Stein Brekk fra Brønnøysund har praktisk talt skrevet musikkhistorie:
« Et herlig detaljert dypdykk i den lokale rock- og pophistorien, og for noen historier, gi oss mer!», sier en av leserne om boka som kom ut første uka i desember 2019.
La oss dele litt fra boka Rock- & pophistorier fra Sør-Helgeland 1955 – 1985.
Her om Cocozip fra Brønnøysund som i 1969 øvde låter fra Beatles, Manfred Mann, The Beatnicks og mange flere band på loftet på spise- og møtestedet «Prommen». Der tok Cocozip inn radiosignaler fra kortbølgen på gitarforsterkerne og ble etter hvert så dreven at de spilte på Kippermoen etter Junipher Greene og opplevde kul på veggene (les fulle hus).
«Ove hadde den gang en amerikansk bil, en Studebaker, og bandet kjøper tilhenger og bygger skap til tilhengeren. Bil og tilhenger lakkeres i like farger og blir bandets transportmiddel», står det om praktisk løsning bandet fant for å kunne reise på langstrakte veier i vårt distrikt. Et band som er fotografisk spennende gjengitt i boka av Dagfinn Torgersen.
– Alle som er med «Rock & Pop historier» utgjør en bit av det som til slutt danner et stort, flott musikkmiljø som har begeistret folk opp gjennom årene, kommenterer forfatteren Stein Brekk, som vi møter på et kontor som avslører musikkhjertet og musikksjela hans. Mer om det senere.
Først hvordan Brekk, som står bak Komp Event AS, samarbeidsaktør i Rootsfestivalen, hovedaksjonær i byens pub og musikkstorstue Kred, fant på å skrive ei detaljspekket bok på 450 sider om lokale band, aktører i bransjen og spillesteder på Sør-Helgeland.
– Jeg hadde i årrekke tenkt at det er stort musikkliv her, og fulgte med da det ble laget en gruppe på Facebook som samlet lokale band for å få en oversikt. Arbeidet ble påbegynt, men ga ikke noe konkret. Senere kom jeg i prat med en kar som kunne fortelle at en i sin tid stor aktør innen musikklivet hadde gått bort. Da ble tanken om ei bok vekket til live, sier Brekk som høsten 2017 startet arbeidet og skulle få støtte fra nær 30 aktører i det lokale næringslivet for å få ferdig det som i dag omtales som et praktverk.
Arbeidet var omfattende, for Brekk valgte en mer grundig prosess enn bare gode samtaler over kaffebordet.
– Grunnen til det er at hukommelsen ofte lurer en. Jeg kan tro det er ti år siden noe skjedde, og så var det i realiteten 15 år. Men jeg funderte en stund på hvordan jeg skulle drive research før jeg satte i gang. Løsningen ble å gå til den lokale avisen og gjennomgå arkivet. Jeg avfotograferte hver eneste festannonse og musikkartikkel fra 1955 frem til i dag. I alt 9000 stykker. Det ødela totalt bildearkivet mitt i IClouden, ler han og forklarte hvordan han kategoriserte bildene etterpå.
– Jeg skrev ned hvert eneste band. Jeg noterte informasjon om hver eneste festannonse og når de spilte. Det ga meg tidsperioden om når bandet hadde vært ute på veien og det ga meg en veldig god start da jeg skulle skrive boka, for jeg hadde grunndokumentasjonen på plass. Den ble brukt når jeg pratet med artister, sier han.
En del nedturer skulle Brekk møte. Særlig når det gjelder fotografier.
– Dessverre var arkiver slanket og bilder ellers søkk vekk. Jeg måtte lete andre plasser, som i utvidede søk i Nasjonalbiblioteket men også etterlatte til og venner og bekjente av musikerne. Nerden i meg ga seg ikke, for det som skulle være med i boka måtte være mest mulig korrekt. Jeg jobbet iherdig med detaljer. Det skulle bli hver eneste dag i to år, så dette er ufattelig dårlig betalt hvis jeg skulle regne timer. Jeg er glad dersom dette skulle gå i pluss, sier Brekk.
Men fint har det vært.
– Det har vært krevende, men veldig artig underveis. Tilbakemeldingene viser at mange blir satt ut av detaljrikdommen og de mange historiene som kommer frem. Det er artig å få så overveldende gode tilbakemeldinger, sier han.
Så litt mer om forfatteren Stein Brekk, som kommer fra Sømna på Sør-Helgeland. Kontoret avslører, fra kule lamper til det pent innrammede Beatles-bildet på veggen. at vi står overfor en musikkentusiast. Han har ei vinyl- og CD-samling på 15 000 enheter og er stor fan av progrock. (Se definisjon her)
– Jeg spiller ikke et eneste instrument selv, for da jevnaldrende begynte i band var det fotball, fri-idrett og volleyball som sto på min timeplan. Men jeg vokste opp med livemusikk, festlokaler, lokale band og deltok ofte i arbeid rundt festarrangement for å skaffe inntekter til idretten. Favoritten? Det var nok Torghatten Band som gjorde mest inntrykk i sin tid. Og når jeg i dag har gjennomgått musikkhistorien lokalt er det mangfoldigheten som gjorde mest inntrykk. Det er litt overveldende å se hvor mange aktører det har vært, i alt 104 stykker på Sør-Helgeland fram til og med 1985. Når jeg nå er i gang med bind to er det 150 -200 band igjen, sier han og håper på støttespillere også ved denne utgivelsen.
– Og skal jeg lage nok ei bok på 2.5 kilo er det mange arbeidstimer som ligger foran meg, sier han.
Litt mer om selve boka, som er delt inn i perioden fra 1955-1963 da rock og pop inntok Norge, 1964- 1969 da den mest psykedeliske perioden utspant seg ute i verden, så 1970 – 1979 da glam og motkultur rådet grunnen.
– Jeg avsluttet boken med perioden 1980 – 1985 da Live Aid ga inspirasjon også lokalt, sier han om den også lokalt arrangerte støttekonserten med 13 ulike band august 1985.
Men hvilken del av boka har vært morsomst å skrive for Stein Brekk?
– Det må være historien om Varig Men (stiftet april 1983 og oppløst mai 1984). Dette var et band med unge fremadstormende artister som kanskje ikke helt traff sitt publikum noen gang, sier han om en gjeng karer med en stor dose selvironi og humor rundt sin bandkarriere.
Og mens Stein Brekk jobber med bind nummer to er det bare å gjøre som den ivrige leseren vi traff, som anbefaler boka som koselektyre. Selv for folk som ikke er fra området. Så da er det bare å få tak i Brekks første samling om band, finne godt leselys og lære (mer) om Negah, Haroz, Kveinås, Celtic, Cherrox, Nye Grumblers, Maroder Band og Per Ulvs, for å nevne noen få.
– Alle i boka er en bit av miljøet som har begeistret folk opp gjennom årene. De har vært den musikalske livsnerven som er blitt til det vi hører på i dag! Og i dag er det mye bra, sier Brekk.
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre
