Eier Hanne Arntzen serverer en Bounty Latte på et hyggelig pyntet bort på Handelsstedet Forvik. Så prater vi om økonomi, turisme, kaffe og en ny medarbeider fra Syria. For å nevne noe.
Kanskje vi senere en gang deler historien om handelsstedet i Vevelstad kommune. Forteller hvordan familien Arntzen i 1881 tok over stedet med blant annet butikk og postkontor; Der du i dag finner spisested, kaffebrenneri og mulighet for å overnatte i et hus fra 1750 kalt Grålåna.
– Det er godt å kunne se tilbake på den travleste tiden. Rekruttering er veldig vanskelig, så sommersesongen 2018 ble jeg uten kokk og sto på kjøkkenet. Vi kunne ikke legge stille, for hvis tilbudet uteblir fra vår side ett år, får det for store ringvirkninger, sier eneaksjonæren i den typen bedrift som krever særlig tanke på detaljene: Med 10 – 12 ansatte i korte sommeruker må det være oversikt og alle må vite hva de skal gjøre.
– Å ha serverings- og overnattingssted i distriktene gir store utfordringer med logistikk, og største problem er arbeidskraft og fraktkostnader. Før sommersesongen er vi i konstant opplæring og behøver masse folk inn. Jeg håper å løse problemet med manglende kokk for neste sommer ved å allerede i høst ansette en person som kan læres opp gjennom vinteren. Vi har flyktninger som ønsker jobb i kommunen, og jeg er så heldig å ha fått kontrakt med en syrisk mann som har vært her i Vevelstad kommune i fire år, blitt kjent og som ønsker seg jobb. Det er vi glade for, sier hun.
For dette stedet stenger ikke døra for vinteren og åpner igjen neste juni, slik mange små turistrettede bedrifter gjør.
– Vi har helårsåpent for booking av overnatting, og på kaffebrenneriet åpent to faste to dager i uka. Der jobber min søster Valborg med kaffebrenning, så har du lyst til å se hvordan det gjøres, ta gjerne en tur innom mandager eller tirsdager, sier Arntzen om den rykende prosessen der bønnen varmes opp og gjennomgår forvandlingen som gir oss den mørke, populære drikken.
– Nå vil vår nye medarbeider kunne hjelpe til med pakking og sending, noe som også tar tid i hverdagen, sier hun 
om stedet broren Arnt Mathias Arntsen grunnla i 2009 og i sin tid gjorde kjent som verdens nordligste kaffebrenneri.
– Vi starter snart med arbeidet med å pakke julekaffe. Om vi ser tilbake på en fin og travel tid går det ikke an å hvile på noen laurbær her, selv etter sommeren, erklærer hun og beskriver tur til Nicaragua januar 2018, der hun besøkte kaffefarmer de handler kaffebønner fra.
– Jeg ser på hvordan de har det, de som jobber der. Det er viktig at det er veldrevet og trygt for de ansatte. På besøket på kaffefarmen Las Morenitas ble jeg skikkelig inspirert og laget egen blend til påske. Den ble god, sier bedriftseieren som ikke er redd for å fortelle hva hun er stolt over i egen bedrift, men som gjennom samtalen stadig snakker frem andre. Hun nevner regionale initiativ som sykkelnettverk og kajakknettverk, og viser frem ei kulturminnebok fra Vevelstad som gir levende og visuelt inntrykk av kommunen.
Praten avbrytes av et blidt besøk. En kvinnelig syklist fra Harstad, som kommer fra padletur i Hysvær, kjøper seg en kopp kaffe og går en runde rundt i utsalget. For selv om spisestedet Naustloftet kun er fast åpen i sommersesongen, åpner Arntzen alltid dørene i kaffebrenneriet hvis den italienske kaffemaskina står på.
– Hvor kaffekverna på hylla kommer fra? Den er gammel og kom fra Vikran i Brønnøy, sier driveren og slår inn kaffesorten Gammel Arntzen på kassen, før syklisten betaler og vinkes erklært fornøyd av gårde. Men ikke alle som kommer inn dørene er like glade.
– Her for en tid siden kom en skikkelig irritert dame innom. Hun lurte på om hele Nordland stenger 15. august, noe som er riktig for en del turistattraksjoner og spisesteder. Men vi klarte å se henne forlate med et smil om munnen. Vi tok en liten kaffeprat med henne og kunne vise henne videre til relativt ny helårsåpen restaurant som bruker lokale råvarer, nemlig Svang i Brønnøysund, sier Arntzen og sørger nok en gang for å framsnakke andre i bransjen.
– Svang består av noen dyktige karer! Og det er mange andre i regionen som drar bra ting i gang, sier hun og nevner nystartet matnettverk langs kystriksveien. Nettverket skal få frem stolthet til lokal mat som kan tilbys til lokale og tilreisende gjester på spisestedene.
Og tydeligvis må Hanne Arntzen ha gjort mye riktig etter oppstart for fem år siden, for gjestebøker flommer over av godord, og en rekke magasiner og aviser har trukket frem handelsstedet som ligger midt i Norge.
– Jo, men det er krevende å drive på denne måten. Å kunne kaffe, sosiale medier, markedsføring, emballasje, leverandørkontakt, innkjøp, og ha oversikt over kostnader; det er ikke ende på hvor mange områder vi må beherske. Men jeg trives på jobb. Hver dag. Å kunne ha den gode kaffepraten. Vise frem det vi har av kultur og historie her. Vi vil gjerne gi folk mer enn forventet, sier hun.
Vi blir igjen avbrutt, og like hyggelig er det denne gangen. En arbeidskar som fikser på hus får seg en kaffetår og slår av en prat om historie, bygg, gamle hus og faktisk fornminner. Vi blir igjen alene med kaffen i lokalene som bærer preg av handel fra årtider. Der det er små fristelser både for øyet og magen i ulike varianter. Arntzen rydder av kopp og fat etter arbeidskaren og deler en liten hendelse fra høsten 2018.
– Jeg ventet gjester hit som hadde bestilt i lang tid i forveien. De som booker må man ta ekstra godt vare på, så jeg ringte og sjekket om turen gikk bra og om at de nærmet seg Forvik. «Vi er på tur inn ferjeleiet», sa den kvinnelige gjesten, og jeg forklarte henne at jeg ville ha dratt på sopptur dersom de kom med neste ferje. «Å, vi blir gjerne med på sopptur», sa gjesten, og plukket stor fangst av steinsopp og kantarell. Det var en glad dame, ler Arntzen som har bakgrunn blant annet som videregåendelærer og souschef.
Bounty latten er tømt med velbehag, og jeg får vite at dette er en kaffedrikk laget på kaffebrenneriets espresso alba.
– Det var en populær kaffedrikk både varm og kald under Rootsfestivalen, der vi er totalleverandører av kaffe, forklarer Arntzen. Vår kaffeprat er snart ferdig, men temaet ferietid kommer igjen opp, denne gangen for eieren av stedet.
– Hvor jeg ville reise når muligheten byr seg? Det hadde vært fint med en tur til Italia. Bare nyte god mat… eller bare bestille en toast. Godt brød og vin, og bare sitte på ei kai hadde holdt for meg, sier hun, ler og legger til:
– Jeg husker tre dager sammenhengende fri i august. Jeg leste 300 sider bok, plukket syv kilo blåbær og tre liter kantarell ved hytta vår i Visten. Satt ute under åpen himmel og nøt å være uten strøm og lyder. Det er godt det også, sier hun.
Tekst og foto: Hege Sæthre Lind
