Hans-Erik Kleive er deleier i kaffeoasen Jacobsen og Svart og hans løsning på koronakrisen er å ha flere ben å stå på; en av støttepilarene omfatter sågar årlige turer til kystbyen Brønnøysund for pleie av en La Marzocco.
Vi begynner med å forklare hva det italienskklingende begrepet står for; for det er nettopp kaffebryggernes Rolls Royce; maskinen La Marzocco, som er grunnen til at vi følger kaffelukta bort gjennom Brattørgata i Trondheim og går inn i et ukjent lokale. «Reåpning», står det på et skilt ute, og det går opp for oss at vi har besøkt samme akør tidligere i Trondheim, da like ved Nidelva og avisdronninga Adresseavisen.
– Jo, det stemmer. Min samarbeidspartner Tony Jacobsen var en av grunnleggerne og tok med seg navnet fra lokalene borte i byen – da han måtte gi seg på grunn av koronaen, jeg er ny i denne bedriften, men slett ikke ny i bransjen, sier Hans-Erik Kleive.
Vi bestiller en kokheit cappuccino og er spent på om medarbeider Aleksander Iversen bak disken skal rynke på nesa. Det skal nemlig ikke være bra for kaffesmaken å brenne både kaffebønner og så melka, men Iversen tar det med fatning og sier at alle får den kaffen de ønsker seg her.
– En kokheit cappuccino kommer, sier Iversen.
– En lava java, ler Kleive og forklarer hvorfor det står Arkitektenes Hus på bygget. Det skal vise seg å være en av løsningene på problemet som oppsto – for koronakundebortfall og stenging krevde altså å gi fra seg eksisterende lokaler.
– Vi deler lokaler med Trondhjems Arkitektforening. Hvis du tar en kikk på veggene her viser vi frem bilder fra årets byggeskikkpris, forklarer Kleive og vi følger blikket hans mot en av veggene der en fyr står og studerer en miks av foto og tekst.
– Det var en god løsning for oss, å samarbeide med andre om lokaler, og herfra er det kort vei til brenneriet vårt, like borte i Fjordgata!
For selvsagt brenner de kaffebønnene selv. Mens vi venter på kaffen tar vi en nysgjerrig titt på nettsidene til bedriften, for å få vite litt mer om det de selger i hyllene på den ene veggen i lokalet – og til andre kafeer og butikker.
Vi smiler av innholdsbeskrivelsen om typen Diamond Santos fra Brasil; «Nøtter, nøttesmak, sjokolade og tørket frukt og gjett hva mer nøtter». Mer rekker vi ikke å få med oss før kaffen står på bordet. Gloheit. Stimende. Duftende. Og smaken; Lang, litt ekstra skarp slik varmen gjør den. Mobilen med nettsiden skrus av, men vi rekker å lese litt mer om produktene, for de har kalt en av sortene Burtukaana Bombe. Den er fra Etiopia og skal være bærtørka, hva det kan bety.
Kleive forklarer gjerne: Bærtørket tilsier at kaffen er tørket med kaffebæret intakt. Kalles også uvasket, naturlig tørket eller natural.
Det siste vi får med oss fra nettsidene er at Tony Jacobsen kan vise deg hvordan du lager håndbrygg. Sikkert en lur måte til å lokke oss til å kjøpe produktene, men senere kikking skal vise at det finnes knep rundt filterkaffe vi gjerne tar med oss.
Hans-Erik Kleive spør om kaffen er etter forventningene, får nikk og koffeinsprengt spørsmålsbombardering;
– Hvorfor jeg driver med dette? Jeg var i samme bransje i Skottland i åtte år, men så ingen annen utvei enn å legge konferansefirmaet på is og dra hjem da koronaen slo til. Jeg har satset egne midler på å være med på dette, så fremover er det å skylde seg selv, men altså, jeg har tro på at denne bedriften skal gå bra. Navnet er kjent allerede, Tony står på, vi utvikler oss og vi har altså flere føtter å stå på, sier han.
For da er vi tilbake til Brønnøysund. Han forklarer at han i sommer var og besøkte bedriften Goma, som har kjøpt kaffemaskin av leverandører Jacobsen og Svart er agenter for.
– Jeg er tekniker på baristamaskiner når jeg ikke er her. Det betyr at jeg blant annet sørger for at Espresso House sine maskiner virker. Og det betyr at jeg årlig kommer til å ta turen til Brønnøysund for å se til maskinen som nå står der. Det er lang reisevei, men som agent for La Marzocco og Espressospesialisten reiser jeg dit det trengs, forklarer han og ler.
– Om Brønnøysund ja; jeg husker godt veien tilbake til flyplassen. Jeg trillet på kofferten med 20 kilo utstyr i. Hjulene røyk, så fra den siste lille brua før flyplassen dro jeg kofferten. He, he, jeg fikk noen kommentarer på det!
Vi tar også en kikk på arkitektbildene på veggene. Trondheim er spekket med spennende bygg og byggverk, og vi får vite at også disse folkene står bak noe av det som er å oppleve. Vi rekker et siste spørsmål til Kleive om han trives godt i denne bransjen.
– Det kommer an på om dere spør før eller etter jobb, spøker han, og hjelper blidt nok en kunde som også kjøper mat til det sorte gullet.
Utenfor, når vi igjen studerer fasade og skilt plassert utenfor bygget, passerer en fyr på tur inn.
– Hvorfor drar du hit, spør vi.
– Veit itj, sier han. Stopper opp.
– Ærlig kaffe? Æ like den!
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 95807534
