Geir Allan Reitan har vært kulturskolemedarbeider i 23 år. Nå skifter han hovedsyssel.
– Fra høsten av skal jeg stemme pianoer, og alt det andre en pianotekniker gjør, på heltid, sier han.
Reitan er fra Brønnøysund og har vært deltaker i kulturlivet som utøvende og opplærende, han har spilt i band, vært vikarorganist i lokale kirker, og han har tatt imot barn, unge og voksne som faglærer innen piano. Ikke alle vet at han parallelt har reparert pianoer i de seneste årene, ikke bare i nærområdet, men i stor geografisk radius.
– Jeg tar permisjon fra Kulturskolen for å rydde mer plass til pianostemming. Det blir nok ikke full årslønn fra første permisjonsdag, men en jevn økning i omsetning fra 2009 borger for en trygg arbeidsplass, sier han.
Han spilte orgel fra han rakk opp, og spurte foreldrene om de kunne være så snille og kjøpe en sånn «dort-dort».
– Dette var på Gunnar N. Landes musikkforretning i Sørbyen i Brønnøysund, hvor jeg senere hadde skoleprakis (kalt utplassering), forklarer han.
Det skulle ikke bli noe orgel på Reitan før han var fem.
– Det var grønt, med luft og jeg spilte En sjømannelsker havets våg og When the Saints… Jeg minnes at det en tid sto på mamma og pappas soverom. Det var det kalt og lufta fra bassen var iskald, men jeg spilte og spilte til fingrene var blåfrosne. Det var artig med orgel og i tenårene fikk jeg spille en akustisk utgave. Det låt ikke særlig fint, syntes jeg. I ettertid skjønte at de fleste slike instrumenter er mer eller mindre ustemte, og at det var årsaken til at det ikke var så artig.
Musikklinje i Mosjøen og musikkonservatorium i Tromsø ga etter hvert klassisk utdannelse, så ble det jobb i kulturskole kombinert med familieliv. Reitan med kone og barn har bodd og trivdes i kystbyen midt i Norge.
– Jeg har jobbet fast for Kulturskolen i Brønnøy siden 1997, det har vært en fin tid og jeg ser stor utvikling. Den største utviklingen har vært på det digitale området, som har gjort det enklere både å kommunisere og å undervise!
De elevene som har gjort sterkest inntrykk er de som hadde lengst vei å gå. Det handler om de som beviselig ikke kunne synge og beviselig ikke hadde rytme. De som var i en egen boble og som i samspill med andre ble flinkere og flinkere og til slutt utviklet evnen til rytme og sang. Å være med på å tilrettelegge for en sånn utvikling, hvordan de tar del i ei gruppe, hvordan de koser seg med musikken. Det gjør inntrykk. Spesielt når det er psykisk utviklingshemmede. Da vet jeg at det får konsekvenser for personenes sosiale liv og helse. Å få bidra til dette er jeg veldig stolt av.
Nå i juni har Reitan arrangert sin kanskje aller siste kulturskoleavslutning.
– Vi har alltid hatt egne sommeravslutninger, eller vi har vært to lærere som har samarbeidet. Men i år slo vi oss på lag med et korpsarrangement på Sausvatnet i Brønnøy og hadde avslutning på skoletunet i Brønnøysund, samt elevkonsert i Brønnøysund. Der deltok også Cerebro Salus og Kjell Eriks Orkester, det er Kulturskolens samspilltilbud for psykisk utviklingshemmede. Det ble fine musikkstunder, sier han og merker seg at tidene endrer seg.
– Når vi søker elevenes oppmerksomhet, konkurrerer vi med 1000 andre aktører!
Pianointeressen ga Geir Allan Reitan flere yrkesmuligheter, men også mye sosial moro.
– Om jeg husker min første spillejobb. Ja. Det varet eldretreff på skolehuset på Sandvåg sammen med diverse familiemedlemmer. Jeg husker betalingen. En tikroneseddel Det var stort!
På musikklinja i Mosjøen ble det flere band.
– Dit var det skikkelig kjekt å komme, for der var jo pianoene stemt. Der var det flere som spilte piano, og vi delte erfaringer og triks, sier han og minnes sitt første innkjøp etter den grønne luftblåseren.
– Det var en synthesizer, men etter å ha vært med i band og tjent penger ble det et skikkelig elektrisk piano, en Rhodes, sier Reitan som syntes det var kjekt å spille sammen med K.M.Myrland.
– Da var jeg star-struck! Sammen med ham ble det faktisk en rekke spillejobber!
Reitan har ellers spilt i så ulike band som Azzaro band, Public Adress, Red Pieces, OJ Hanssen, Sild&Tades, Kveinås, B-Gjengen, Julebyen, ULS Band på Ylvingen og Reitangruppen. Han har vært med Mosjøen-band til Oslo og spilt inn plate og han gir seg ikke med denne typen syssel. For vi møtte Reitan nylig på ferja til Vega, der han deltar på større konsert i sommer.
Film Geir Allan Reitan
En pianotekniker sine oppgaver er å stemme, regulere og restaurere flygler og pianoer meget nøyaktig for å sørge for god klang og spillbarhet. En forsiktig start innen faget hadde Reitan på begynnelsen av 1990-tallet.
– Jeg kjøpte et elektrisk flygel og jeg kjøpte meg stemmenøkkel. Litt etter litt begynte jeg å stemme i smug rundt omkring, noe som kom parallelt med opplæring: Pianostemmer Gunnar Johnsen fra Bergen hjalp meg og viste meg hvordan det skulle gjøres. Krimbøkene jeg leste ble erstattet med faglitteratur om stemming, regulering og restaurering av flygler og pianoer.
I årene som fulgte begynte Reitan å kjøpe brukte pianoer for å øve mer på pianoteknikerfaget. Han hadde i en periode rundt 20 pianoer og flygler omkring hos venner, sågar lånte han bort til elever som trengte øving, men var uten noe å spille på.
– Å, ja, men det var vinn–vinn. Når man kan stole på at pianoet blir sett godt sett etter, har det mye bedre av å stå i ei stue enn i en kjeller eller garasje. Eleven fikk øve, og pianoet fikk normalromtemperatur, sier han.
Reitan drev med småjusteringer i årevis, før han ble så pass sikker i faget at han kunne fakturere. Det gjorde han fra 2009.
– Nå går jeg inn i en ny fase. Det ser jeg skikkelig frem til, det å kunne planlegge arbeidsdagen annerledes!
Kundene finner han i en radius på 30 mil, men også der et av barna bor, i Stryn.
– De finnes et marked for pianoteknikere og det sier seg selv at jobben må utføres der pianoet står plassert, sier han og minnes med latter en historie fra sped pianotekniker-oppstart.
-Jeg fikk spørsmål om å stemme et piano som sto på en skole, og fant det innerst i et allbruksrom, under matter, gymutstyr og mye mer. Det var et dårlig piano, men jobben ble da gjort, og jeg kunne dra videre. Da viste det seg at jeg var på feil skole. Jeg så meg ferdig med det oppdraget!
Nylig oppdrag var på Bærøyvågen, ei lita øy i Alstahaug kommune, noe som betydde flere båtturer, dog i fint vær. Faktisk rakk jeg mye mellom to anløp med hurtigbåten; jobben med pianoet, formiddagskaffe, lunsj og middag. Det er et privilegium å ha hverdagen på reisefot i naturskjønne Helgeland. Det tenker jeg mye på. Jeg treffer også veldig mange trivelige folk, som på hurtigbåten der Odd Bønå med sin fortellerglede fra gamle dager. Han kunne fortelle mye om stedene vi passerte. Om antallet butikker og postkontorer det var rundt omkring her fra 50-tallet. Det var opplevelsesrikt, sier Reitan.
Tekst: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 948 07 534
Foto: Hege Celine Sæthre/privat Geir Allan Reitan
Film: Geir Allan Reitan
