Det er smågufsete nordlandssommer på Forvik, varmt og snart rykende inne på Kaffebrenneriet. Eier og driver Hanne Arntzen går straks løs på bestillingen; en cortado og en cappuchino.
– Skal du ha cortadoen med en liten skumdott? spør hun.
Kaffebrenneriet på Handelsstedet Forvik i Vevelstad ble startet av broren Arnt Mathias Arntzen i 2009. Handelsstedets grunnleggelse er så langt tilbake som 1792 da Søren Dass Brodtkorb fikk tillatelse av den dansknorske kongen til å drive handel og ta imot gjester. Gjester tas imot den dag i dag på handelsstedet, men vi er her for noe som også gjerne hører med til den type visitt; kaffen.
– I dag brenner min søster Valborg kaffe, noe hele bygda får med seg, ler Arntzen, for ja, vi kunne kjenne kaffeduften utenfor dørene.
– Nå har jeg bestilt to paller kaffe til sesongen. Som alle var vi i tvil på hvordan sommeren ville bli besøksmessig, men bestillingene strømmer på. Det er vi glade for, sier driver Arntzen og trakterer italienske kaffemaskinen som nå er varm nok for å brygge.
Det rister i den større maskinen som bærer navnet Giesen og er en kaffebrenner. Kaffebønner som er bleke før brenningen er hentet ut av sekk sendt fra leverandør på Østlandet, men kommer opprinnelig fra Afrika og Sør-Amerika.
– Vi er visstnok det eneste kaffebrenneriet i Norge som brenner hver enkelt kaffebønne unikt. Det vil si hver enkelts kaffefarm blir brent for seg i maskinen og blandet etterpå. Brenner vi en Santa Maria fra Nicaragua gjør vi som Arnt Mathias gjorde og tilpasser temperatur og tid for den sorten. Når vi etterpå brenner en Limu fra Etiopia gjør vi det på samme måte, forklarer Arntzen.
Hun har i løpet av de sju årene hun har drevet med kaffebrenneri levert vareprøver til Kongeskipet. Hun har vært i media utallige ganger. Hun har stått på stand i Berlin og driver et kaffebrenneri som er totalleverandør til Rootsfestivalen.
– En artig opplevelse var da jeg holdt foredrag om kaffe på Petter Dass-museet i nabokommunen, det var et lydhørt publikum om kaffe i nåtiden, der vi også kunne lære mye om fortiden, sier hun.
Den første nedtegnelsen av kafferelaterte ting på Helgeland var en kaffekanne i Maren Dass sitt eie. På vandreutstilling om kaffe viste Helgeland museum til svenske Susanna Egerins kaffeoppskrift fra rundt 1700. Hun laget den med kokekaffe, vann, helmelk, sukker og kanel i en omstendelig prosess med flere gangers oppkok av melka.
– Det hadde likhetstrekk med vår cappuchino, sier Arntzen.
Og skulle du lure på hvor kaffen stammer fra, sier «kaffebibelen» fra 1922, All About Cofee at gjetergutten Kaldi var den første sikre kaffeoppdageren. Han så trøtte geiter bli oppkvikket av å tygge bær fra en busk. Munker ble med gjetergutten ut på markene, hentet inn bær, helte varmt vann over og holdt seg for en gangs skyld våken under hele bønnestunden.
Latter høres fra et nabobord inne på Kaffebrenneriet. Arne Dagfinn Bjørnvold fra Mindlandet har fått sin første kopp kaffe av et par stykker på stedet. Han sykler innimellom til Forvik og har denne gangen med seg en gjest som kikker rundt i lokalet. Han prøver kaffen på «gammelmåten», heller litt på skåla og slurper i seg.
– Åh, nydelig. Jeg liker så godt denne kaffesorten her. Det er en Monsooned Malabar. Og de er så snille jentene her, sier den tidligere nordsjødykkeren og går inn i diskusjon med Hanne Arntzen om gode måter å brygge kaffe på. De diskuterer espressobryggere og noe kalt Aero press.
Vi er spente på hva Valborg Arntzen holder på med ved kaffebrenneren, for nå hører vi lyden av bønner som risler ned i maskina. Brenning foregår med konstant bevegelse.
– Det er 10-11 kilo kaffe som sendes rundt og varmes opp. Jeg følger med på fargen i det lille vinduet og følger nøye med, sier hun.
Det lyttes til det første «cracket», som indikerer at det er medium brent kaffe. Hun ser på hvordan bønnen ekspanderer.
– Også fargen er indikator på om den er ferdig eller ikke, sier hun.
Like etterpå tar hun ut en prøve med bønner. De ryker. Hun heller dem ned på ei rist. Vurderer dem. Venter litt til. Ny prøve. Noen sekunder til.
– Da er denne typen bønner ferdig, erklærer hun.
Hanne Arntzen supplerer;
– Dette er ujålet kaffe. Ekte. Det vi vil ha. Kaffe til folket. Og ja, vi merker en enorm interesse for kaffe. Det er reneste kaffenerdene som stikker innom og tar kontakt. Kjempegøy. Og så kommer de som bare vil ha en enkel kopp kaffe. Det må jeg ha nå, sier hun og henter seg en kopp.
Vi, kokken Janne Lise Åsvang Karlsen og jeg har kjøpt oss hver vår cappuchino og et kakestykke bakt av Arntzen.
– En minitest, sier kokken og smaker først må den varme drikken.
– Det er veldig godt å komme til Forvik og få en cappuchio som smaker kaffe. Det er noe med det fløyelsmyke skummet. Hun vet hva hun holder på med, sier hun og smaker det som kalles for klamskake. Det er kokosmarengs, svisker, fløte og eggkrem på toppen.
– Det er sjelden jeg på kafe ønsker et kakestykke til. Sånn er det nå, sier kokken, og nyter en nesten sukkerfri krem som står til det søte, søte i marengsen.
– Hanne er kokk og det som heter kaffesommelier. Hun har en genuin interesse for kaffe. Det merkes!
Utenfor beundrer vi en plastfugl som ligger på ei tønne til pynt. Tjelden rører plutselig på seg og viser seg å være en irritert eggruger. En ekte en.
– Ekte. Står til stedet, ler Åsvang Karlsen.
Noen dager senere tar hun kontakt:
– Plast-Kjell har fått unger. Tre stykker!
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
