Det er mange som liker å tusle rundt på antikvitets- eller bruktbutikker.
– Aller best liker jeg å gå på loppemarkedene til speidere og musikkorps. Da kan jeg finne skatter og støtte en god sak på en gang!
Det sier en kar vi møter på Brønnøysund skolekorps loppemarked i mars, en årlig hendelse som mange gleder seg til.
– Vi har mange som kommer hit år etter år, og det som kommer inn er viktige kroner for oss, bekrefter Knut Alsaker, som er ansvarlig for markedet.
Samfunnshuset i Brønnøysund er gjort om til et bugnende fat av velbrukte og aldri brukte saker. Krystall, et gammelt fotografi av kongefamilien, en kunstferdig bibel, blomsterpotter, påskestæsj, fat, kopper, vesker, møbler. Her kunne vi ha ramset opp ulike grupper av husholdningsartikler og husgeråd svært lenge.
Vi tusler rundt og blikket går på jakt etter et eller annet hjertet begjærer, for strengt tatt er det akkurat passe med saker i skapene hjemme, men kanskje noe fint venter på bordet litt lengre borte. En gammel porselenssak blir snappet like foran nesen på meg, og et lykkelig utrop høres bak meg. Det er ei som har funnet et nydelig, grønt fat i glass.
– Akkurat det jeg lette etter. Jeg samler på grønt glass, sier hun.
Fine ting er lagt av til auksjon, og Alsaker kan fortelle at det meste ble solgt.
– Vi håper jo at auksjonene skal ta av, og vi skal få skikkelige budrunder, men det skjer ikke alltid, sier han.
Mange av de 45 musikantene i korpset er involvert i arbeidet, det selges lodd, kaker, kaffe. Alt er lagt til rette for en hyggelig stund borte fra pipende og blinkende mobiler. Og det klinger noen kroner inn i kassa, til tider er det kø av handlelystne.
– Hva pengene går til? Vi har hovedkorps, juniorkorps, trommekorps og aspiranter fra kretsene Brønnøysund, Salhus og Nordhus som alle skal ha instruksjon og instrumenter. Instrumentene trenger vedlikehold og må etter hvert byttes ut, sier Alsaker.
En dame passerer med en kurv full av spesielle glass, og et stort påskeegg får et nytt hjem. Det samme gjør en karaffel som er riktig så fin.
– Nå har jeg handlet for mye. Så får vi se korpset på nasjonaldagen igjen, sier mannen vi møtte over bordet da vi kom inn.
– Flest ser oss nok på 17. mai, men vi deltar på en rekke arrangementer gjennom året, sier Alsaker, og bekrefter at de blir svært glade for støtten.
En liten ordveksling høres idet vi går ut.
– Nå orker jeg ikke å gå rundt her lengre …
– Fant du bare de to glasskålene der?
– Tuller du? Jeg har to lass i bilen!
Tekst og foto: Hege Sæthre Lind
