Det myldrer i Sjøgata i Mosjøen. Det er lørdag og dialekter og aksenter avslører at gjestene er både kortreist og langreist. Vi følger etter ei som går inn i Sjøgata 6, og som tar frem mobilen og fotograferer konsertplakatene på veggen like på innsiden.
– Det er alltid så mye fin musikk her på Gilles. Jeg må bare huske datoene, sier hun.
Det flotte 1800-talls huset i tre har interiør som fint balanserer det gamle og det helt moderne. Fotografiene på veggene sier 1920, og bardisken sier up to date. Og smilet vi får fra ansatt Lena Johansen sier velkommen.
– Er dere middagssultne? Vi har lunsjbuffet hver dag vi, og sper på buffeten med sushi på onsdagskvelder, sier hun og spør om vi vil ha noe å drikke.
Ved flere bord sitter det gjester og nyter sin spise under taklamper som ser ut som de har hengt i stukkaturen siden 1860-tallet, da herr Sivertsen gikk inn i sin storstue for første gang. Karen som eier storstua i dag heter Roar Møller, og har siden 2007 drevet stedet med musikk, kafe, pub og restaurant.
– Vi kjører så å si hver helg aktiviteter og konserter her, og ekstra mye bra bruker vi å ha sommerstid, sier han.
Møller forteller litt av historien til lokalene. Her har det vært slakterbutikk, lager og røykeri. To bygg er knyttet i hop i dag, en jobb som ble gjort før Møller tok over.
– Stedet er oppkalt etter Egil «Gille» Ravnå, en gammel venn av meg som gikk bort alt for tidlig. Han var et oppkomme av historier og humor, og var en dyktig bassist, sier Møller, som selv må ha gjort en god jobb, for han fikk næringsprisen fra Vefsn kommune i 2015. Denne hederen nevner han ikke selv, det sier en middagsgjest, som forklarer at han gjerne er innom og nyter kaffen sin her på formiddagen.
Gilles har et flott uteområde, der det er konserter og mye liv på sommertid.
– Sommersesongen gir oss utrolig mange turister, og stadig flere lokale spisegjester. Det siste betyr mye for oss, vi setter pris på de som kommer innom. Vi setter også pris på å få gode råd. Hva som kan gjøre dette stedet bedre, sier han, og svarer på spørsmålet om hva som gjør Roar Møller stolt.
– Det er sommerkveldene og før jul. Når Sjøgata syder. Når det er livemusikk over alt, og en hel rekke av steder har åpne dører. Da har jeg ikke kjent maken stemning i Norge. Kanskje i Lisboa, der det også er gamle bydeler og smale gater, sier han.
Tekst og foto: Hege Sæthre Lind
