Cash Barber står det i røffstilig font på vinduet – inne myldrer det. Her skal karer barberes og få kjapp klipp, en gutt skal bli snasen til selskap, og en dame venter for stuss og ser smilende på Brønnøysunds kuleste bildevegg.
– Snart kjøres det event her, det blir spennende, sier Cicilie Wennevik.
Et par timer tidligere var det like-før-åpningstid en lørdag formiddag og ennå lå boka om barberkunstens viderverdigheter uåpnet på bordet – den blir stadig flippet i av besøkende. Det var ennå ingen som kikket på den lille baren eller beundret bildeveggen ingen har sett maken til i hele verden.
– Veggen ja. Den er blitt rene selfieveggen. Foreldre tar også bilder av ungene sine foran, etter å ha studert bildene litt. Skikkelig gøy, sier den helt nye bedriftseieren fra Brønnøysund, som flyttet tilbake etter 17 år lengre sør i midtre del av Norge.
– Da jeg kom hjem ble det klart; jeg ville drive med noe eget etter å ha jobbet i herresalong i årrekke og hatt mini barbershop privat. Da disse lokalene i Havnegata i Rødligården var ledige var veien kort. I mai åpnet jeg dørene og jungeltelegrafen har gått. Her er det sjelden stille.
En gentlemanssklubb med Cicilie-vri har eieren selv omtalt bedriften som. Ikke så rart, for en del av de som passerer den klassiske logoen på vinduet, vil kunne tro at stedet kun er for karer. Det er det altså ikke.
– Dette er en barbershop der det også klippes, men ikke farges! Hovedkonseptet er å ta vare på de som kommer inn hit, hvem det enn er. Jeg har allerede rukket å få faste kunder. En kommer hit i lunsjpausen fredager for å gjøre seg klar til helga. Han setter seg ned i stolen, som legges bakover. Han får ligge behagelig ned med varmt omslag i ansiktet og får en avslappende stund før barbering på gammeldagsmåten. Her brukes god såpe og en ren høvel.
Andre karer kommer inn får stusset skjegg, fikset bart. Og så er det alle de andre som kommer hit. Små som får sin første klipp eller damer som også liker rock på radioen og kun er på jakt etter en rask klipp. For en del av konseptet er at det kun er dropp inn her. Den som sitter i stolen får hele oppmerksomheten, og så er det din tur neste. Jeg vurderte timelister, men dette er så mye enklere. Med lister kan noen av ulike årsaker ikke komme, så står man der og venter. Her skal det være kjekt å være, for målet er at folk skal føle seg heime her. Må du vente er det mulig å kjøpe noe godt å drikke om du er liten eller stor, du kan slå av en prat, eller du kan bla i boka og få vite litt mer om hva en barbershop med klipp er.
For det er ikke tvil om at det er et håndverk Cicilie Wennevik utfører. Beviset henger på veggen, men det er erfaringen som sitter i ryggmargen og lar hendene jobbe raskt, raskt, som gjør henne til fagpersonen som gjør at folk kommer tilbake for ny klipp og barbering.
– Jeg fikk frisørutdannelse på Thorstein Lorentzen sin privatskole i Ålesund for snart et par tiår siden, men etter det har jeg fått mer lidenskap for den klassiske barbershoppen. Jeg har vært på kurs, har fulgt med veldig mye, har spurt «hva gjør du nå?», «hvorfor det?», «hva gjorde du der?». Det er ved å se på, spørre og prøve selv man lærer.
Noe man ikke kan lære ved å se på andre, er å finne sin stil for egen bedrift: Navnet skal passe, logoen skal være riktig, interiøret skal passe med det man driver med.
– Dette har vært et stort prosjekt og mange rause folk har vært innom. Men først navnet, ja. Stedet heter Cash Barber, men det var ikke aller første idè. Jeg satt i Trondheim og pratet med en irsk kompis om navnet, for som stor fan av Johnny Cash vurderte jeg navnet Fine Line, som åpenbart spiller på så mye. Etter litt diskusjoner med flere fant vi ut at navnet ikke ville være det beste på dialekt. Så ble det å spille på Cash da, som også har flere betydninger. Cash Barber ble forslaget og navnet. Når det gjelder logoen du ser på vinduet hadde jeg to krav. Som jeg forklarte min kompis i Trondheim som skulle lage den: Logoen skulle være se gammel ut og være i svart og gull. Gjerne se ut som en gammel tatovering, for de har jeg veldig sansen for. Tenk Rolling Stones – gamle gutter! Jeg fikk et forslag og jeg ba som at stilen måtte bli litt røffere… og enda litt røffere. Etter tre mindre justeringer var den perfekt, og det var godt å se den på plass på vinduet.
Like enkelt var det ikke med speilene, for en barbershop må ha dugelige speil.
– For å få alt interiøret på plass har jeg gått inn og ut av brukthandelen borte på hjørnet. Vet du at de har ei skattekiste av et lager? Der har jeg vært og funnet masse rammer, lampene du ser her – som jeg ønsket i ulike stiler. Og der har jeg funnet gamle bøker og litt av hvert. Det jeg ikke fant var store speil. Jeg prøvde et par på 120 centimeter. Det funket ikke i det hele tatt, så jeg fikk låne et par sorte garderobeskapsspeil av broren min mens jeg ventet på de jeg bestilte på 180 centimeter. Det klødde etter å få dem på plass, så da disse kom her om dagen var noe veldig viktig gjort. De passer inn i stilen som går i nevnte sort og gull. De svarte veggene har plass til mer og bildeveggen er ikke ferdig, mer skal henges opp.
På bildeveggen er barske fyrer som Sean Connery, selvsagt Johnny Cash og noen musikere som er kjent både som stilskapere og stemningsskapere. Der kan du se en håndbrodert bukk og der finner du en bytrikk og vent, er det bilder av Cicilies familie?
– Sønnen min og resten av familien min er grunnfjellet. Det fikk jeg bekreftet ved positive tilbakemeldinger da jeg startet opp her, og ikke minst da jeg skulle gjøre i stand før åpning. Familien hjalp til med gulv, det gjorde også gode venner. De var med da vi fant ut at vi ikke kunne bygge den mursteinveggen jeg ønsket meg, men måtte lage en tøff fotovegg i steinstil i stedet. De hjalp meg med å få inn stolene jeg har kjøpt fra Danmark, de det sto Mercedes Benz på, som nå har fått Cash Barber-logo på seg. Og selv prisskiltet du ser der borte på veggen, den som består av en gammel ramme med tavle på, er skrevet på av min brors kjæreste. Alle har hjulpet til og jeg er utrolig takknemlig. Og da er det ekstra stas å ha flere bilder av kjente og kjære på veggen, som et artig gammelt bilde av mamma, et ute-på-fisketurbilde av pappa, et av onkel Per da han jobbet som journalist og ja, du må se selv hva han gjør på det bildet, det er litt morsomt!
Onkel Per henger nært en kommode du kan se et gammelt fotoapparat på, et apparat som kanskje også er funnet på brukthandel.
– Nei, det har jeg ikke kjøpt selv. For folk har vært utrolig rause. Enkelte har kommet med gammelt barberutstyr, som kan stilles ut her. Andre har kommet med gamle fotoapparat som kan passe inn i stilen og faktisk har jeg fått et elggevir som skal opp. Det mest spesielle kom nok hit etter en prat med en kunde. Jeg forklarte at jeg har lett etter gamle Playboy-magasiner, for jeg tenkte å henge opp noen barnevennlige bilder som supplerer de jeg har. Prisen på nett var fra svimlende 15 000 kroner og oppover. Da kom kunden tilbake med et magasin som ennå var i plastikken. Et ekstra spesielt et, for dette er bladet med den første fargede kvinnen på forsiden. Jeg skal få lov til å kopiere bilder i magasinet, så skal han få det tilbake, for det der er verdt noen kroner!
Alle som har bidratt er helt utrolige. Jeg blir varm helt inn i hjerterota over sånn raushet!
Det den ferske bedriftseieren nå mangler, etter også ha på plass gammel, god skinnstol og vask fra en av byens aller første herrefrisører, er noen skinnstoler. De midlertidige fra Saniteten er greie, men ikke i ønsket shabby skinn-stil. For her er drømmen patina, ikke perfekt.
Det nærmer seg åpningstid og den beste bluesmusikken smyger seg gjennom rommet, forbi vitrineskap fra onkel Bård, forbi barberkoster, vask og til den lille globusbaren. For her er det lov til å skjenke betalende, voksne gjester. Der er det lokale produkter å skue, og det er ikke vanskelig å se for seg en avslappende liten stund, med en cola eller noe annet i glasset.
– Et av områdene jeg kommer til å satse på fremover er eventer. Snart kommer første gruppe karer på fem-seks som skal hit og få stell. Her vil det passe for de som skal i bryllup, skal på byen, for de som bare har lyst til å gi seg selv en liten god stund i lag med andre.
De første kundene denne dagen kommer inn. Ei av damene setter seg rett ned og lytter til musikken. Foten vipper i takt med tonene, som er rockete av den gode typen. En liten gutt er på tur til Vega i konfirmasjon sammen med familien sin. De setter pris på muligheten til dropp inn, og gutten får i løpet av få minutter oppleve «krokodilletenner» i sakseform, masse hyggelig småprat fra driveren, og kan hoppe blid ned fra stolen med tøff frisyre. Cicilie Wennevik bekrefter at er en lidenskap å holde på med å stelle og ja, rett og slett forskjønne.
– Når det kommer en «halvfussat» mann inn og får en hårklipp, ser jeg at han lysner opp når han ser seg i speilet. Og når han attpåtil har fått lagt seg bakover i hvileposisjon med varme omslag og får en barbering, da ser jeg gliset i speilet. Da er det en mann som går ut døra! Det gir en givende følelse!
Jeg har en drøm om å holde på med dette resten av livet, og ja, det ser ut til at jeg blir nødt til å legge ut en annonse for å finne en med samme filosofi som dette stedet har, for det er såpass mange innom, at det vil være godt å bli to med høvel og saks!
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
