Restauranten på Persplassen i Velfjord i Brønnøy har innført afternoon tea på lørdager. Kan dette måle seg med den erkeengelske fingermaten – ofte stablet i tre etasjer – servert med drikke laget på teblader?
Undertegnede er kanskje i overkant glad i afternoon tea, og har smattet meg gjennom småkaker, trekantskårete, skorpefrie sandwicher med laks og kremost, samt scones med clotted cream og syltetøy på en rekke steder, gjennom et langt bekjentskap med det britiske dronningriket.
Og det var etter sigende nettopp det øvre klasselag i England som oppfant afternoon tea. Hertuginnen av Bedford fikk – en gang på midten av 1800-tallet – servert godsaker mens hun ventet på kveldens middag. Siden den tid har tradisjonen med te, noe søtt, salt og mettende, spredt seg verden rundt, og nå også i Velfjord.
– Vi fikk med oss at det var blitt trend i Norge, og ville teste ut om dette var noe å satse på. Vi kaller det lekkerlørdag, og gjør det på vår måte, forklarer vertinne Sesselja Jonsdottir, som ikke har noen engelskmann på kjøkkenet, men franske Olivier Roussel.
Hun har dekket bord i stil, hvit duk, noe grønt til pynt og fine kopper for te, eller om du ønsker, kaffe.
Vi velger å gjøre det på engelsk vis, og tar litt alkoholholdig drikke med sprudlende effekt, til teen. Vi venter spent på et fat som nærmer seg det tradisjonelle, litt myke snitter, lett tørre scones og minibiter med søt kake. Men Sesselja Jonsdottir leverte ikke tomprat. Her gjøres det på Perplass-vis. Her er ikke noe etasjefat med mykt, tørt og søtt. Hun bærer inn et fat med snitter som er lesset av reker, roastbeef og hognesrøye.
– Jo, jo. Dette fungerer fint. Dette skal vi bli godt mette av, mener jeg, og skal til å forsyne meg fra fatet, men stopper i bevegelsen, for like etterpå kommer Jonsdottir med nok et fat. Et syn som kan beskrives som visuell ekstravaganza, bugnende av ost, spekemat og druer, i midten stekt brie med mangochutney og i en annen skål sjokoladetrukne rosiner og nøtteblanding.
Dette minner om et overflødighetshorn, eller som vår bordgjest sier; «Oi, er vi i eventyret om syvende far i huset? Der ferdesmannen ble presentert et bord dekket med de kosteligste retter»… hun kikker seg rundt etter den gode sengen med reinkalvstepper, og hornet på veggen med den gamle kroken i.
Ingen blid gubbe er å se, men en rekke glade gjester, som ikke lar oss andre være i tvil om hva de mener om måltidet. Det kan oppsummeres med kun ett enkelt ord: «Nydelig».
Den lille sideretten med asparges, ost og skinke er spennende følge til fingermaten, og den varme brien, badet i gyllen mangochutney, er bordets dronning.
– Jeg føler meg ikke som en britisk hertuginne. Mer som en fransk greve, sier jeg, og tar nok en sprøstekt brødbit med myk ost, kirsebærsyltetøy og en raus bit skinke ved siden.
– Dette var litt av et måltid, sier jeg, og gjør klar for siste slurk av teen.
– Skal jeg fylle på kanna? spør Sesselja Jonsdottir.
– Det blir vel godt med litt mer te til det søte, sier hun. Til en skrekkgledet forsamling.
– Mer mat? spør vi, og hun nikker blidt og henter et fat med sjokoladekaker, suksessterter, macroner og jordbær dyppet i sjokolade.
Et stort fat.
Mange lykkelige øyeblikk senere oppsummerer vi opplevelsen på Persplassen.
– Dette var afternoon tea slik den burde være. En opplevelse for livet.
– Men dere må da ta turen hit igjen mot jul? Da kjører vi en førjulsvariant, smiler Jonsdottir.
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
