Persplassen

Turen går til Hommelstø i Brønnøy, for der finner vi søndagsåpen restaurant.
– Jeg har hørt at de har fått tilbake den solide kokken de hadde tidligere, sier fotografen, som denne dagen også er sjåfør gjennom naturskjønne Salbuen, Skomovika, Steggan og Sæterlandet.

Jeg for min del lurer på hva en kollega med følge gjør sånn halvveis ute i veien på Gåsheia, som året rundt er populært utfartssted.
– De har nok vært på tur, mener fotograf Lars Reidar Persson, som snart avslører sine fiskeplasser langs ruta.
– Her finner jeg vintertorsk. Jeg henter frem de mest glorete slukene du kan tenke deg, rosa og grønne, tar med fiskestanga og stiller meg på svaberget nær strømmen. Da går det raskt å få opp noen fine, fete, sier han og peker på stedet der den beste sjøørreten står.

Det er tydelig at vi er klare for middag, for i stedet for å nevne vårgrønne marker eller lysegrønne skudd på trærne underveis, går praten om mat eller matkurs, og vel fremme blir vi ikke skuffet. Fire solide middagsretter kan velges; en lammegryte, røye, entrecote eller kyllingsnadder. Jeg har lyst på biffkjøttet denne dagen og fotografen går for Hongsetrøye, men spør pent om han kan få bytte ut potetmosen med potetbåtene som følger med de andre rettene.
– Ikke noe problem, sier den blide betjeningen, og bekrefter at det er plass til å sitte ute på verandaen, der sola skinner og en flokk mennesker allerede har funnet seg plass.

Vi får servert store tallerkener med mat, og fotografen kommenterer presentasjonen.
– Normalt sett skal fisken serveres med skinnet ned, men dette ser så vakkert ut, at det fungerer bra, erklærer han, og smaker på fisk, løk og hvitvinssaus, de ferske grønnsakene som er kuttet og stekt, og potetbåtene som er drysset lett med krydder.
– Mmmmm, helt perfekt tilberedt fisk. Se her, de har skjønt det. Her har de stekt fisken på moderat varme til det begynner å bli mør, vendt den om og latt den bli ferdig på ettervarmen. Nydelig, sier han.

Entrecoten ser lovende ut, og jeg tester først om den er tilberedt slik jeg ba om, medium minus.
– Her kan de håndverket sitt, sier jeg, og tester tilbehøret, som nå er det samme på begge tallerkenene, med unntak av en saus med små biter av biffkjøtt i terninger.
– Rotgrønnsakene er akkurat som de skal være, sier jeg, og hører tydelig lykkeklang i stemmen, for dette er godt. Veldig godt.
– Ja, de er stekt sånn al dente, med litt tyggemotstand. Godt, mener fotografen, som er glad for at maten er lite saltet.
– På den maten trer smaken av røya og grønnsakene frem. Jeg finner ikke noe som helst å trekke. Det er ikke noe som mangler, sier han.

Prisen ligger noe høyere på min rett enn det jeg hadde forventet, men det er den verdt.
– Skulle noen komme hit og synes prisene er for stive, er det faktisk alternativ vegg i vegg. Det går an å kjøpe seg burger med mer like her borte, sier fotografen.
En av gjestene har gått ut til motorsykkelen sin, og starter opp en motor vi hører vrinsker av krefter. Han kjører forsiktig ut fra parkeringsplassen og ut på veien. Elegant. Han forsvinner med et svakt brum.