Den 3. juli i år skjedde en bilulykke der kattene Simba og Pippi kom løs fra buret sitt. En måned senere ble Simba funnet, men Pippi var fortsatt ute i ødemarka.
– Jeg fikk to meldinger om at katten var observert, kjøpte flybillett fra Oslo til Brønnøysund og dro ut for å lete, sier Karen Marie Pettersen.
Rundt 9 mil fra Brønnøysund, nær E6 krysset, har folk engasjert seg i å finne katten Pippi, men håpet var ikke stort etter funn av mink i fangstburet som var satt ut.
– Etter funn av vilt hentet vi inn fangstburet der vi la mat. Dermed avsluttet vi aksjonen, men mange fulgte fortsatt med. Jeg håpet fortsatt at noen skulle finne henne, for jeg savnet katten hele tiden, sier Pettersen.
(Les her tidligere sak).
Nær tre måneder etter ulykken fikk Pettersen meldinger fra flere som hadde kjørt forbi ulykkesstedet og observert en katt.
– Blant annet hadde en bussjåfør sett en katt som gikk over veien nær ulykkesstedet, og som lignet på Pippi. Jeg tenkte nok at katten var tatt av rovdyr, men håpet at de hadde sett riktig, så jeg kjøpte flybillett og kom meg nordover for å lete.
Den 21. september var Pettersen og ei venninne på stedet, hvor det var nysnø i fjellene og gufseregn.
– Vi lette noen timer, men ga opp på grunn av været, men fikk allerede neste dag melding fra et par som hadde sett en katt som minnet om Pippi. Jeg kastet meg i bilen og møtte damen som hadde sett katten, og takket ja da hun ville være med og vise meg hvor de så det som kunne være Pippi, sier Pettersen.
Stedet var like ved der den andre katten ble funnet og det var nær ei bratt ur, men de to gikk langs et skogsholdt og lokket på katten.
– Damen som var med syntes hun hørte mjauing, men det hørte ikke jeg, og da det ble mørkt gikk vi mot bilen for å kjøre hjem. Jeg tok en ekstra tur ut mot ura og ropte på katten da jeg også hørte mjauing. Det var så mørkt at jeg så ikke noe, men hørte mer mjauing.
Da Pettersen begynte å prate til katten var det tydelig at hun ble gjenkjent.
– Hun mjauet og skrek og jeg satte meg ned og kalte på katten. Da så jeg en skygge som kom løpende. Jeg strakk ut handa og lovet henne mat. Da kom hun og jeg kunne løfte henne opp. Det var et sterkt øyeblikk for meg!
Pippi fikk mat og vann i buret, og damen som var med var både glad og rørt.
– Hun sa at dette var beste bursdagsgaven hun kunne få, for hun hadde bursdag fire dager etterpå…faktisk samme dag som meg, sier Pettersen.
Pippi var blitt tynn etter tiden ute i marka.
– Hun veide fire kilo da hun forsvant og var kun to da vi fant henne. Vi tok direktefly hjem til Oslo og jeg var spent på hvordan Simba ville ta i mot Pippi. De mjauet fint og strøk borti hverandre, så det var et godt møte mellom de to, sier Pettersen.
Hun takker alle som har deltatt i letingen og som har gitt tips.
– Det er så godt å ha begge to her. Pippi er sulten hele tiden, men hun er som før kosete. Det var fantastisk å få henne hjem!
Tekst. Hege Celine Sæthre
Foto lånt fra Karen Marie Pettersen
