Har du noen gang tenkt over hvem som gjerne først møter hjulfarende turister som kommer til Helgeland, eller hvilket som helst sted?
– Jo, vi kan forklare veien til Torghatten på mange språk vi, sier butikksjef Silje Levang på Shell ST 1 i Brønnøysund.
Hun står tålmodig og venter i kaffekø en tidlig morgen inne i den lokale bensinstasjonen nær sentrum av Brønnøysund, mens den ene blide fyren avløser den andre i kø.
– Det er ofte mange som skal ha seg en kaffekopp før klokken 8:00 om morgenen, og nå velger jeg å vente. Kundene først, kaffe på meg blir det senere, sier hun og viser vei til et kontor som bærer preg av nødvendige rutiner.
– Hvor mange som jobber her? Vi er 11 personer i ulik stillingsgrad og hver og en er helt nødvendige for at vi skal klare å holde døgnåpent, sånn som avtalen med Shell er, sier Levang.
For det er ingen tilfeldighet hvordan disken med mat ser ut, hva som er i diskene eller faktisk hvordan kundene møtes.
– Vi har en rekke retningslinjer som egentlig er fine å ha, for da vet vi hva vi skal levere på. Men hvert enkelt sted har mulighet for å ta inn noe ekstra. Som her selger vi bra med ved i løpet av en vintersesong. Det har ikke en stasjon midt i Oslo nødvendigvis bruk for, sier butikksjefen.
Det har i mange år vært en Levang som har drevet stasjonen, Silje har fulgt etter sine foreldre Anita og Oddvar (foto over) og har i tre år sørget for å holde oversikt og ha ansvaret i bedriften.
– Vi har funnet gode rutiner, som at vi fordeler vaktene på tre økter i døgnet. Vi prøvde kortere økter, men folk syntes det ble bortkastet dag å komme inn for fire timer i stedet for åtte. Det går fint, men innimellom blir noen sjuke og da er det å finne erstatter. Men da er folk flinke til å steppe inn. Jeg har kun få ganger disse seks årene tatt vakter i disken, sier hun. (På foto under sammen med Kjetil Tysseland)
Men under Rootsfestivalen, som samler flere tusen mennesker i Brønnøysund, tar hun sine timer ansikt til ansikt med kundene.
– I den tiden, altså juli, er det helt utrolig med folk innom dørene og vi alle må stå på. Så da tar jeg en for laget, sier hun og nikker på spørsmål om hun trives i jobben.
– Jeg liker at det alltid er nye folk å treffe hver dag. Det er alltid noen arbeidsoppgaver som skal utføres, finner du ikke noe å gjøre her, har du mistet arbeidslysten! Og så er jeg heldig og har med meg kjempetrivelige medarbeidere, sier hun.
Sikkerhet er et stikkord alle som driver med nattåpen og helgeåpen servicebedrift og Levang er ikke i tvil om at de gjør rett i å låse dørene og kun selge via luke natt til lørdag og søndag.
– Det er bare vekteren som slipper inn på nattetid i helgene, for det kan oppstå tumulter for en ensom medarbeider når feststemte og mange folk skal inn på stasjonen. I ukedagene åpner gjerne medarbeider på jobb døra hvis du skal inn og handle, men i helgene er prinsippet at vi har luke i veggen, sier hun.
En tur innom når det er blitt mer morgen enn natt viser at medarbeideren er våken og blid på jobb.
– Nå natt til 13. oktober har det vært veldig travelt. Det har vært veldig mange i luka for å bestille mat, og det har gått mengder med landganger, paninier og hamburgere. Om noen gjester utenfor veggen utmerket seg? Vel, det var en som bestilte burger som var i usedvanlig godt humør, men det kan man jo bli på tur hjem etter tur på byen, smiler Liv Anita Pettersen (foto over).
Og ellers er det mange turister som stopper på Shell for å tanke bil, kjøpe en matbit låne toalettet eller altså spørre om veien.
– Det er jo turistinformasjon like borti veien her, men det er jo ikke alltid åpent der, så da prøver vi som best vi kan å svare på spørsmål – på flere språk.
Om kundene er hyggelige som kommer inn her? Ikke alle er alltid like glade, av ulike årsaker. Men er de litt blidere på tur ut, vet vi at vi har gjort vår jobb, sier Levang.
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre
