Reisebrev fra Røst, eller for å være helt presis; en liten prat med Maria Erickson som nylig var med samboer Gøran Frismo og familiens fire barn på tur i fiskemekkaet i nord.
Erickson og Frismo fra Brønnøysund driver i lag bedriften Klippfisk AS, som består av frisørsalong håndtert av Erickson og sjark med kvote styrt av Frismo.
– VI reiste nordover en fredag og var fremme klokken fire natt til søndag. Det var fin ferd, men vel tøft for tre av barna våre over Vestfjorden. De ble skikkelige sjøsyke, så vi lurte ei stund på om vi hadde vært for tøffe da vi tok dem med. Men sjøsyken gikk over, og vi kom vel frem til bua vi leide og fikk oss litt søvn, sier Erickson.
Hun beskriver et fiskevær rigget for det store vinterfisket, med båter, folk og liv over alt.
– Det lukter tørrfisk over alt på Røst, men etter noen få timer blir du vant med lukta og kjenner den ikke lengre.
Vi var ekstremt heldige med været, og da vi dro ut klokka fem om morgenen var det fortsatt mørkt, der vi kunne se lykter fra stimer av båter. Så kom sola opp og vi var midt inne i en stor samling fiskebåter. Det var som å være i en landsby på havet i godvær. Det finnes ikke flottere syn. Det var en veldig spesiell opplevelse, sier Erickson, som var med ut på to settinger og ei draging av lina.
Ungdommene ble med ut på en setting av line, og var ellers fullt opptatt på annet hold.
– De var opptatte på fiskebruket. De skar torsketunger og sto sånn på at de fikk skryt av fiskekjøperen. Han sa de var flinke, at de kunne oppføre seg. Det var stas at de gjorde sånn innsats, sier Erickson, som lattermildt tilføyer at ingen av ungdommene nå bryr seg om de må jobbe med fiskeinnvoller.
– De er ikke akkurat fisefine lengre, og det er bra, ler hun.
Erickson trekker spesielt frem gjestfriheten og samholdet blant folket på Røst.
– Det var langt å gå til butikken, og var ikke ungdommene med var det mye å bære tilbake til bua. Den ene dagen var det ekstra kaldt, selv om vi alle gikk i store vinterdresser, men jeg var heldig og fikk haik. Det var med en kar vi bare hadde hilst på en gang før, men de var så hjelpsomme og koselige, at jeg fikk skyss tilbake til bua med varene, sier Erickson som trengte mye varer for å lage ekstra middagsmat de dagene hun var der.
– Jeg frøs ned porsjoner til Gøran, for dagene der er hektiske. Ut tidlig, komme inn og levere og så er det rett i bua og egne lina. Det er lite tid å lage mat eller å sove, sier hun.
Men mye fisk spiste ikke familien da de var på Røst.
– Det gikk på husmannskost og kjøttsupper. En slektning av Gjøran er samboer med en dame fra Thailand. Hun lager vårruller, så det spiste vi flere ganger. Og i tillegg driver hun med thaimassasje, så jeg har kjøpt gavekort i bursdagsgave til Gøran, så får han massert opp sliten rygg etter fisket, sier hun og legger til at det var fine dager i nord.
– Jeg har lært å egne, men var ikke spesielt rask, men begynte å få dreisen på det. Hadde jeg fått litt mer tid skulle det ha gått unna, ler hun.
Ericson og ungdommene reiste hjem etter en ukes opphold, men Frismo jobber for fullt med fisket ennå.
– Han kommer hjem etter at han har tatt kvoten. Fisket går veldig bra, så han har håp om å være hjemme før påske. Vi krysser fingrene for at det gode fisket og været fortsetter, sier hun.
Tekst: Hege Celine Sæthre
Foto: Klippfisk AS
