Men da det 7. januar ble målt jordskjelv i Rødøy i Nordland, var styrken kun 1,1 på Richters skala, så om Helgelandskysten har flest skjelv i Norge, er de svakere enn for eksempel nær Svalbard der 5,0 ble målt samme dag!
Trodde du jordskjelv er noe som bare skjer under fjerne himmelstrøk, som i Japan, ved Middelhavskysten eller på vestkysten av USA? Langt derfra. Tar du en kikk på jordskjelvstasjonen du finner i Bergen sin nettside, ser du at det rister stadig vekk på norsk territorium. Og særlig i Helgeland. Ifølge Norges geologiske undersøkelser ble det på under fire år ble det registrert flere enn 1200 små og litt større skjelv i Nordland, med flest skjelv i nettopp i Rødøy, men også Lurøy og Meløy.
Går vi et par hundre år bakover i tid, har det også vært dramatisk kraftige jordskjelv på Helgelandskysten.
”Fjeldene rystede saa sterkt at den forvittrede Stenmasse på deres Toppe og fra deres Sider faldt ned med megen Brag… Jorden bævede saa stærkt at Menneskene, som vare ude på marken, kunne ej staa, da Knæerne ej ville bære dem”.
Denne beretningen er hentet fra bokverket «Ranens beskrivelse» fra 1834, og ble ført i pennen av sogneprest Ivar Ancher Heltzen. Han beskriver her jordskjelvet i Lurøy-Sjona-området den 31. August 1819, gjengitt i artikkelen ”200 år siden Lurøyskjelvet”. Geoforskning.no har tidligere gjengitt denne artikkelen vi setter pris på er riktig gammel.
Dette er ifølge geologene det største skjelvet i Nord-Europa i historisk tid. Skjelvet kunne merkes over hele Nordland, i Trøndelag, Troms og i nordlige deler av Sverige og Finland. Skjelvet skal ha vært nesten like kraftig som jordskjelvene som de seneste årene har rammet Italia og har lagt hele landsbyer i grus. I Hemnes raste våningshuset på gården Storstrand sammen som følge av skjelvet, mens mange fikk skader på grunnmur og skorsteiner.
I ettertid har man beregnet styrken på skjelvet til 5,8 på Richters skala. Rystelsene pågikk i flere minutter, og svakere etterskjelv kunne oppleves hver time fram til klokken syv neste morgen og deretter daglig de neste fire-fem ukene. I flere år etter kjempeskjelvet kunne man merke etterskjelv.
I dag opptrer mindre jordskjelv og svermer av jordskjelv med jevne mellomrom langs kysten av Nordland nord for Ranafjorden, både i Lurøy, Rødøy, Meløy og Steigen, men eller ikke andre steder i Norge, ifølge Geoforskning.no.
Geologene mener jordskjelvet for 200 år siden kan tolkes som en svermlignende aktivitet som ligner dagens jordskjelv på Helgelandskysten, men med langt kraftigere intensitet.
I perioden 2013 til 2017 registrerte NORSAR og Universitetet i Bergen mer enn 1200 små og litt større skjelv på land i Nordland og under havbunnen utenfor Nordlandskysten. Særlig observerte man mange skjelv rundt den 1032 meter høye Blokktinden sør for Tjongsfjorden, der et område hadde 500 skjelv bare to til ti kilometer under overflaten, riktignok for svake til å kunne merkes av lokalbefolkningen.
Så hva kommer all denne rystende aktiviteten på Helgelandskysten av?
– Jordskjelvene finner i stor grad sted langs en seismisk aktiv sone som delvis følger strandflaten vest for kystfjellene i Nordland, forklarer forsker Odleiv Olesen ved Norges geologiske undersøkelser (NGU) i sak på nettstedet Forskning.no. I denne artikkelen forklares det at skjelvene kommer av sedimenter som er erodert fra fjell inne på fastlandet og transportert ut på den nokså grunne havbunnen utenfor kysten. Noe som har pågått under istider i tre millioner år. Dermed er kysten vår lettere til lands og tyngre til havs. Dette strekker jordskorpen som kombinert med spenningsøkende høye fjell gir mange skjelv.
Les gjerne mer om jordskjelv på skjelv.no eller jordskjelv.no.
Tekst: Lillemor Hestvik, Illustrasjon og foto: Hege Celine Sæthre
