Gasellevinner og skulle egentlig være lykkelig som liten:
Brønnøysund Elektriske AS, ledet an av sjefen Steinar Johansen Lilleås, er ikke redd for å by på seg sjøl.
– Trives de ansatte smitter det over på kundene, og da trives kundene med oss. Det henger i hop det, sier han.
Vi er på besøk i det som etter planen skulle være en liten bedrift med tre til fire ansatte i Brønnøysund, og ser en flokk av serviceteknikere og servicemontører gjøre seg klare for en dag med nye oppgaver innen montering, elbillading, smarthus, elsikkerhet, lys, varme og alt som hører til elektrikeroppgaven.
– Visjonen vår, da vi startet opp i 2012, var å være små, ta små enkle oppdrag, og sørge for at kunden ble fornøyd med jobben vi hadde gjort. Nå har vi vokst til 18 stykker og tar store oppdrag i tillegg til de små… jeg vet ikke helt hva som hendte, men det fungerer bra dette også, sier han med smil.
Daglig leder Lilleås ble mange i det lokale næringslivet ekstra godt kjent med da han delte både livsfilosofi og jobbfilosofi på Ramtindkonferansen i Brønnøysund i mai 2018, og kortversjonen på begge fronter er at brønnøygutten slettes ikke var noe skoleglad fyr. Han ble elektrolærling og fikk seg jobb lokalt, men opplevde permittering, noe som var et tøft slag, hvorpå han slet seg gjennom og mestret både tekniske fagskole og ingeniørskole.
– Årene etter det gikk jeg gradene og ble montør, saksbehandler, prosjektleder, prosjektavdelingsleder i YIT for 57 mann. Etter en heftig periode i 2012 satte jeg føttene på badevekta. Der sto det tresifret tall og jeg var for første gang i mitt liv, praktisk talt, blitt tung å ha med å gjøre. Prestasjonsjaget, der vi skal prestere i alle retninger og delta på alt, hadde nådd meg, og jeg måtte kutte alt og starte på nytt. Privat startet jeg å løpe, og deltar på halvmaraton, og på jobb startet jeg ny bedrift med noen få ansatte, sier familiemannen vi gjerne møter med kona og barnebarn i skibakkene om vinteren.
I dag er situasjonen annerledes. Han melder om tøffe dager innimellom, sånn som alle har, men filosofien i sum beskriver han med en annonse.
– Vi har hatt annonseselgere innom som ville «selge bedriften». Jeg gjør ikke det. Jeg «selger folkene». Det er de som er verdien og ansiktet i bedriften vår. Hvis vi avvikler i morgen er verdien kun litt mer enn noen kontormøbler, sier han. Tenker seg om og forklarer hvordan han prøver å sette verdi.
– Verden er nok fokusert på de perfekte folkene og det er noe de unge i dag virkelig får kjenne på kroppen, sier han og forklarer hva han deler i sitt årlige møte med tiendeklassingene i Brønnøysund på yrkeskolenes fagdag.
– Jeg sier at de ikke får se karakterboka mi. For den vil ikke kunne måle seg med den de har, for i dag er de aller fleste flinke piker og gutter. Jeg sier hva vi forventer av ungdommene. At de skal være seg selv. At det er rom for å prøve, å gjøre noe som ikke er helt bra, men som der og da er det beste de og vi får til, sier han.
Og hvordan lede en bedrift der han har 17 medarbeidere?
– Det starter egentlig med lærlingene. De skal føle seg trygge. De skal ha lov til å flire og ha det artig i lag med oss, og de skal ha lov til å si akkurat det de mener om sjefen uten at det får andre konsekvenser enn at det kan hende at jeg lærer noe nytt. Og det skal være høy takhøyde, vel innimellom går det noen kuler varmt og det som sies egentlig har 50 årsgrense, men folk må få si hva de mener. Det er den eneste måten jeg kan få rettet opp en sak, sier han og forklarer at mange år ved roret har gitt mange opplevelser både med lærlinger og de som har fått noen år i yrkeslivet.
– Jeg har opplevd fortvilte ansatte. Som har krasjet en bil, som har mistet en hybel, som har opplevd samlivsbrudd. Der og da er dette en katastrofe, som vi prøver å sette i perspektiv. Det er ikke grunn for å slutte, sykemelde seg eller å si opp. Vi kan ikke hjelpe på det som har skjedd, men tilbyr samholdet her, arbeidsplassen som rekreasjon. Det ber ingen i en sånn situasjon om å gjøre de vanskeligste jobbene, eller for å si det sånn, jobbe med høyspent akkurat de tøffeste dagene, men det er viktig å klare å komme seg ut. Være tilstede, føle at man har stor verdi der man er. Få selvbildet tilbake, sier Johansen Lilleås, som understreker at en sykemelding blir aldri overprøvd og en influensasjuk person blir sendt hjem.
– Vi har ikke noe tro på at feber skal varme opp lokalene her, sier han med smil.
At humor er viktig i Brønnøysund Elektriske kommer til uttrykk på mange vis, og på god måte når Lilleås beskriver hvordan bedriften fikk den prestisjetunge Gaselleprisen, og ikke var tilstede på tildelingen på stor lunsj i Bodø. Dette enda de ble invitert flere ganger.
Jo, dette skjedde i 2016, etter at vi hadde fått en ny og dyktig kontormedarbeider. Hun fulgte opp mitt krav om å ikke bruke tid på telefoner med første nummer 22 eller 55, for da kastet hun bort både sin og min tid på selgere som har produkter vi ikke ønsker, for vi handler med det lokale næringslivet, forklarer han.
Så ringte telefonen en dag med en mann som presenterte seg fra Dagens Næringsliv og ville gratulere, men kontormedarbeideren avfeide østlendingen.
– Hun sto på sitt og ba vennlig om at han måtte slutte å ringe meg. Han prøvde fortvilet å forklare at han skulle dele ut en pris, og hun sa ja, ja, prøv på nytt med noen andre. Dette skjedde tre ganger. Ikke før en lokal mediemann ringte og spurte om vi var glade for å ha fått Gaselleprisen dagen før, forsto vi hva det handlet om. Da ble det mye latter her, sier han og legger til at han satte pris på at det ble laget en lokal samling.
– Magne Saltnes i Helgeland Sparebank samlet en rekke lokale næringslivsfolk og gjorde stas på oss. Da følte vi at vi har fått til noe riktig i lille Brønnøysund, sier Johansen Lilleås.
Og nettopp det å være på en liten plass er krevende, for det går ikke an å gjemme seg.
– Det er gjennomsiktig å bo her. Alle vet mye om alt. Derfor er vi veldig nøye hvis en kunde har motet seg opp til å klage skal vi prøve å finne en løsning. Som min gamle sjef sa; Du vil garantert kunne vinne en faglig diskusjon, men du vil ikke vinne kunden, sier han og forventer ikke at alle er like opptatte av å handle lokalt som han er.
– Om folk handler et annet sted eller på nettet, kommer vi og monterer for det. Så lenge det ikke er brannfarlig… Vi har fått sertifiserte medarbeidere innen en rekke områder, blant dem maritimt og termokontroll. Smarthusteknologi kommer for fullt nå, i kombinasjon med sikkerhetspakker og energisparing. Vi vil være på og selge gode løsninger, det som passer for en enkelte husholdningen, sier han.
Men tilbake til det med å få og ha gode medarbeidere. Finnes det noen gode oppskrifter?
– Vi har målsetning om fire sosiale samlinger i året, til vår revisors store fortvilelse. Julebord på lokal plass, blåtur om vinteren og om våren en fest der familien er med. Høstfesten er bare for de ansatte der vi drar på hytta i Velfjorden og legger fra oss mobiler for å sitte i gapahuken, fyre bål og synge. Bare for oss, sier han og gir mer plussord til sine medarbeidere.
– Det er en god gjeng jeg jobber i lag med her. De er ærekjære. Glade i jobben sin og opplever som meg at en fornøyd kunde kan berge dagen. Får vi ros blåser vi det opp på spiserommet, for det gir en god, positiv drive. Og hvordan få gode medarbeidere? Knip en ansatt i å gjøre en god gjerning og si det. Det skal enkelte ganger ikke mer til!
Tekst og foto: Hege Sæthre Lind
