Vi har hørt ryktene om rykende spareribs down town Hommelstø og setter oss inn noe annet enn et amerikansk motorbrummende glis for å kjøre halvtimen fra Brønnøysund.
– Spennende med ny amerikansk meny. Det blir kjekt å se om vi får følelsen av USA på Grill 76, sier kokk Janne Lise Åsvang.
Vi tar turen innom etter lanseringshelga. Nysgjerrige spør vi Kristjan Eliasson, som driver Grill 76 og restauranten Persplassen sammen med fru Sesselja Jonsdottir, om hvorfor de har lansert en amerikansk meny sånn på vårparten i 2020?
– For en tid siden hadde vi amerikansk aften på Persplassen. Spareribsen var så populær at vi tenkte å teste ut en hel meny, sier han.
At lanseringen gikk fint, ser vi tydelig av mangelen på pulled pork burger på menyen, da vi besøker mandag for lunsj. Heldigvis har de både amerikansk hamburger, spareribs og kyllingburger klar.
– Men bør vi ikke ha en pizza også? De har jo beholdt eksisterende meny, sier jeg og kikker på lokale navn i fleng. Her heter pizzaen Hilstad, Strøm, Hongset, Nevernes, Tosen og Dyrnes. For å nevne noen i det rikholdige utvalget.
– Oi, Langfjord – Parma så veldig god ut. Her loves det parmesanost på toppen. Det kan bli bra, sier kokken, og vi bestiller.
De fleste nyter sitt hurtigmåltid i bilen i dette vinterlige vårværet, men vi finner ut at det er en krok med et raust bord som passer fint i disse avstandstider. Med kokk, gjest, skoleelev og undertegnede ved bordet, er det bredt panel aldersmessig, og forbausende raskt står alt på bordet. Selv jordbærmilkshaken vi ser Kristjan Eliasson mikse med stø hånd.
– Åh. Se den tallerkenen der. Vi skulle ha tatt spareribsen hele gjengen, sier kokken, og tar en god bit av den amerikanske hamburgeren.
– Det kan jeg si med en gang. Dette er raskt laget mat, og derved halvfabrikata som disse ekte hamburgerbrødene. Men denne egenproduserte miksen av rødløk og tomat er nydelig. Små grep som gjør mye for smaken, i lag med ost og bacon på burgeren, sier hun.
Gjesten smaker på sin crispy chicken burger. Kokken kommenterer at kyllingen ikke er mekanisk utbenet kjøtt, men ekte saker.
– God salat og tomat. Jeg ville gjerne plukke ut den råe løken, men vet at veldig mange liker det, sier hun, og får tatt en skikkelig bit av kyllingfileten som er panert og pent stekt.
– God kombo. Dette fungerer godt. Jeg mangler ketchup til pommes fritesen, men det kan jeg vel bare gå bort og hente, sier hun.
Spareribsen får bein å gå på hos 11-åringen, som i løpet av effektive jafs har spist tre fjerdedeler av tallerkenen.
– Magisk god, konkluderer hun, noe jeg forventet av en spareribs-elsker av rang.
– Her kjører de tradisjonelt med coleslaw, maiskolber og pommes frites. God barbequesaus, søt og syrlig slik den skal være, og tradisjonelle fritter, mener jeg.
Og får bifall fra alle rundt bordet.
– Chipsen er god. Den er ordentlig sprø uten å være ihjelstekt. Godt jobbet, mener kokken.
Praten går om turer; til USA, mer bestemt Boston.
– Jeg bestilte den minste burgeren de hadde på en burgerkjede. Til lunsj. Jeg klarte ikke spise mer den dagen, sier gjesten.
– Broren min besøkte LA for noen år siden. Han var klar i sin USA-dom: «Alt er nøyaktig som du tror! Alt er tre ganger større Over there”, forteller kokken.
Jeg tenker som mange ganger før på mitt matminne fra Connecticut, som var på en amerikansk diner klokken 04:00 om morgenen. Vi spiste en tradisjonell frokost med fritert potet hakket i biter, egg, tomat og bønner, da en fyr som nettopp hadde kommet ut fra fengsel begynte å prate med oss. Jeg klarte bare å se tatoveringen med nummeret han var tildelt i fengselet og ville ikke prate, men min venninne var vennlig. Mannen så på meg og gikk raskt. Da vi hadde spist ferdig og skulle gå, viste det seg at han hadde betalt regningen vår.
Nok mimring. Tilbake til maten.
Vi gyver løs på pizzaen, som ikke er del av den amerikanske menyen, men som for oss hører til.
– Mmm, serranoskinke, godt med parmesan, helt nydelig, sier kokken.
– Jeg ante ikke at kinakål kunne gjøre seg på pizza, men de tynne, tynne bitene var gode. De ovnsstekte tomatene skåret i tynne skiver gir sødme til serranoskinken. Nydelig, mener jeg.
– Ja, good stuff, mener 11-åringen, som like etterpå smaker på milkshaken.
– Dette kunne han, konkluderer hun.
Vi tusler ut, alt for mette og veldig glade.
– Feeling american, spør jeg?
– Yesss, sier alle.
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
