Witu-bua i Sørbyen i Brønnøysund er kjøpt for bryllupspenger, inneholder mye fint, sært, flott og nyttig, og er ifølge eierne Turid-Grethe og Wilhelm Strindberg den minste bruktbutikken på Helgeland.
Vakre glass, en indianer, en rekke med speil, en blå smurf, et påskeegg og en rosa tøygorilla har følge av engler, noe julepynt og et par gamle bokser som vi aner kan glede et samlerhjerte.
– Vi har lageret fullt vi, sier de to med smil, og viser frem flere av sakene som spenner fra de enkle små til de som krever plass i et rom.
De forklarer hvordan de kom i gang med den lille bruktbutikken.
– Vi traff hverandre og ble etter hvert gift. Da fant vi ut at vi til sammen hadde mange ting vi kunne kvitte oss med. Så da la vi saker ut for salg. Etter det kjøpte vi leilighet i Sverige og oppdaget de mange loppisene der og fant skatter andre kanskje kunne bli glad over å eie. Loppis-markedet i Sverige er stort og et utrolig artig miljø. Vi har blitt kjent med mange folk, skikkelige fargeklatter og det er rene vitamininnsprøytningen å gå på loppis med dem, sier Wilhelm Strindberg.
Den lille bua ble altså bygget av pengene de to fikk til sitt bryllup i 2013.
– Også bua er kjøpt i Sverige, med toll og moms, sier han og går for å finne t-skjorter de har fått produsert. Med ulike tekster og gode lykkeønskninger. I eget design.
– Disse har vi på oss når vi er på stand, sier han og snur ryggen til sånn at teksten vises; «Vi kjøper og selger alt mellom himmel og jord… for liten og stor».
Det skal vise seg å stemme godt.
– Ja, for vi blir kontaktet av en del samlere som spør om vi har den eller den tingen. Innimellom har vi det de spør etter. Andre ganger tilbyr vi oss å lete når vi drar på neste loppis eller antikvitetsbutikk, sier han.
Turid-Grethe Strindberg henter frem ei lampe, ei av det spesielle slaget.
– Ja, dette er skjell-lampa vår. Vi kjøper sjelden noe vi ikke kunne tenke oss å ha i hus selv, og nå skal denne selges videre, sier hun og ler sammen med ektemannen når vi spør om det er god omsetning i en slik type brukthandel.
– Vi driver ikke med dette for lønnsomhet. Her er drivkraften at det vi holder på med er artig. Og så er det sosialt. Mange stikker innom, og det trives vi med, sier de to.
Tekst og foto : Hege Celine Sæthre
