Leder i Brønnøy kameraklubb Nomi Kristoffersen hadde med seg Olav Søla, Lars Reidar Persson og Harald Warholm i juryen i det som skulle være en påskekonkurranse, men som trakk ut i tid – så vi fikk med oss noen flere bidragsytere.

Bilder er vurdert

Tre bilder ble valgt ut og oversendt kameraklubben, som har gjort en solid jobb med å bedømme bildene.
– Vi har vurdert bildene og ga poeng med begrunnelse, opplyser Kristoffersen.

Tredjeplass til stilig actionfoto

Juryen synes dette er et flott actionbilde knipset i et avgjørende øyeblikk. Fotograf er Hans Olav Elsebo fra Brønnøysund.
– Vi ser mye fin dramatikk i bildet og liker at det er rufsete sjø og fin dramatikk i skyene. Bildet er litt tett beskåret, for vi vil gjerne se hele Torghatten og «gi mer luft» til helikopteret. Bildet minner oss på hvor viktig det er med sikkerheten når vi ferdes på havet og i fjellet, sier Kristoffersen.

Andreplass for havidyll i sundet

Her melder juryen at det er fin stemning i Brønnøysundet, med både hurtigruta og glimt av brua over sundet. Fotograf er Gunn-Rita Mosheim fra Brønnøysund, som flere ganger har vunnet våre fotokonkurranser.
– Vi liker speilingen av lysene fra Hurtigruten i det speilblanke vannet. Det er fine farger i blåtimen, blått mot varmt oransje. Vi synes det er ett pluss at fotografen selv er på sjøen i kajakk, sier hun.
Samtidig er bildet sidetungt og den delen av kajakken man ser skulle vært på høyre side av bildet, både for balansen sin del men også for å ikke forstyrre speilingen fra hurtigruta.
– En beskjæring på høyresiden ville ha gitt mer balanse i bildet, sier hun om bildet som altså fikk andreplass.

Førsteplass til mennesker i vårsol

Dette er et bilde som viser for en vakker kystlinje vi bor ved og juryen mener det er fine linjer i bildet.
– Det er fin innramming med småfuruene på hver side i forgrunnen. Vi synes at å ha  med mennesker i bilder er flott, sier juryleder Kristoffersen.
Hun legger til at bildet er midtstilt.
– Men i dette tilfellet gjør det ingenting, for vi opplever at det er en balansert komposisjon som skaper ro i bildet, sier hun.
Sola er rett over personene.
– Og at de står som silhuetter mot lysstripa i havet «gjør hele bildet», tilføyer hun og kårer Lisbeth Margrethe Borgen fra Bindal som vinner.

Premie

Vinneren får ti Flax-lodd for innsatsen, og vi sender ut to lodd til nummer to og tre i konkurransen. Gratulerer og måtte dere skrape dere frem til en stor premie!

Tekst: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Hun ble lagt merke til av mange i sommer, da Arctic Race sykkeltråkket seg i superfart forbi bakker og svinger mot Velfjord i Brønnøy. Ved veien var en blidspent dame, som hadde rigget klar en skikkelig avslapningsbonanza for sykkelgeneral Dag Otto Lauritzen: En rosa jernseng med myke puter – som han med bredt smil fikk teste.

Stemningsskaper

Det kanskje ikke alle vet er at samme dame sørger for stemning hele året. Selv i påsken, når snøkantene når godt opp i været, har Bjørg Langfjord sørget for pynt, stas og humor: Ved veien til Langfjord henger en godt faststripsa påskekylling av tøytypen ved veien, og store påskeegg i pen papp ønsker en god høytid.

Påskepyntet utendørs

Hun ler godt når vi palmesøndag har tråklet oss ned glatte bakker og priset at vi kjører skikkelig villmarksbil med nok dekk og krefter til å få oss opp igjen.
– Å ja, dere så skiltet ved veien… og kom ned hit og fikk se påskepynten ved bokbua? Ja, dere er ikke de første som har tatt turen ned hit i dag, for ei lita stund siden sto det en bil der over lengre tid, kanskje de fant stemninga de også, undrer hun.

Fikk ei bokbu

Mest sannsynlig sto de andre gjestene på stedet og fotograferte, leste skilt og lo, og kanskje gjorde de som oss; fant krim å lese i. For slagferdige oppfordringer er å se blant gulkledte menneskestore dukker med kyllinglue (!). Og i midten stoler man kan sitte i – selv under tak, og lese i ei bok.
– Denne bokbua skulle skrotes for noen år siden, og jeg fikk nyss i det og lurte på om den ikke kunne få leve videre her. Det gjør den, og i løpet av sommeren er det bra med folk som tar turen innom for å kjøpe seg lesestoff for en billig penge, sier hun om donerte bøker, som igjen går til blomster og pynt langs veien sommertid.

Et rom med utsikt

Men tilbake til påskestemninga, for i det vi trodde Bjørg Langfjord hadde brukt all påskepynten utendørs, skulle vi få se noe ganske annet.
– Kom og se utestua vår, sier hun gjestfritt, og viser ei hyggelig, skikkelig påskepyntet sted der det går an å sitte på myke skinn og ta inn stemninga vi ser: Snøkledte fjell og blå, blå himmel – med et sollys som gir bud om sommer.
– Men, vil dere ikke ha kaffe, spør hun, og går foran inn i et hus der vi skal lære at godstemningen bor: For snart ryker det av koppene, et nylaget «påsketre» er å skue, sammen med nye, gamle, myke, gøye, ulike påskeremedier av ulike typer.
– Jeg har funnet mye på bruktmarkeder, og jeg synes jo det er artig å pynte og lage stemning!

Satte Langfjord på kartet

Kaffepraten går om påskepynt, om livet og så om isfiske.
– Det er faktisk 45 centimeter is her borte i bukta, så det var nesten ikke å få boret til å fiske. Men nå er en kjenning i sving, så jeg håper det blir ferskfisk til kvelds, sier hun og ler igjen når vi spør om den rosa jernsenga er gjemt og glemt etter tv-stuntet.
– Det var en artig greie, å sette Langfjord på kartet. Jeg fikk mange artige kommentarer etter det der. Senga den skal bli pynt til sommeren den, sier hun og forklarer at den skal få stå ved veien og få plass ved elleville elgskilt, fine blomstertablå og andre overraskelser bak hver en sving.

Påskebesøk

Vi ser plutselig en smilende dame komme rundt hjørnet, forbi kjøkkenvinduet og mot døra inn til det lune huset.
– Nei, nå står ikke verden til påske! Mer besøk!, sier Bjørg Langfjord. Og reiser seg for å fikse mer kaffe.

Tekst: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
Foto: Olav Søla og Hege Sæthre

Ti Flax-lodd er premien til deg som tar det beste bildet fra vårt distrikt i påsken 2023. Det du må gjøre for å være med i konkurransen, er å dele bildet ditt med midtinorge.no sine lesere via Instagram eller e-post.

Vi spurte leder Nomi Kristoffersen i Brønnøy kameraklubb, om de kunne tenke seg å stemme frem det beste bildet.
– Det skal nok la seg ordne, sa den fotokyndige klubblederen, så i slutten av april vil vi kunne fortelle hvem vinneren er.

Delta via Instagram,
merk med #midtinorge, eller send en e-post med foto til post@midtinorge.no.
Frist for å delta er 20. april og vinner blir valgt kort tid etterpå.

Tips gjerne andre som er glade i å ta bilder om konkurransen!

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Det er kraftfulle navn på menyen når vi skal prøve kjøttretter på spisestedet Otaku Diner i Brønnøysund.
– Tomahawk og Djengis Khan, dette kan bli bra, sier Janne Lise Åsvang Karlsen, som er midtinorge.no sin faste mattester.

Det er oktober når vi tester menyen som har mange islett av humor og informasjon. Allerede når vi kommer tuslende i den innendørs Havnegata, mer presist i kjøpesenteret i sentrum, begynner vi å diskutere hyggelige opplevelser her. Som den gangen vi kom inn hit og det hang en grevling i taket.
– Det der er selvsagt bare midlertidig, elektrikere fikser lys, fikk vi dag vite.
– Jeg liker godt når folk som driver steder ikke er redde for å by på seg selv og sin humor, sier jeg. Vi slår oss ned på en rolig plass og ser på menyen.  «Oh, shit, pommet frites», står det.
– Ja, her er noen inspirert av friske kokker i lauget, sier Åsvang Karlsen, som selv er kokk i det daglige, og som gir ærlige tilbakemeldinger på maten.

Djengis Khan ?

Vi får vite at det er tomt for biffretten tomahawk, så da går vi fra det som minner oss om det amerikanske kontinentet til en mer brutal del av historien.
– Her står det Genghis Khan, på norsk skriver vi vel Djengis Khan om den mongolske herskeren, undrer underskrevne og får påpakning om at det ikke er menyteksten eller historiekunnskaper vi skal teste, men maten. Og her er det faktisk flere biffretter og kjøttretter å velge mellom.
– Jeg går for lammet, sier Åsvang Karlsen.
–  Da går jeg for en rib eye, sier jeg om det som på norsk (hm) ofte omtales som entrecote. Altså en ribbebiff fra okse.

Biff og grønnsaker

En vennlig servitør sørger for drikke og bekrefter at biffrettene kun kommer med enkelt tilbehør: Stekte grønnsaker!
– Som skikkelig sulten burde jeg kanskje bestille noe med potet ved siden. Vil det gå å ha filthy fries, spør jeg om kutta- og fritert potet-retten med dressing og gjerne kruttkrydder på toppen. Servitøren mener det kan passe bra, og lar oss sitte igjen for å igjen beundrer stilen det er på restauranten Otaku; en egenkomponert miks i asiatisk retning, godt mikset med kule egenmalte vegger og røffe lamper.

Oppjazza potet

Vi får bugnende fat foran oss, og jeg er glad for at den oppjazza utgaven av pommet frites ble bestilt. Grønnsakene både ser gode ut og smaker godt, men består av litt paprika og vårløk, og en sulten tester utbryter:
– De skal ha for forsøket, minimalistisk anretning, sier hun og nikker anerkjennende når hun smaker.
– Paprikaen var smakfull, den har beholdt sprøheten, god, frisk vårløk, Men vil jo ha mer, sier hun.
Vi smaker på kjøttet og finner ut at stykkene varierer litt – noen er godt stekt andre heller mot rå.
Noe som denne gangen fungerte godt, for kjøttet var smakfullt uansett stekegrad.
– Men jeg vil altså helst ha de mer rå bitene, sier Åsvang Karlsen.

Smårett funker

For denne testeren var det en lettelse at kjøttet ikke var mye saltet. Men siden det ikke sto salt på bordet, var den godt krydrete potetretten helt riktig tilbehør.
– Eller kanskje vi skulle ha gått for den opp-piffa risen. Det skal jeg prøve neste gang, sier jeg og tar nok en bit godt kjøtt.
– Denne filthy friesen, altså poteten, er en perfekt smårett hvis man har lyst på noe kanskje ikke helt hjertefremmende, men veldig, veldig godt, sier Åsvang Karlsen.
Jeg nikker og smaker litt potet, rødløk og ostesausen som er på toppen. Vi diskuterer hvor godt ostesmaken kommer frem i sausen og er enige om at dette konseptet fungerer godt.
– Jeg tenkte ikke en eneste gang på den kjente og beryktede erobreren Djengis Kahn mens jeg spiste, men det bør vel gi bra karakter til måltidet!

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Driver av Otaku  Diner tok kontakt etter at artikkelen var publisert:
– Jeg kan informere om at Genghis Khan er en rett som stammer fra Hokkaido i Japan og som hovedsakelig er lammekjøtt marinert med soyasaus og sake!

Når Kristin Fjellsøy, eier og driver av Dragereiret ber venner om å dele nytt om høstmarked via sosiale medier – så deler venner. På et tidspunkt sto mer enn 100 biler på pop-up parkeringsplasser rundt det som er et tidligere vikingsete, der en og annen brosje kan dukke opp fra jorda. Brukt i de dager man kunne se røyken fra store gryter, som mettet flere hundre vikinger på tokt.

Like mange mettet Fjellsøy, som var svært glad over at så mange tok turen til det årlige høstmarkedet.
– Jeg laget 25 kilo lapskaus, men det, pølser og så å si alt av kakene gikk i løpet av et par timer, sier Fjellsøy, som i like stort tempo solgte alt fra hjemmebakte brød, rabarbrasirup til vanilje med mjødurt.

Hun får nye kunder, som like etterpå tusler opp over marka, forbi leende barn som tester stylter, forbi et par gutter med vikingsverd, dog i plast. De går helt bort til Alf Steinarson, som står og beviser at vikingene godt kunne lage sverd av den solide typen. For selv på noen få minutter, med pumping av luft inn i ei flyttbar smie, kan kullbiter bli glødende 1200 grader.
– Har du lyst til å prøve å smi til denne spikeren her, spør han en gutt som ser spent på glødende kull.
Gutten rekker ut hendene for å få vernebriller, hansker og å få låne en hammer som gjør den nå mykere spikeren om til et flatt lite emne. Plutselig er det ikke vanskelig å se for seg hvordan vikingene for mer enn 1000 år siden gjorde seg klare for ferd, akkurat på dette stedet.

Det er alt annet enn forberedelse til ferd og fangst inne i Dragereiret, her nytes varm kaffe og et tiltygg og Cicilie Wennevik klapper en fornøyd hund, som gjerne vil ned og hilse på alle.
– Kristin gjør en sånn fantastisk jobb med høstmarkedet og Dragereiret. Hun følger hjertet sitt og står på. Dette er helt supert. Jeg blir så glad når jeg får oppleve andres suksess, sier Wennevik som tidligere i år startet Cash Barber i Brønnøysund, og som godt kjenner til hva som må legges ned i arbeidsinnsats for å møte folks forventinger.
– Åh, dette var helt nydelig, sier Mario Ortega Quiroga, han blir lattermildt med på et foto sammen med Remi Karijord, for like utenfor Dragereiret er en trone verdig en høvding.
– Utrolig flott med en sånn dag, jeg har med meg familien hit og vi liker å være ute og oppleve ting i området vi bor i, sier Mario Ortega Quiroga.

Inne på den nye scenen: Ragnarock er det musikk å høre på høstmarkedet, men tonene er mer dvelende og synet som møter oss er mer magisk.
– Dette er min første utstilling og dette er en drøm som er blitt sann for min del: Jeg har alltid hatt slike bilder i hodet, men jeg kunne ikke tegne og male. Men fra i sommer har jeg laget disse via digital art: Da mikser jeg AI – kunstig intelligens med mine egne bilder, og avslutter i verktøyet photoshop. Da Egil på Braks raskt kunne printe ut bildene, ble det utstilling for første gang, sier Laura Torgnesvik fra Brønnøy.

Hun har på kort tid opplevd hele følelsesspennet fra gråt til glad latter, for bildene er så spesielle at de påkaller reaksjoner. Raske reaksjoner.
– En kar kom inn her og fikk sett et av vikingbildene jeg har laget spesielt til dette høstmarkedet; Han bestemte seg med en gang. «Er det ikke solgt, vil jeg kjøpe» sa han. Nå har jeg solgt fire stykker og flere vurderer kjøp. Reaksjonene på blant annet kvinneskikkelsene mine er rørende og jeg er glad for at Kristin overtalte meg til å ha utstilling som viser litt av min verden med nordlys, stjerner og magi. Vi kan vel alle trenge mer magi i livet vårt, sier Laura Torgnesvik.

Ei som også får mange reaksjoner er Bitten Pigato, som har 13 malerier hengt opp ute i skogsstien.
– Vel, ett er solgt og tatt med allerede, og artig er det at flere er i tenkeboksen. Da Kristin foreslo at jeg kunne ha utstilling ute måtte jeg dra hit og se. Jeg ble helt «blown away», særlig over området ved steinene der borte.  Jeg ble så inspirert at jeg fikk gjort ferdig et stort fargesterkt maleri som faktisk har elementer av naturen her i seg, sier kunstneren bosatt på Horn i Brønnøy. Og må svare på spørsmål fra turgåere i hopetall, for det er tydelig at folk både tar en kaffetår, og sørger for å bruke turterrenget rundt.

Smilende kremmere i salgsbodene har tydelig en god dag.
– Ja, jeg begynner å bli tom for det meste, sier Bente Børsheim fra Stavsmarken gård i Vega. Hun hadde med seg alt fra kjøttboller til kjærligheter av klubbetypen, og bekrefter til spørrende kunde at det i høst blir kakedag som i fjor.
– Ja, vi skal snart få til åpen kafe med kakebord, det ser vi frem til, sier Børsheim.
Like fornøyd er Sølvi Volnes i Halsaunets alternative oase.
– Det er en fin dag med mange kunder, sier hun.
Like bortenfor står Siv Heimstad, som blant annet selger skilt og fine små oppbevaringsbokser for opptenningsbrikker.
– Jeg er superfornøyd med dagen. Jeg må hjem og produsere opp mer, ler hun.

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

De ti byggene du finner på tunet i dag skal få etterlengtet tilskudd, for her er alt til nå gjort på gammelmåten.
– Vi har ikke hatt innlagt vann eller tilgang på internett. Det gjør det vanskelig å jobbe herfra på helårsbasis, som vi skal gjøre. Dette er et bygdetun som skal være levende og fra neste høst er planen at vi skal som nå ha åpent hele sommeren, men da også i helgene, sier Sofus Kjeka.

Vi møter ham i full gang med å forbedre noe, for her er det stadig noe som må fikses – eller føyes til.
– Nytt av året er inngangspartiet til Vollastua, sier han og peker mot et rødt hus med gilde, gule tradisjonsblomster ved den nye trammen.
– Her på bygdetunet er det en del å restaurere og holde tilsyn med. Distriktsmuseene har definitivt for lite offentlige og private midler, sier han.

Men nå er endelig planene og avtalene klare for et solid tilskudd på tunet. Lokale entreprenører skal sørge for det nye bygget, som skal romme mye.
– Hoveddelen skal ha utstillinger, det skal bli geopark naturvitenskap og det skal bli kafè hvor folk kan ta seg en pause mens de besøker de ti byggene her på tunet. Det var diskutert om det skulle bli en spasersti ved havet, men vi er blitt enige om å skjerme skjærgården, slik at den får være uberørt. Det blir mulig å gå langs bygningen, men den siste meteren ned til havet skal ikke tilrettelegges, forklarer avdelingslederen.

Han synes det er mye spennende å vise frem i bygningene, og forteller gjerne noe du finner oppe i stabburet, noe det kan være greit å få høre om selv.
– Det jeg synes er stilig her er de ulike byggestilene. Her finner du bolighus fra 1800- tallet, fjøs og naust fra 1900- tallet og små stabbur, sier han og kikker bort på det som kalles brennevinsbua, som i likhet med de andre byggene har sin historie du kan få vite mer om, og dette er bygg som er hentet fra nærområdet.
– Det er faktisk bare ett bygg som kommer fra selve Forvik, de andre er hentet hit eller satt opp, sier han med nikk til naustet som rommer en åttring som var på storhavet i på fiske. Åtte mann håndterte båten, de brukte fire uker opp til Lofoten og var tre måneder på fiske. Det måtte være mange utfordringer både på ferden og under fisket!

Noe som merkes godt på dette tunet er at kvinnehistorie er viet godt med plass, og da tenker vi ikke bare på miljøutstillingene som viser kjøkken med kjøkkenutstyr og vev som i stor grad var håndtert av kvinner.
– Vollahuset var eid av en kvinne og hvis du kikker opp i trappa der ser du et fotoapparat. Det brukte den kvinnelige fotografen Johanna Gardine Aaarstrand som var født i 1880. Fra hun gikk i fotolære i Kristianstand livnærte hun seg av å være fotograf, det var ikke vanlig på den tiden, sier Kjeka og viser videre rundt i bygdetunet som fortsatt eies av Vevelstad Historielag, men som fra 2004 ble en av de 18 driftsavdelingene i Helgeland Museum.

Den lokale driftslederen synes initiativtakerne Ole Olsen, Konrad Andersen og Arnt O. Åsvang gjorde en enorm jobb med å samle lokal historie, og han ser frem til å få ferdig det nye museumsbygget, som vil gjøre hverdagen svært mye enklere for drivere og besøkende på tunet.
–  Jeg ser frem til å vise frem kuriøse ting, og tenk, der oppe står Peder Orso-fjøset. Det er så lite at det bare har plass til ei ku!

Sofus Kjeka går tilbake til vedlikeholdsarbeid etter å ha gitt ros til ungdommene som har vært museumsverter hele sommeren.

I august i år popper det opp en rekke fine matfestivaler i forbindelse med sykkelracet fra Mo i Rana til Trondheims vakre bybro, Laukholm merker seg at det blir også i Rana, Mosjøen, Namsos og Steinkjer.
– Men det er jo en riktig fin måte å vise lokal kultur på, men så brenner jo
jeg for at vi i Brønnøysund skal gjøre dette til en årlig happening; både
for lokalbefolkning og for turistene, sier Laukholm.
Han er mangeårig kokk, vil lede matfestivalen og har med seg Kokkenes Mesterlaug på det lokale arrangementet.

Til årets matfestival har det meldt seg 16 utstillere og Laukholm lover både lokalmat og internasjonal mat, som seg hør og bør når det er sykkelrace med deltakere fra nær og fjern.
– Vi skal være i gågate midt i sentrum og vi skal sørge for at folk kan
kjøpe seg noe godt å spise, men at de også kan kjøpe med seg gode saker
hjem. Hovedmålet er å sette matkultur enda mer på kartet, og få vist frem de
flotte varene vi produserer her på Sør-Helgeland, sier Laukholm.
Skulle det bli et fast matmarked i august i Brønnøysund, håper han at det kan gi besøkende en fin opplevelse og samtidig forlenge sesongen.
– Vi kan i år se hvordan det fungerer, for det krever mange frivillige og er
mye arbeid. Dette blir en slags generalprøve for om dette er noe vi bør
fortsette med neste år. For min del er dette noe som har stor verdi; jeg har
viet livet mitt til å være med på å løfte frem gode råvarer, dette er
utrolig viktig også i turistsammenheng, sier han.

Per Børre Olsen i Brønnøysund Handelstands Forening ser frem til matfestivalen.
– Vi ble tidlig vår i år invitert i et møte med Brønnøy kommune, ved næringssjefen, hvor vi ble spurt om å bidra til Arctic Race. I enighet med kommunen kom vi frem til at en matfestival kan være noe vi kan gjøre, så vi gjorde en investering for å få dette til. Handelstandsforeningen kjøpte en lavvo med møbler og kokeutstyr og plass til opp mot 130 personer. Denne vil du finne midt i sentrum og festivalen blir altså vårt bidrag til den store happeningen Artic Race, sier Olsen.

For han merker seg den enorme muligheten for alle midt i Norge å vises under Arctic Race. Det vil være en rekke TV- selskaper i sving og flere helikopter i lufta.
– Dette er en fin mulighet til å vises, for alle som ser sendingen, selv de som ikke er mest interessert i syklingen, får med seg flotte naturbilder og stedene som besøkes. Jeg håper at vi med matfestivalen er med på å trekke folk inn til Brønnøysund, for vi alle i handelstandsforeningen lever av besøkende og handlende! Jeg håper at vi kan få til en årlig festival. For å få til det må vi fremover få med oss utstillere og besøkende, sier Olsen.
Han håper en slik festival blir en gylden mulighet til å vise frem den flotte sjømaten vi har i distriktet.
– Men også fra den andre store primærnæringen her, jordbruket. Der er det mange produkter som fortjener oppmerksomhet, sier han.

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

Maja Johanne Olsen fra Brønnøy ble riktig trukket ut med to vitner da vår mer uhøytidelige sommerkonkurranse skulle finne sin vinner.
– Mario Ortega Quiroga fra Svang trakk ut vinneren, som altså får kose seg med god mat på Svang i Brønnøysund. Da skulle vi få en overraskende beskjed, for den hyggelige vinneren viste seg å være raus i tillegg. Hun ga bort premien til sine foreldre, forklarer Heidi Tangen for midtinorge.no.

Da blir det altså Merethe og Jan-Roger Olsen fra Torget i Brønnøy som vinner premien, og vi kan tro at de etter en fin og hektisk sommersesong på Torgartunet Gård, med masse turistbesøk, er glade for en liten pust i bakken på restaurant.
– Tusen takk! Vi ble kjempeglade da ho Maja overrasket oss! Svang er jo sykt flinke med mat, sier Merethe Olsen.

Midtinorge.no har sluttet å kjøre fotokonkurranse, men vil høsten 2022 komme med en rekke ulike konkurranser, der også de med godt fotoblikk har fordel.

Tekst og foto: Hege Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534

– Det er fint på Skarsåsen, flott utsikt og artig med geitene, sier Brit Edvarsen og Bjarne Jensen, som tar en pust og en slurk saft på en av benkene som er satt opp av folk fra Ungdomslaget Alltid Fremad på Mosheim og Skarsåsens venner.
– Ungdomslaget med venner har lagt ned et formidabelt arbeid her, framhever kulturkonsulent i Brønnøy, Magnar Solbakk.

Ungdomslagets innsats       Takket være den frivillige innsatsen til ungdomslaget, og tidligere også det lokale Heimevernet, er skog blitt rydda, slik en nå har vidt og fritt skue ut over Sør-Helgeland fra fortet.

Ganske snaut og fritt for trær var det her, også den gang fortet ble bygd av okkupasjonsmakten i krigsårene 1940-45, men som mange andre steder her i landet grodde også Skarsåsen igjen. Den gang hadde de fire kanonene på kystfortet fri siktlinje til Vega, Torghatten og mer til. Sammen med fortene som var plassert på Høgåsen i Brønnøysund og Ylvingen i Vega overlappet batteriene skipsleia ganske tett.

Utsikt gjenskapt   Nå er nok sikten fra Skarsåsen like god som for 80 år siden, noe de mange besøkende vet å sette pris på en klarværsdag.
Geitene er blitt et svært populært innslag for de som besøker området. De fredsommelige dyra gjør en formidabel og viktig jobb for med å beite og dermed hindre at Skarsåsen atter en gang gror igjen. Mosheim Ungdomhus/Ungdomslaget Alltid Fremad har leid inn geitene fra Vevelstad. Et elektronisk gjerde hindrer dyra i å komme på vidvanke, slik at de tilsynelatende beveger seg fritt i terrenget og gnager i seg lauv og gras av hjertens lyst.

Ungdomslaget betaler leie for geitene, og en postkasse plassert ved en av benkene forklarer hvordan du kan gi et frivillig pengebidrag til geiteholdet.

Gjenåpning av ganger     Arbeidet med å tilgjengeliggjøre Skarsåsen Festningsanlegg på forsvarlig vis  har blant annet medført åpning av flere av de gamle løpegravene som på 1970-tallet ble gravd igjen under et velment prosjekt som den gang var iscenesatt av Miljødepartementet.
Nå er det igjen mulig for besøkende skoleklasser og andre nysgjerrige å gå gjennom disse gjenåpna og behørig sikra gangene, og dra på spennende oppdagelsesferd i området.

Kanoner og andre militære installasjoner ble fjerna fra fortet i tida etter krigen, slik at den kanonen og lyskasteren som står der i dag, kommer fra andre deler av landet, og tjener  som en illustrasjon. De i alt fem kanonstillingene er solide byggverk som du kan se den dag i dag.

Grunnmurene står her                 På et tidlig tidspunkt etter krigen ble også tre-bygningene på Skarsåsen revet og flytta derfra, men rikelig med bunkerser og grunnmurer står igjen, i tillegg til kanonstillinger, luftvernstillinger og ruiner av vaktposter.  Dermed er det nok av opplevelser å få med seg, enten kan gjør et kort eller litt lengre opphold på stedet.

– Når jeg guider her, har jeg ei kort løype på 45 minutter og en lengre runde på tre timer, sier Magnar Solbakk, som dermed illustrerer omfanget av alle krigsminnene som finnes i området, og ikke minst hvor stort festningsanlegget var, med sine bunkerser, stillinger, forlegninger og andre brakker.

Fangene bygde              Festningsanlegget har ei dyster historie. Under oppføringa, som forresten aldri ble heilt ferdig, ble det benyttet krigsfanger som arbeidskraft. Våren 1942 ble det etablert russisk fangeleir på Mosheim, med i alt 63 fanger. De ble utsatt for en svært hard behandling og ikke mindre enn 22 av dem døde i løpet av kort tid, etter mishandling, sult og manglende legetilsyn. Alt i alt døde 24 russiske fanger under arbeidet, og de ble først gravlagt ved ungdomshuset på Mosheim, senere flyttet til kirkegården i Brønnøysund, før de fikk sitt endelige hvilested på krigskirkegården på Tjøtta.

I tillegg til tyskernes selv og russiske krigsfanger deltok også utkommanderte tvangsarbeidere, lokale håndverkere, entreprenører og ”brakkebaroner» i arbeidet med fortet.

En fredens plett                Festninga kom aldri i kamp. Kanonene ble kun avfyrt under øvelse mot bevegelige mål ute i fjorden.

I dag tordner ingen kanonstøy på Skarsåsen. Nå høres bare fuglesang og geitas glade mekring.

Tekst og foto: Torstein Finnbakk – torstein.finnbakk@midtinorge.no – 90982968
Hovedfoto og foto av geit på betongmur over: Magnar Solbakk

Ikke mange minuttene før gikk vi forbi mosegrønn skog, grønn selv i april. Vi gikk bak noen unge karer som hoppet, løp og spratt seg opp steinstien, over ei trebru, ble tørste og tok seg en god sup av vannet som renner i bekk fra Steinsvannet og som blidt lurte på hvorfor vi gikk på tur i området.

Det er enkelt å svare på, for vi har hørt så mye skryt om dette området, at vi ville oppleve det selv. Vi ville gjerne se hytta som i august 2020 ble høytidelig åpnet av ordføreren i kommunen. En kort og tidvis intens gåtur var det som skulle til før utsiktshytta var i sikte. Et par koste seg med lunsjen sin på den rause platten og inne fra hytta hørte vil latter fra to damer som hadde gjort en ryddejobb.
– Ja, nå er påsken kastet ut og ny pynt er kommet inn, sa Wenche Fjerdingøy.

Hun er en av de mange lokale menneskene som har stått på i dugnadsånd for å få på plass hytta, en dugnadsånd som fortsetter i det at hytta tas vare på, det er vann til å koke seg kaffe på den dugelige vedovnen i hytta, og på bordet er påskepynt erstattet med lys og stæsj.
– Til påske fylte vi et svært påskeegg med godsaker og bar opp hit. Det kom mange kommentarer fra folk som hadde gått opp hit og funnet seg en liten godbit på turen. Det satte mange pris på, det ser vi av kommentarene i hytteboka, sier Fjerdingøy.

De to damene tusler ut med kaffekoppen. De setter seg på et utsiktspunkt av de mange rundt hytta.
– Det er altså første gang jeg er her, og dette er et sted det må være fint å ta med seg unger, for det er ikke en uoverkommelig tur, sier Malin Tønder.
Vi kommenterer den flotte platten, og Fjerdingøy forklarer at hytta ble i deler fraktet opp med helikopter, mens treplatten ble snekret etterpå. Og dugnadsfolk sørget for å få opp materialet. En og en plank!
– Det er lagt ned mye arbeid her, men det er jo vits i når så mange bruker stedet og koser seg her. Dette er jo et kjempetilbud, sier Fjerdingøy.

Hun legger til at de har det meste de trenger på hytta, og hit kommer folk hele året, for det tar ikke lang tid å få fyr og varme, og å ta med seg noen vedskiver i sekken er overkommelig for de fleste.
– Det jeg håper å få se her oppe er et panoramabilde av det vi ser fra hytta, der øyene ute i havet er merket med navn. Det hadde vært artig å vite for de som kommer hit, synes hun.

En glad gjeng besøkende fra Brønnøysund stopper på Luftslottet på tur opp til Steinsvannet – der blikkstille vann speiler Kjørsvikfjellet. Et fjell som ser fristende ut å ta turen til i det fine aprilværet.
– Nja, det ser nært ut, men er nok en litt mer krevende tur enn Luftslottet. Det er rundt en halv kilometer fra parkeringsplassen til vannet her, og rundt fire kilometer til toppen. Den ligger på 495 meter og gir en finfin utsikt, sier en lokalkjent.

På tur ned diskuterer vi hytteboka, som på halvannet år hadde fått mange hilsener. En var fra en fransk besøkende » Et slikt sted, med en slik utsikt er en drøm for alle som elsker å gå tur. Tusen takk for at dere deler».

Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534