Torghatten Paradekorps jubilerer.
I ti år har kvinnene fra Brønnøysund kastet glans over alt fra 17. mai til ministerbesøk eller festivalåpninger.
– Hva som har vært mest stas? Kanskje å spille sammen med Bautastein på Rootsfestivalen, det var gøy det!
De er 20 aktive damer i trommekorpset, som hadde sin første opptreden høsten 2009. Og de vil gjerne bli flere.
– Kom! Bli med! Ikke vær redd for å prøve. Vi er flere som ikke kan noter. Ta en tur hit til øvingslokalet på Toft, ha det artig i lag med oss, oppfordrer de.
På dagens øving står Solbjørg Nilsen klar til å dirigere drevne trommere, og noen helt nye, og det var hun som for ti år siden tok et initiativ om få i gang et paradekorps og kontaktet Kristoff Siem.
– Jeg kjente dirigenten og låtskriveren via unger i samme klasse, og han sa ja til å lede an. Vi lot jungeltelegrafen gå, fikk med oss flere damer og hadde vårt første møte på den lokale puben. Første øvelse foregikk utenfor samfunnshuset, der vi marsjerte i øs-pøsregn bort til rundkjøringen. Det var litt av en start. Men vi var i gang! Vi øvet en tid på bøtter, og vi slo sund en del underveis, ler hun og minnes den første 17. mai-opptredenen.
– Da var det også høljeregn og vi var våte til skinnet. Men alle sa seg kjempeimponerte!
De har opptrådt på Torghattfestivalen, i Mosjøen, Korgen og har fast opptreden på Brønnøy barnehages kulturuke. De har spilt med Hans Majestet Kongens Garde, noe som nevnes som spesielt artig. Og da var de tilbake ved Samfunnshuset, denne gangen bedre rustet med skikkelige instrumenter og innøvde rutiner.
– Garden kom kjørende i tre busser. 150 kom ut og vi hadde puls på 180 da vi sto der og skulle spille. Og det gikk bra! Det var kjempekjekt, sier Inger-Gunn Sande og forklarer mer om hva de har stilt opp på.
– Vi er leid inn i en rekke ulike sammenhenger. Til bryllup, til runde bursdager, bedrifter har leid oss inn. En gang tok vi mot gjester til en havbruksbedrift på brygga midt i sentrum av byen. Da ble det stemning, smiler hun.
Paradekorpset har ikke bare spilt i vår region. De har flere turer til Europa bak seg.
– Artigste opplevelse på turen til Italia i 2015 må være da vi fikk politieskorte både foran og bak oss, og der damer på vår alder kom ut på gatene og så ut som de hadde falt fra månen. De ga oss tommelen opp. Like kjekt ble det ikke spillemessig da vi reiste til Edinburgh. Der var det så strenge regler rundt opptreden, at den eneste plassen vi fikk opptrådt på var ved et slott der vi var mer eller mindre alene. Men vi hadde det veldig artig da, sier hun.
For da damene tok seg en tur på fjelltoppen Arthurs Seat, som er like utenfor Edinburgh, skulle det bli bråtebrann. Det er ikke særlig festlig, men brannmennene som kom opp og hentet dem var til latter og fotografering.
– De hadde så sexy accent at vi måtte stille en hel masse spørsmål. Og noen til!
At det er mye moro og samhold er tydelig der gjengen sitter sammen, og selv de helt nye tar ordet og erklærer at dette er en fin samling folk det er vits å tromme i lag med. Og PR-sjef Sande legger til at det er helsebot å være med.
– Hit kan du komme og være sur, trøtt og utafor. Men du drar herfra full av energi, for du har fått slått all gørra vekk, sier hun.
De gir ros til instruktørene de har hatt, som nevnte Siem og Roy Bjørnli. Og de roser lokal og internasjonal kunstner Lars Laumann for at han tok dem inn i sitt kunstprosjekt som var utstilt.
– Det er stas å glede andre, og klart vi måtte delta da Hurtigruten seilte minutt for minutt på kysten. Da sto vi under brua i Brønnøysund, sier Odlaug Krogh.
Ti år med paradetromming skal markeres, men de har ikke planene klare ennå. Det som er sikkert er at damene så langt ikke har opptrådt inne i Torghatten, og de høres litt skeptiske ut til den ideen.
– Stå og tromme der? Da må vi i alle fall ha på oss hjelmer, sier May-Britt Vågan, som i likhet med andre ser frem til mer tromming, sosialt samvær, seminarer, dugnadsoppdrag og fliring de neste ti årene.
– Ja, det skal gå slag i slag, ler de.
Tekst og foto: Hege Sæthre Lind
