Skal du beskrive omgivelsene Galtebukta Caravanforening leier på snart 30 året, er det bare å hente frem kryssordboka og lete frem synonymer på vakkert, faktisk smellvakkert!
Vi har kjørt langs grønngrønne åkre, forbi en kongegrav, langs ei strand ved blått hav og nærmer oss et naturskjønt område som tydelig er privateid, eller kanskje leid i Galtevika i Sømna.
– Jo, dessverre er det en del turister som havner her og tror at dette er en campingplass, men dette er en privat forening som er så heldige å få leie et område av verdens snilleste gårdseier, sier Mai-Liss Gregersen Røli.
Hun har slått seg ned sammen med oss på en benk utenfor bobil med tilhørende telt, levegg og praktisk platt.
Ektemann Jan Erik Røli har slått følge og forklarer at det er foreningen som har bygget opp alt foreningen disponerer; grillhytte, sanitæranlegg og en gapahuk med en utsikt det går gjetord om.
– Det er 30 faste plasser her, og to gjesteplasser til familie og venner. Vi bor på Berg, så for oss er det så kort vei til fri- og feriestedet vært at vi faktisk kan dra hjem og hente det vi har glemt, ler han.
Det var søster til Mai-Liss Gregersen Røli som i 1992 tok med seg campingvogn og fikk lov til å plassere den med utsikt til havet i nord og sør, og med ly fra vinden i øst og vest.
– På den tiden bodde vi på Steinkjer, og kom til hjemstedet mitt Berg på ferie. Da ble dette en fin plass å sette campingvogna, og så var vi i gang. Vi har vært her en årrekke, med et lite opphold, men nå er det ikke snakk om å forlate stedet, sier hun, og byr på iskald drikke i den varme sola.
Vi får med oss ekteparet, deres datter Cecilie Gregersen og hennes mann Helge Stolpnes på en liten gåtur opp over berget og over ei lita hei. Snart ser vi ei dugelig flytebrygge og en fin gapahuk.
– Alt dere ser er laget på dugnad og det er ikke få timer som er gått med gjennom årene. Her sitter vi samlet når det er kveldssol. Ja, vi ser rett på solnedgangen, og sitter her til den forsvinner ned rød ned i havet, sier Gregersen Røli.
Datter Cecilie Gregersen forteller hvordan en liten grillplass ble gjort om til stor samlingsplass med grill, kjøkken og benkeplass til nesten hele foreningen – og hvordan grillhytta ble navngitt.
– Vi fant et skilt som hadde rekt i land. Et skilt vi tror har vært på en båt. Navnet var så fint at det tok vi, forklarer hun mens vi går fra gapahuken til samlingsstedet.
– Det er Helge som står for den smarte grillen, han har laget konstruksjonen, sier Gregersen Røli.
Hun har sammen med familien gått rusletur på 4,5 kilometer i nærområdet denne helga i mai. De har gått langs en molo, opp på et område med mer utsikt og tilbake igjen.
– Det er det som er så godt her. Vi har det stille og rolig. I koronatiden har vi vært her veldig mye, sier Jan Erik Røli.
– Ungene har med kajakk og storkoser seg, tilføyer Stolpnes, som innimellom kjører drone opp og over bukta, og som låner oss bilder og film fra området.
Mange har vært innom og ønsker seg plass i solen, men begge døtrene til ekteparet måtte stå på venteliste.
– Det var en stor dag da vi i 2007 fikk plass her. Oi, vi har vært her i 14 år, og fantastiske år har det vært, sier Cecilie Gregersen, som har tvillingsøster – også med bobil og familie på stedet.
– Vi har fått vinterisolert telt nå, og bruker området hele året. Særlig artig er det her på Sankthansaften, med båling og fellesskap, og på 17. mai var det sekkeløp og potetløp her. Skikkelig gøy, sier hun.
De nikker når vi spør om dette kan være noe for andre å gjøre.
– Det finnes sikkert flere gode eiere av områder som kan tenke seg til å leie ut for denne typen forening, sier familien.
Vi kjører rolig rundt området, forbi små trær som har fått stå mellom vognene, forsiktig forbi noen barn som leker og jubler.
– Se de artige skjellene, jeg skal plukke en blomst også, sier Adelen Nydahl Gaard og løper raskt over hvit sand.
Tekst: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
Foto: Raymond A. Hagen og Hege Celine Sæthre
