På rusling gatelangs i Mosjøen er julestemningen så god, at en juletallerken kan friste.
– Hvor dere bør tyvstarte med julemat? Har dere bil? Ved kirka er Milano Mat og Vinhus. God julemat, sier en blid dame.
Litt skeptisk kjører vi bor til Vollanvegen, for vårt distrikt finnes spisestedet Milano både i Mosjøen og Brønnøysund og er for oss synonymt med god pizza og kebab og en og annen kjøttrett, men julemat?
– Ingen kan kålrabistappe som svigermor, så karer drevne på rask mat? Hm, er spent på det kjøkkenet, smeller det fra sjåføren, som allikevel tilbyr seg å være medtester.
Vel inne er stemningen god og vi blir vennlig møtt velkommen. På en plakat ser vi tre valg; juletallerken med ribba som konge, juletallerken med pinnekjøtt som dronning og en variant som her kalles luxustallerken.
– Det må da være såpass at vi tar luksusutgaven. Der er det en liten smak av både pinnekjøtt og ribbe, sier jeg og bestiller.
Drikken settes på bordet og lett prat blir raskt avbrutt av en servitør som kommer med mat til et mindre selskap.
– Vi er bare to, forklarer jeg høflig, men servitøren insisterer på at dette er vår julemat.
– Nær en meter mat??? Sjåføren rister på hodet, men smilet kommer snart frem.
– Kålrabistappa var nydelig. Sausen, mmmm. Dette var greier, sier han.
Så blir det helt stille.
For ribba er slik vi liker den, uten så mye fett og med svor som for kort tid siden har laget sislende lyd i ovnen. Pinnekjøttet er lett røkt, riktig utvannet og står helt til den nevnte stappa. Julepølsa smaker jul, litt mer kjøtt enn medisterutgaven vi gjerne bruker selv til ribba.
– Åh, rart å si dette, men for meg var medisterkaken aller best, sier sjåføren, og smiler sjeldent bredt.
– Ja, her sto ikke noe tilbake for matbonanza vi er vant til på julebuffeter, sier jeg og er glad for at jeg ikke har bestilt noe dessert.
For det grønne på fatet, delikate baby leaf og eple, passer godt til maten.
– Det søte i eplene var genialt. I dette tilfellet mye bedre å ha til ribba enn etter ribba, mener jeg og må, trolig for første gang i mitt liv, forlate godt kjøtt igjen på tallerkenen.
– Det var litt for mye, litt for godt og veldig uventet, sier jeg.
– Ja, denne plassen var ikke sånn første øyekast kunne tyde på; det er mange gjester og de smiler mellom tyggene, sier sjåføren, før vi tusler ut.
– Luksusutgave ja, her var det ingen bløff, sier sjåføren.
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
