Alf Ivar Oterholm har produsert mange vakre vevnader, noen av dem ganske store bordduker vevd i damask.
Damask er en spesiell vev-teknikk som opprinnelig stammer fra Østen og som kom til Europa for mange hundre år sida. Hvem er 77 år gamle Alf Ivar Oterholm, som skaper så vakre vevnader? Han er landskapsarkitekt. Han har jobba ved Norges landbrukshøgskole på Ås, nå NMBU, der han tok en dr. scient.-grad i landskapsplanlegging på 1970-tallet. Deretter har han arbeidet i mange år med undervisning for arkitekter, sivilingeniører og planleggere ved institutter for arkitektur og planlegging ved NTNU i Trondheim.
Veving hadde han sett under oppveksten på nært hold heime i Romsdal, men det var først da han kom til Trondheim at han sjøl begynte med denne aktiviteten, som starta med et kurs på Friundervisninga.
– På 80-tallet kjøpte jeg vevstol og begynte å veve heime, seier han, som nylig deltok på ei utstilling i Brønnøysund.
Som pensjonister flytta Alf Ivar og kona hit, og vevinga opptar en del av tida.
– I det siste er det blitt mye damask-veving, seier han , og viser hvordan dette tar seg ut i den nokså omfangsrike vevstolen oppe i tredje etasje på Tørrfiskbrygga.
– Jeg ser det som en utfordring å lære nye veve-teknikker og forstå hvordan problemer kan løses. Det er også artig å designe mønstre og veve slikt som ingen før har gjort. Jeg bruker dataprogrammer, der teknikker og mønstre kan testes ut før de benyttes i praksis i vevstolen.
For 50 år sida var det mer vanlig å ha en vevstol heime, men plassproblemer og andre aktiviteter har nok redusert utbredelsen av veving. «Damask er en vevnad der mønster blir danna av en kontrast mellom rennings- og innslagsvirkning», skriver Oterholm i et kurshefte som han har laga for Husflidslaget.
Renning og innslag er betegnelsen på de langs- og tversgående trådene som danner grunnstrukturen i en vev.
«Derfor brukes det bindeteknikker som er ulike på hver side av stoffet, og stoffet «vrenges» der mønsteret er, slik at «renningsdominrt» side og «innslagsdominert» side bytter plass og gir et mønster, selv om renningsgarn og innslagsgarn er av samme type og kanskje til og med har samme farge. Oppsett av vevstolen følger de samme prosedyrer som for en vanlig vevstol, med unntak av en ekstra omgang med oppsett av mønsterskaft. En damaskvevstol er ofte forlenget for å få plass til mønsterskaftene og for å kunne veve komfortabelt med linrenning.», skriver han videre.
Opprinnelig ble damask vevd av silke, mest brukt av konger og adelige, men etter hvert begynte man å veve damask også i lin, ull og bomull. På 1800-tallet vet vi at det ble vevd damask på storgårder i Trøndelag og på Østlandet. En vev som skal brukes til damask, er ekstra lang og tar ganske mye plass, og sammen med at det krever spesiell kompetanse og er arbeidskrevende, har det nok vært et hinder for mer allmenn bruk av teknikken.
– Jeg har lært meg denne teknikken sjøl. Blant annet finnes det mange instruksjonsvideoer på nettet, og Facebook-sider med mange tips om emnet. Det er vanskelig å lære seg dette kun ved å lese bøker, sier han.
Alf Ivar Oterholm har flere ganger arrangert og ledet vevkurs, og interessen har vært bra. Til og med fra Amerika har han fått henvendelser om deltaking.
Bare selve oppsettet til å veve en bred vev med damask kan kanskje ta 70-80 timer. Vevoppsettet må være riktig og godt justert, så en slipper å plages unødvendig under selve vevingen.
– Dette er et arbeid som krever tålmodighet, sier han. Mens han vever, hører han gjerne på radio, men dette er et arbeid hvor en lett kan bli distrahert og «komme ut av det» hvis en blir omgitt av mye prat og støy.
Og resultater har det blitt. Sida han ble pensjonist har han nok satt opp damaskveven cirka 10 ganger og vevd 50-100 meter damask.
Tekst og hovedbilde: Torstein Finnbakk – torstein.finnbakk@midtinorge.no – 90982968
Foto: Privat
