På Vega er hun kjent av alle – Hege Katrin Johnsen i Trollfjell Taxi – og så skal det sies; Det er hun som står og venter med bilen når det er gøy og fest, når det er krise og leit, og ikke minst når turistene velter glade ut av hurtigbåten på Rørøy.
Hun er snar til å presisere at hun slett ikke er alene om å kjøre taxi på Vega, for det er to karer til å treffe i drosjebil på veiene. Men de to er hennes to ansatte, for Johnsen er den eneste med løyve på verdensarvøya, på kysten av Helgeland.
– Jeg begynte å kjøre drosje her i 2014 for en kar som la ned i 2016. Da tok jeg løyvekortet og fikk beskjed av Nordland Fylke om å skaffe en bil til. «For du blir den eneste med løyve», opplyste de, og så var jeg i gang. Og det er bare så kult, for det går bra med oss, vi jobber bra i lag med ei hovedvakt og ei bakvakt som gir litt slingringsmonn, forklarer hun, og viser hvordan det fungerer når det er en del å gjøre en lørdag formiddag i kommunesenteret Gladstad. Hun ringer bakvakta som snart er på tur for å hente varer til en person.
– Det fungerer godt, sier hun med smil, og tenner en sigarett hun kan nyte i den varme solsteiken. I en pause hun prioriterer å ta for å dele litt av drosjelivet med midtinorge.no, som har sett den lett gjenkjennelige drosjen på Vega, men også i E6-krysset etter å ha passert Tosen, og i ferjekøen på Horn, hvor det særlig i sommermånedene kan bli kødannelser med fastboende og besøkende.
For drosjebedriftseier Hege Katrin Johnsen har en viktig rolle i et lite samfunn, noe hun blant annet i samtale med samboeren har fått reflektert over. For er det en krise et sted kan drosjen bli tilkalt, blir noen skadet og trenger hjelp kan hun bli oppringt, er det en fest der det «tar litt av» ringes gjerne drosjen for å få hjem for ivrige festdeltakere, og det er ikke sjelden eldre trenger en sjåfør og stødig støtte for å komme seg inn dit de skal.
– Nå er det jeg jobber med taushetsbelagt, så noen flere detaljer rundt dette deler jeg ikke, men det gikk opp for meg da typen min sa det; «du betyr noe for alle». Samfunnet her er avhengig av meg og mine ansatte. Det er et veldig stort ansvar, et ansvar jeg tar seriøst. Folk skal komme seg raskt frem og tilbake. Uten mellomvei. Noen ganger når det haster. Andre ganger når det er noe viktig som skal skje. Mye må tas på sparket der og da, for det er ikke alt man kan forberede seg på. Men det viktigste er å gjøre det beste ut av det. Være fleksibel og trygg!
Ei gruppe norske turister går forbi på det lille tettstedet, og selv om Johnsen har taushetsplikt kan hun fortelle en mer generell historie om livet som drosjesjåfør på et sted der det var rundt 65 000 besøkende i 2020.
– Jeg hentet noen besøkende på ferjeleiet på Igerøy. De skulle gå Vegatrappene og satte seg inn i bilen. De spurte hvor langt det var og jeg forklarte 20 kilometer. «Hva», sa de. «Dette er jo bare ei lita øy, en liten prikk på kartet». He, he. Det er det jo, men kjører du absolutt alle veiene her, med stikkveier og alt, tilsvarer det en trondheimstur. De samme gjestene ble veldig overrasket da vi kom hit til Gladstad. «Har dere et sentrum her? Er dette en egen kommune?», og ja, det er det jo. En kommune som har så mye å by på for oss som bor her. Og som for turistene har alt fra flotte rorbuer til nydelige padleplasser, sier hun. Midt på verdensarvøya som bugner av historie besøkende blant annet kan bli kjent med på Verdensarvsenteret og som byr på spektakulær utsikt fra mange fjelltopper og tinder og sykkelvennlige veier.
Lattermildt kan hun fortelle at det å kjøre drosje ikke har vært spesielt utfordrende før det skulle bli enkelt. Det vil si, når det ble innført veinavn på hele øya.
– Før ringte de og sa kom til XX på XX. Da visste jeg både hvem det var og hvor hun eller han bodde. I dag kan jeg kalles ut til XX på Hongsetveien. Da må jeg jammen google hvem som bor der, aha, den personen ja, og så er det bare å kjøre dit, ler hun og bekrefter at hennes familie er fra øya, og at de har fått sett flere deler av Norge, etter å ha bodd noen år i Bø i Vesterålen. Nå er hun godt etablert på Vega, ikke bare med bedrift men også samboer.
– Han er mekaniker og bruker å si at vi er perfekt match. Jeg kjører i stykker biler og han reparerer dem. Men det går forbausende bra med bilkjøringen på de små stikkveiene på øya. Jeg digger å kjøre bil, og jeg gleder meg til å møte folk. Hver eneste dag! Og det kjekkeste på øya her er samholdet. Vi bruker det vi har på øya, bruker butikkene, bruker tilbudene. Det er godt, sier hun.
Og nevner et spesielt tilbud for alle som bor på øya.
– Med drosjen kjører vi 30-kroners turer. Det vil si, på enkelte ukedager og for unge på fredags kvelder, kjører vi absolutt alle dit de skal for kun 30 kroner. Nordland Fylke betaler resten av turen. Skal noen på kafe lørdag formiddag kan de betale den lille summen. Skal unger hjem fra diskoteket har de mulighet til å betale ferden hjem. Det er et utrolig fint tilbud Frivillighetssentralen har fått innvilget, mener Johnsen, som snart gjør seg klar til neste tur.
Den hvite drosjen venter, med vinduene praktisk åpne i den varme sola.
– Hva jeg gleder meg mest til i sommeren 2021? Det er uten tvil at turistene kommer tilbake. De viser stor interesse og de gleder seg til å bli kjørt til Vegatrappa, til hotellet på Viksås, til rorbuene rundt om kring. Jeg vet ikke hva mer jeg kan si. Det er så overveldende, det er så fint å kunne dele alt det vakre vi har her. Og folk er så hjertelig velkomne, sier hun.
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
