Vi er på jakt etter julestemning på en tallerken og tar turen til Schrøder Stue på Thon Hotel i Brønnøysund.
– Hmmm, pinnekjøtt, lutefisk fra Vega, reinsdyrsburger? Nei, det må bli husets ribbe, sier fotograf Raymond A. Hagen.
Vi er småfrosne etter gåtur i kjølig vær sent i november, og finner bord for to like ved en varm panelovn.
– Jeg kunne godt ha tenkt meg å spise på et gammeldags vertshus med stort ildsted, men de mange lysene og julepynten her setter meg umiddelbart i god stemning, sier jeg og erklærer glede over å slippe julemusikk, men nyter myke toner på behagelig lydstyrke. En blid servitør kommer bort og vi får bestilt ribbe til fotografen.
– Jeg går for to sorter dessert, jeg er på jakt etter juleinspirasjon i dessertfatet, sier jeg og velger riskrem med skogsbærsaus og melkesjokolade-mousse med moltegele.
– Jeg har lyst på en kopp te også, sier jeg og får muligheten til å velge blant flere sorter mørke blader. Jeg går for en darjeeling-blanding og ser frem til noe søtt til teen.
Diskusjonen går naturlig nok om hva som er best spise i jula, og vi enes om at det på julaften må være pinnekjøtt. Helst på den måten mamma har laget den. Fotografen, som opprinnelig kommer fra Vestlandet, er spent på om det vil smake bra med medisterkake til ribba.
– Hos oss har vi ikke det, men pølse serveres gjerne til, sier han og får fatet med nevnte ingredienser foran seg. Ribben hadde også følge av surkål, svisker, eplebiter og en saus som så delikat ut.
Det kommer umiddelbart vellyder fra andre siden av bordet.
– Dette var godt. Nydelig faktisk. Svoren er sprø, helt riktig sprø, kjøttet riktig tilberedt og de små bitene av eple var kalde og søte og ga god kontrast, sier han og nyter stunden.
Jeg har fått to desserter foran meg, og starter med det som trolig er julens dessertdronning; riskremen med saus. Denne varianten lar ikke riskremen bade i saus, men har en elegant spiral av skogsbærsaus på toppen.
– Riskornene har riktig konsistens og miksen av fløte og sukker er ikke for søt. Skogsbærsausen ga en dyp, nesten krydret smak. Mye bedre enn bringebær, mener jeg og prøver, den for meg, uvanlige kombinasjonen av riskrem og te. Som fungerer godt.
Fotografen har fått smakt seg gjennom alt på tallerkenen og er særdeles fornøyd med medisterkaka.
– Den likte jeg spesielt godt, og sausen var søtlig og sto til alt det andre på tallerkenen. Det eneste jeg kunne ønske meg var at potetene var litt bedre kokt, men det er pirk, sa han.
Jeg går over til det som på menyen heter sjokolademousse med moltegele, men finner tre sorter søte hint sammen med desserten. Jeg tar en smak på moussen som er perfekt minimalt sukret, som faktisk smaker litt av mørk sjokolade, og tester de syrlige dråpene gele på fatet.
– Hm, jeg klarer ikke å plassere disse geleene helt. For meg smaker dette solbær, tindved og mango, sier jeg, men klarer ikke å være skuffet over at det ikke var ei egen skål med moltegele ved siden, for dette var en spennende miks av smaker.
– Hvis jeg skulle lage bare en av disse til julemiddag, ville det helt klart bli riskremen, sier jeg og lurer på om jeg i år skal prøve den svenske varianten, der det gjerne er mandler i, og faktisk appelsinbiter.
Det er godt med gjester på Schrøder stue denne mørke og kalde kvelden.
– Jeg tror fortsatt dette er en litt skjult skatt for lokalbefolkningen, for restauranten vises ikke fra veien, sier jeg.
– Jeg må få si at det var en utrolig behagelig atmosfære her, sier fotograf Hagen som kjenner som meg at det ikke finnes en eneste grunn for å stresse ut i kulden.
– Fikk du med deg siste episode med Truls og Hellstrøm, spør han, og så er vi i gang og diskuterer oppskrifter. En ny kopp te kommer på bordet, og kvelden er fin.
Tekst: Hege Sæthre Lind – Foto: Raymond A. Hagen
