Sveitsiske Sandro Koster ankom nylig Helgeland etter å ha gått langdistanseruta E1 fra Nordkapp. Han kan fortelle at favorittstedet naturmessig var her i området! Hvor? Det kommer vi tilbake til!
– Naturen her er flott, men det er dere som bor i nord som gjør forskjellen, mener han.
Og deler noen av mange, mange historier han kan berette etter å ha vært på farten i Norden siden 22. juli. For etter døgn alene til fots i villmarka fikk han ved Namsvatnet se et kjært syn: Et bål.
– Jeg var kald, skikkelig kald, og gikk bort til de to karene som satt ved bålet og naturlig nok så skeptisk på meg. Jeg spurte om jeg kunne varme meg litt på det fine bålet de hadde laget. Det skulle ende med en delikat fiskemiddag, og, hm, akevitt. Jeg kom meg ikke videre neste dag, men fikk prøve å fiske for første gang… og mer god mat og drikke. Utrolig hyggelige karer fra Trondheim, ler han.
Han står alene i veikanten og haiker – på tur til Torghatten.
– Jeg var så heldig å få sitte på med en jeger, så båtskyss fra Vega i dag. Jeg våknet i teltet mitt på Eidem etter å ha gått fra Sundsvall og Vegatrappene. Så nå skal jeg se neste sted i sagnet om trollene, sier han med referanse til sagnet om Lekamøya, som danset seg sørover og ertet på seg både mann og (Torg)hatt.
– Jeg har tenkt meg både på toppen og gjennom hullet. Hva tror dere er best å starte med?, spør han, og deler mer fra den tidvis strabasiøse turen. For det er langt å gå, og premien han så frem til uteble, men ikke humøret.
I juli satt Sandro Koster fortsatt hjemme i den lille byen Celerina i Sveits, omgitt av vakre tinder og en rekke turistmål. Han er glad i å reise, har blant annet gått Te Ararora på New Zealand, og ville nå følge ruta som han har hørt om i årrekke.
– Det er en langdistanserute for vandrere som går rett forbi byen jeg bor i. Den starter på Nordkapp og går helt til Sicilia i Italia. Jeg deler turen i tre, og ville i år starte i nord. 15. juli ble det heldigvis «gult», for å bruke koronaspråket, og jeg kunne reise hit som ønsket, sier turisten og vandreren som gikk gjennom Finland og Sverige på sin ferd.
– Det var fint, men tidvis svært ensomt. Den lengste etappen jeg bar telt, mat og utstyr var 300 kilometer, mot Sulitjelma. Det var tøft det, sier han.
Hvordan den habile fotografen og bloggeren havnet på Helgelandskysten, som slett ikke var med i turplanene, beskriver han slik:
– Mange steder jeg pratet med folk i Norge, anbefalte de kysten på Helgeland. Da jeg fikk høre sagnet om trollene var jeg solgt, og da jeg var ferdig med vandringen begynte jeg å haike. En av de som ga meg haik, fra Nesna til Mo i Rana, var sangeren Ida Maria. Det var ei likandes dame å bli kjent med, sier Koster. Han fikk haike opp til Bodø og har tatt kystriksveien de seneste ukene.
Han har altså campet for det meste, men har også fått overnatte hos folk langs ruta. Blant annet på en laksefarm.
– Og på Handnesøya, like utenfor Nesna, var jeg i to og ei halv uke på en gård. Der matet jeg grisene, høstet potet og grønnsaker og var imponert over alt som lar seg dyrke her. Jeg ante ikke at det var mulig å dyrke gresskar og vindruer. I tillegg har jeg fått smake mye av den norske maten. Spesielt lammegryte er godt, og fisken. All fisken, sier han.
Av opplevelser på turen nevner han jakten på myggnetting i Kautokeino.
– Jeg så folk med hatter som hadde netting mot de bitende små insektene, men butikkene var tomme. På et sted var ei så snill og ringe mannen sin, som fem minutter etterpå kom med et myggnett. En same lurte på om jeg hadde noe hatt å feste nettingen til. Da jeg svarte nei, hentet han en av sine egne. For en vennlighet. Og hadde jeg ikke hatt nettingen… jeg ville blitt spist opp i teltet, sier han.
For han har blitt plukket opp i regn og blåst.
– Jeg har lært mye om jakt og fiske på turen. Jeg liker å reise sånn som det her. Uten stress, sier vandreren, som i stor grad spiste pasta.
– Jeg fikk regnbueørret av fiskere, en hel filet. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med alt i minikokekaret jeg har med meg, så jeg delte opp, laget suppe, det var nydelig!
Så tilbake til det med vakker natur, for selv om Sveits kanskje rangerer vel så høyt som Norge i spektakulære fjell og ikke minst klatreopplevelser, gleder Koster seg over havet.
– Jeg måtte se havet, og en av fine opplevelser på turen hadde jeg på Eidem da jeg skulle legge meg i teltet for kvelden. Jeg blogger daglig og tar bilder fra turen, og hentet frem fotoapparatet da den nydelige solnedgangen besto av en sløret sol. Jeg har vært mye i sørøst-Asia, og kvelden minnet om solnedgangene der. Helt nydelig!
Men det var ikke Vega som skulle få betegnelsen flotteste stedet på Helgeland – i alle fall fra akkurat denne turisten.
– Vakreste opplevelse var da jeg klatret opp Skjæringen, et av fjellene i De syv søstre nær Sandnessjøen. Regnet hadde gitt seg, det blåste, men det var helt fantastisk å se utover, sier han.
Så tilbake til det Koster setter mest pris på; folket. For egentlig skulle han ha hatt en ganske så flott premie etter å ha gått mil på mil.
– Min australske kjæreste skulle komme hit og ha sin ferie sammen med meg, men Covid-19 stoppet planene våre. Det var veldig trist, men nå skal jeg komme meg til Trondheim, reise hjem og fortsette jobben min på flyplassen i St. Moritz. Det er en litt kjedelig jobb, men nå gleder jeg meg faktisk til å fortsette… og til å planlegge neste tur!
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no 958 07 534
Hovedfoto: Raymond A. Hagen – post@midtinorge.no
Se gjerne Sandro Kosters blogg der flere turer beskrives.
Vil du ut på vandring selv? Sjekk ut ruter her
