Det er 80 år siden jernbanen kom til Mosjøen!
Det ønsker Svein Erlandsen i Mosjøen Rammeservice å markere med en samferdselshistorisk utstilling – og etter hvert samling.
– Målet er å ha utstillingen klar dagen strekningen Grong – Mosjøen åpnet, i juli 2020, sier Erlandsen.
Vi møter rammemaker Erlandsen i den lille byavdelingen sin i Sjøgata 2 i Mosjøen. Et historisk mettet område.
– Her jeg sitter nå har det blant annet vært bakeriutsalg, men i området var det mange sånne små buer som jeg sitter i nå. Det var særlig skomakere, forklarer han og flytter på et snart innrammet fotografi av et jernbanelokomotiv.
– Dette blir del av en samferdselsutstilling, sier han, og blir med på et lite historisk dypdykk om jernbanen, fra den tiden krona het speciedaler.
I 1854 sto Norges første jernbaneetappe klar; mellom Kristiania og Eidsvoll. Mellom 1902 og 1962 ble Nordlandsbanen bygget i 18 (!) etapper, og i vårt distrikt pågikk arbeidet like før og under andre verdenskrig.
– Tyskerne ville bygge jernbane helt til Kirkenes, men da krigen var ferdig hadde de ikke kommet lengre enn sør for Saltfjellet; Dunderland, forklarer Erlandsen.
Han jobber nå med en utstilling som han håper skal bli permanent. Den er tenkt åpnet på Trofors på 80-årsdagen for jernbanestrekningen Grong – Mosjøen; den 5. juli.
– Utstillingen blir ikke bare om jernbanen, men også om fly, bil og båt. Ikke alle vet at Hurtigruten hadde anløp i Mosjøen i en del år! Utstillingen vil også vise det viktige arbeidet Gustav B. Skog ledet an; nemlig å få bygget Tosenveien, sier Erlandsen.
For kjører du mellom Mosjøen til Brønnøysund går ferden på en vei som i 1987 knyttet de to byene i Nordland sammen – en ferd som går nær seks kilometer gjennom Tosenfjellet.
Men tilbake til dagen i dag, når damplokomotiv kan beundres på foto, som altså gjerne skal ha en flott ramme til.
– Jeg har drevet med rammeverksted i 36 år og har hatt kunder fra nær og fjern. Jeg har hatt mange artige oppdrag. Blant annet fra sjefen på Kulturverkstedet i Mosjøen. Jeg var svært glad for at de brukte meg til å ramme inn verdifulle litografier, men fikk det travelt da hun kom innom med fem stykker. «Disse kan du vel ha klare til i morgen?». Det ble en ekspressjobb å få ferdig fem passepartouter, fem glass og fem rammer, ler den svært erfarne rammemakeren.
På bordet ligger en vakker tegning som sønnen til Gustav B. Skog har laget. Den er klar til innramming. En rekke andre arbeidsstykker venter hjemme, for det er der Erlandsen har verkstedet sitt.
– Bykontoret er kun for å møte folk; ta imot oppdrag og levere ut det som er ferdig. Hva jeg anbefaler folk å ramme inn? Hit kommer folk med det meste, sier han og løfter på Skogs tegning.
Og viser en rekke ulike oppdrag. Her er et svennebrev innrammet, et slektstre, barnetegninger, maleri og plakater.
– Her er noe som er populært; Å ramme inn gjenstander. Dette er faktisk arvegods etter en oldemor i familien. Og hva som helst kan rammes inn; ingen rammer er for små og ingen for store, sier han og viser blankt glass, dyrt museumsglass og det nyere «art» glass.
– I dag kan du få glass som ikke slipper sola igjennom. Det beskytter bildet, utdyper han.
Svein Erlandsen fyller 70 år søndag 21. juni, men har slett ikke tenkt å slutte med rammemaking av den grunn.
– Min pappa skar og dreiet i tre og lagde klokker til han var 94 år gammel, jeg har ikke planer om å gi meg før den tid jeg heller. Det jeg snarest ønsker meg er en person som kan tenke seg til å sitte i bua her. Kanskje kombinere det med noe annet? Kanskje noen som bare skal eller kan jobbe noen få timer i uka? Du får nok opplæring til å slå av rammepraten med folk, ellers er det bare å ringe meg på verkstedet, sier en håpefull rammemaker.
– Det hadde vært kjekt å få noen på lag, for jeg skulle så gjerne ha fått konsentrert meg om innramming og utstilling, men vi må jo ha noe å holde på med, det nytter ikke å gi seg ved fylte 70 år, mener han.
Og kikker opp på et lite sort-hvitt bilde som faktisk er av familie.
– Min farfars farfar og farmor kom gående til fots hit til Mosjøen fra Valdres i 1836. Det de trengte for å overleve klarte de å bære med seg, og de leide på ei ku, sier han om de to som fikk gratis jord i Susendalen og som levde resten av livet sitt i området.
Han rydder bort bildene du kanskje får se på Trofors i sommer. Et av fotografiene er av et lokomotiv.
– Dette er «lok» nummer 623. Dette ble brukt da Kong Olav åpnet Nordlandsbanen den 7. juni i 1962!
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
