Vi er ei drøy mil utenfor Brønnøysund, på riksveien mot Horn og ser noe spennende i veikanten. Et skilt til Dragestien og en sak vi aldri har sett før.
– Hva dette er? En metallophon! Hva den spiller? Prøv selv! Sett på krana her, sier Kristin Fjellsøy og Ola-Jørn Tilrem.
Du skal få vite mer om den kløktig utformede metallophonen, men først litt om Dragestien, som er del av et konsept tilknytet Dragereiret; en naturlig skapt jettegryte, men også et spise- og kurssted som ble åpnet våren 2019.
– Nå er Dragestien klar for bruk! Kafeen Drageredet åpner vi lørdag 29. mai, og har foreløpig åpent i helgene, opplyser Fjellsøy.
Hun inviterer med på en prøvetur, på en sti som er merket med røde piler i trær. Stien slynger seg først langs riksveien, hvor Friarsteinen står.
– Denne skulle fjernes fra stedet på 1980-tallet, men det ble så stor protest, at den bare ble flyttet noen meter. Det er mange historier knyttet til steinen, sier Fjellsøy.
Hun deler sagn, historier og gir forklaringer på guidete turer på Dragestien, med første gruppe denne uken.
– Hva de fikk høre ved steinen? Her er det overtro! Hvis en kar klarer å lure ei jente til å stå oppå steinen må hun takke ja til frieriet hans. Ellers kan det vanke merkelige hendelser for jenta sin del, ler Fjellsøy.
Vi passerer en liten dam, som er blitt utbedret og fylt opp med vann.
– Her var det grønske, gjett om det var! En slik dam trenger noen år på å «sette seg». Hva som står i vannet? Det er en litt spennende sak, sier Fjellsøy om nok en kreasjon fra pappa Ola-Jørn Tilrem. Noe som ser ut til å sveve av seg selv i vannet. Og som bør oppleves ved selvsyn.
– Rundt her skal vi få på plass benker, men alt kommer etter hvert. Vi har startet med få midler og mye egeninnsats. Vi håper på støtte og ikke minst, vi håper at dette blir et tilbud folk skal kose seg med, for stien er ja, spesiell. Terrenget er variert, sier hun og går foran oppover. Og oppover. Og oppover.
Plutselig ser vi Torghatten, Vega, Leka. I sollyset kunne vi nesten ane Lekamøya vinke til oss.
– Her heter det Gjerddalshalsen. Jeg elsker dette stedet. Vi har Mofjellet i ryggen og vi har utsikten utover. Målet er å få på plass en skikkelig kikkert her oppe, men det blir neppe i år, for det koster, sier gründeren og gårdbrukeren som sammen med familien har lagt ned en egeninnsats som vises. Godt.
– I forhold til kostnadene har vi fått lite støtte, SHMIL ga oss 50 000 kroner vi var glade for å få. Pengene betyr i den sammenhengen ikke så mye som anerkjennelsen av at dette har verdi for både lokalbefolkning og turister, sier Fjellsøy.
Noe vi høylydt skal erklære på neste del av stien, for nå kommer vi til Dragereiret og Svartholet; En stor jettegryte i selskap med en rekke små og ei grotte et er lett å knytte mystikk til.
– Jettegryta Dragereiret er så stor at det går an å klatre opp her. Jeg vurderer å sette opp en stige, sier Fjellsøy om hullet i berget laget av vann og is i fortiden.
– Kom rundt her. Her er nok en jettegryte. Her er det veldig stille og rolig, sier hun om stedet med, ja, stille sus og et lite tre i midten.
– Du vet hva de sier om jettegryter? Sagn sier at du finner ei gryte med gull i bunnen, ler hun og håper ikke at noen stiller med spade, for dette stedet settes pris på nøyaktig som det er.
Stiens kanskje største opplevelse har vi foran oss; Svartholet, som lokalt kalles for svartræva, trolig opprinnelig fra svartrevna, ei fjellklippe med en grotte på 25 meter.
– Gjestene jeg tok med på Dragestien denne uken ble veldig overrasket over at vi har noe sånt her. Om de sa noe spesielt? Nei, de fleste som kommer inn her blir stille. De går inn i sin egen verden. Av undring!
Kristin Fjellsøy deler noen historier om hva dette stedet kan ha vært brukt til. Vi ser på steiner som stikker ut. Og, ja nettopp undrer på hva slags typer steiner det er. Grønne vekster klamrer seg til berget, vi ser deler av himmelen over oss. Stillhet.
Før vi fortsetter turen på Dragestien, er vi innom kafeen Dragereiret, hvor det også arrangeres private selskaper.
– Jo, stedet ligger fint til i løypa. Sånn omtrent midt på. Alt etter hva man liker best å se på og gjøre. Nå skal vi gå videre, til et område vi kaller eventyrskogen, men som ved hugst og opprydding ville vist frem tuftene av vikinggrunn, forklarer Fjellsøy.
Vi går inn i bjerkeskogen og passerer først en liten sandbanke hvor det er lagt bøtter, spader og leker for barn. Vi går forbi store buldresteiner, forbi veltede trær og ser antydningene av oldtidsveien som knyttet sør og nord sammen.
Vi står på stedet der det for rundt 1500 år siden ble bygget et ringformet tunanlegg. Her var det plass for mange mann. Bålhauger med kokegroper sørget for både for at folk fant veien til stedet og for å mette magene til karene som strømmet til fra hele kysten. Fra dette stedet reiste de ut, tror forskerne. Noe du kan lese mer om på stedet.
– Riksveien går tvers gjennom vikingplassen. Det kan du se oppe fra Gjerddalshalsen. Den tiden veien ble lagt var de nok ikke klare over det. Vi vet mer nå, men jeg har så lyst til å få vite mye, mye mer, sier Fjellsøy.
Vi er tilbake ved startpunktet der metallophonen står mørk og spennende. Den lager musikk ved at du skrur på en vannkran. Så går et stort hjul rundt og lar store spiker slå mot metall som gir lyd. Skaper Ola-Jørn TIlrem forklarer at denne store musikkboksen ble laget etter kopi av bittesmå spilledåser sett på tur i Europa. Sånne man sveiver på som spiller en liten melodi.
– Her har vi brukt alt fra deler fra en speedway motorsykkel til plastrør i bruk i oppdrettsnæringen. Om det var vanskelig å få til denne melodien alle nordmenn kjenner? Vel, det var mye å lære, for frekvensen må være riktig. Da kunne ikke spikeren plasseres en millimeter feil. Men det gikk, etter en del testing. Nå er det bare for alle å prøve, men du må ha riktig vanntilførsel, forklarer Tilrem.
– Og så må du være så snill og huske å skru av vannet etter deg, tilføyer grunneier Fjellsøy med smil.
Vi har sett Friarsteinen, vært på utkikkspunkt, sett jettegryter, hatt ærefrykt i Svarthola, drømt oss bort i eventyrskogen og kjent på følelsen av å være klar for vikingtokt. Alt vist i en app som lastes ned på starten av Dragestien.
– Om jeg ser frem til at flere skal bruke området? Jeg blir like glad hver gang jeg ser en sykkel eller en bil stå parkert ved her! At noen får oppleve stedet!
Tekst og foto. Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
