sinn

Med i teamet er også Tonjes søster Marianne Høvik Torgnes.
–  Hun er instruktør innen mindfullnes og kombinerer dette med yoga-inspirerte timer. Disse timene er tilrettelagt for å vekke kropp og sinn – og å oppleve hvilepuls. Med alt det andre som skjer her, skal vi legge til rette for både helse og glede. Jeg opplever allerede at folk har mestring og at de kommer tilbake. Det er mulighet for prøvetimer her og det er mulig å trene her i korte perioder, eller binde seg for lengre tid, tilføyer hun.

Takknemlig gründer

Vi merker oss nymalte vegger, fine grønnplanter, og pent snekrete skillevegger. Det ser ut som at huseier Ronny Brekk har sendt inn stort team for å gjøre i stand senteret.
– Jeg er utrolig glad for at Ronny Brekk våget å satse på en 21 åring som meg. Her er det håndverkere som har stått på som bare det, sier Ingebrigtsen, som selv har bidratt med snekring og maling.
– He, he, du skulle ha sett hvordan det så ut her en uke før åpning i februar. Da var Tonje litt stressa, tilføyer han.

– Kom og hent meg!

Han får en kompis innom, som er klar for å trene. Han hilser blidt og gjør seg klar for ei økt.
Tonje Høvik Høyland får avsluttende spørsmål om hun allerede har noen gladhistorier å dele fra de som trener på senteret.
– En kar sa til meg i går: » No har e rukket å trene her i fire uker. No har e ikke vondt i ryggen noe mer! Hvis e slutta må du kom og hent meg!»   Det er utrolig kjekt å høre, for vi alle har bare en kropp vi er nødt til å ta vare på – og det er overraskende lite som skal til for å være aktiv og sørge for at den har det bra, sier hun.

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

For fire år siden ønsket Ruben Johansen å finne seg en enebolig og valgte å flytte fra Brønnøy til Sømna, der prisnivået er noe lavere enn i nærmeste lille by; Brønnøysund.
– Siden jeg er håndverker var det naturlig å kjøpe bolig som har behov for noe renovering, og jeg rakk å komme et stykke i gang før omstendigheter krever at jeg flytter tilbake til Brønnøysund. Jeg bodde her i drøye tre år og har trivdes godt, sier han om tiden i boligen som er knyttet til polfareren Paul Knutsen. Knutsen var med Otto Sverdrup og Roald Amundsen på henholdsvis redningstokt og ekspedisjon på «Maud» i 1918.
– Litt av den drøye tre mål store tomta ligger opp mot den lille parken viet Knutsens minne, men parken er ikke til hinder for å utnytte hele tomta, som ligger midt ved butikk og skole i tettstedet Berg, forklarer han.

Håper på feriefarere

Ruben Johansen har blitt vant å presentere huset og omgivelsene rundt, for huset har vært til salgs i ett år.
– Det skulle ikke bli enkelt å få solgt huset, men jeg har interessenter, og jeg har også tro på at dette huset kan være av interesse for flere typer aktører. Ikke minst kan det være fint som feriebolig, for her er det veldig stor kjeller. Den var faktisk fylt av kajakker da jeg kjøpte her, så jeg kan garantere at det er rom nok for de som trenger boltreplass for hobbyer, ler han og får selvsagt lov til å komme med noen superlativer om området rundt Berg.
– Dette stedet er like ved havet, det er få minutter til skiløypene i Kvervet og små fjelltopper er det på alle kanter. Kort sagt, dette området har helårs aktiviteter, også for de aktive, sier han.

Renovering må til

Så er Johansen ærlig om at huset har sine uoppfylte behov for fornying.
– Det elektriske må skiftes ut og flere rom har godt av en renovering, men vi har levd greit med kjøkken og bad som ikke er av aller siste tidsepoke. Megleren jeg bruker; Rede; har hatt inne flere på visning, men om prisen er overkommelig for selv enslige med barn, har så langt ikke noen ønsket å ta på seg renoveringen som gjør huset tidsriktig. Jeg håper det dukker opp noen som ser det enorme potensialet som er her. Det er ikke alltid enkelt å få ta i tre mål store eiendommer midt i et tettsted, sier han og reflekterer rundt hva eiendomsutviklere kunne fått til på en slik tomt.
– Men drømmen er at en eller annen person eller familie kjøper eiendommen, eller at noen som har lyst til å feriere her finner sitt sommerparadis, sier Johansen, før han lemper ei flytteeske ut via kjøkkeninngangen.

Riktig tid og tålmodighet

En liten tur innom eiendomsmegler Kristoffer Bjørnvik i Rede avdeling Brønnøysund bekrefter at markedet er som det bruker å være – selv ett år etter at det kom nye regler om selgers og kjøpers ansvar ved boligsalg i Norge.
– Markedet isolert sett er ganske bra og så må man huske på at det er små marked vi snakker om. For mange handler det om flaks og timing for å få solgt boligen til den ønskede prisen. Det er enkelte ganger behov for å ha et lengre tidsperspektiv for salg, forklarer han.
En kikk på finn.no viser at det fra Steinkjer til Mo i Rana er under 500 boliger til salgs i mars 2023, 54 til salgs i Brønnøy og åtte til salgs i Sømna. Ifølge Bjørnvik bruker de aller fleste meglerne denne aktøren for å vise frem boliger.

Unike steder – unike opplevelser

Men enkelte ganger står kjøperne i kø når en eiendom kommer for salg.
– Jo, det er kjekt å se at selger raskt får gjort unna salget, men for min del er de aller artigste oppdragene de som er på spesielle steder: Som da en eiendom ble solgt i Hysværøyene i Vega – et sted hvor det kreves en god båttur før man er fremme. Det er også noe spennende som kommer til salgs her snart, men det kan jeg ikke si noe mer om nå, sier megler Bjørnvik, som i disse dager avslutter et salg.
– Det har vært budrunde i dag på et hus som ble lagt ut i desember. Det ser ut til at det blir en bra pris, sier han.

Nye regler ett år etter

Ifølge Bjørnvik takler både selgere og kjøpere godt reglene som kom i januar 2022 om ansvar ved boligsalg.
– Det er mer dokumentasjon enn før og kort sagt skal dette gjøre kjøpet og salget tryggere for alle parter. I dag må selger dokumentere tilstanden til boligen bedre enn før og det kreves at kjøper har satt seg inn i dokumentasjonen kalt tilstandsrapport, utdyper han.
I det vi forlater lokalene til Rede, som holder til i Havnesenteret i Brønnøysund, gir Bjørnvik ros til fellesskapet i senteret.
– Her er det mye trivelige folk. Jeg trives kjempebra her, sier han.

Ventetid mot sommer

Utenfor boligen som skal selges på Berg i Sømna plasserer Ruben Johansen flyttekasser på bilhengeren. Han koster bort litt snø av døra før han setter seg inn i bilen.
– Jeg håper på salg snart, men det går fint å vente. Det viktigste er at noen ser mon i dette!

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534