Bjørka har sprunget ut og engene er blitt grønne. I idylliske Hestviken på Vega er det klart for sommerens første konsert.
Midtinorge.no ønsket et innblikk i forberedelsene før MiNensemblet onsdag 26. mai sørger for startskuddet. Her følger en situasjonsbeskrivelse i Lillemor Hestviks penn:
Onsdag 26. mai starter rekken av årets konserter i Hestviken, og MiNensemblet slår an første tone med musikk av Edvard Grieg, Antonin Dvorak, Giacomo Puccini og Astor Piazzolla for å nevne noe av repertoaret. Ifølge arrangør og leder for Konsertsalen, Synnøve Hannisdal, er dette starten på det som skal bli en variert konsertsommer i Hestviken.
– Konsertsalen i Hestviken samarbeider med Musikk i Nordland, Festspillene på Helgeland og ikke minst Vegadagan. Dermed blir det et variert program denne sommeren, sier Hannisdal.
Hun gleder seg til å møte både musikere og publikum igjen når Konsertsalen åpner dørene denne uka. Det er nå snart ti år siden de første sommerkonsertene med klassisk musikk gikk av stabelen i den grønne dalen mellom fjellene helt sør på Vega, og Konsertsalen har etter hvert opparbeidet seg et trofast publikum.
– Publikumet på Vega er kvalitetsbevisste. De bærer på en kulturell kapital, som gjør at man kan fremføre hele, krevende verk, slik vi gjorde i fjor. Da fremførte vi blant annet Sjostakovitsj’ klavertrio, året før hadde vi Brahms klavertrio. Repertoaret er dyptgåpende verker som krever noe av publikum. Og publikumet lytter intenst. De forstår musiken!
Nå høres det ut som om vi bare spiller klavertrioer, men slik er det jo ikke. Vi har masse annet repertoar også, og i år blir det enda mer variert enn tidligere. Til nå har vi holdt oss til det klassiske repertoaret, men i år! Vel, vi begynner med det som kommer denne uken, og det er jo klassisk. Så, 6. juli, kommer en gruppe som heter Sink. All musikken deres er egenkomponert. De har nylig gitt ut en plate, «No Time for Beeing», og musikken er veldig drømmende og Philip Glass-inspirert, forteller Hannisdal.
Denne konserten er en del av Festspillene Helgeland. Men Hannisdal har også flere konserter planlagt for sommeren.
– Den 16. juli starter Vegadagan. På åpningsdagen får vi noe så sjeldent som en klaveraften, med pianist Eirik Haug Stømner.
Hannisdal legger ikke skjul på at hun gleder seg ekstra mye til denne konserten. Konsertsalen er utstyrt med et flygel av merke Malmsjø, bygget rundt 1916, som ble totalrenovert for levering til Hestviken i fjor. Nå har det akklimatisert seg til det spesielle klimaet på Helgelandskysten, og er klart for å være hovedattraksjonen på konserten den 16. juli.
– Da kommer vårt utmerkede instrument til å kunne vise seg i sin fulle bredde og dybde. En liten smakebit av dette får vi også på konserten nå førstkommende onsdag, der pianist Dimitris Kostopoulos vil spille verker fra Griegs lyriske stykker, sier hun.
Hannisdal er opptatt av å få fram betydningen av et godt instrument.
– Mange tror at et piano bare er et piano, men slik er det ikke. Noen kaller Malmsjø for Nordens Steinway. Det handler om anslag, spilleart, klang. Blant annet. For pianisten vil et godt instrument gjøre ting mulig. Det vil yte verkene rettferdighet, rett og slett.
Stømner skal uken etter være ukens pianist på Trollhaugen. Men først skal han altså til Vega.
– Flere av dee samme artistene som opptrer på Festspillene i Bergen og Oslo kammermusikkfestival kan man oppleve på Vega, sier Hannisdal.
Hun er veldig glad for å kunne stille lokalene i Hestviken til rådighet for publikumet på Vega.
– Jeg bodde på Vega da jeg var liten. Da jeg kom til Trondheim som 12-åring oppdaget jeg at jeg kunne gå i Frimurerlogen og høre symfoniorkester. Det var helt fantastisk. Der kunne jeg høre musikere som Arve Tellefsen og Eva Knardal. Nå er jeg veldig glad for å kunne bidra med en scene og bringe levende klassisk musikk til Vega, så man slipper å reise til Trondheim for å oppleve det, sier hun.
Konsertsalen i Hestviken kan se ut som en renovert låve, men er det ikke. Det sto imidlertid en låve der i gamle dager. Hannisdals forfedre bodde i Hestviken.
– Her melket de kuer, og da jeg var liten hoppet jeg i høyet her inne på låven. En stormfull natt blåste den ned. I flere år sto bare grunnmuren igjen, samt låvebrua. Så, i 2003, bygde faren min låven opp igjen. Jeg sa til pappa: «Kan vi ikke ha en stor bordtennishall og konsertsal her oppe i andre etasjen». Joda, det var greit. Og slik ble det.
Resultatet ble et intimt konsertlokale, der bordtennisbordene må vike plass for musikken rett som det er. Hannisdal er opptatt av at lokalet skal være med og gi publikum en så god konsertopplevelse som mulig.
– Selve konserten som fenomen – levende musikk i konsertsal – har sine problemer, rett og slett. Distanse, avstanden til musikerne, akustikk – det er ting som kan gjøre at musikken ikke blir så tilgjengelig som den kunne vært. Du går på konsert i Domkirken i Trondheim, og du ser ingenting! Men her i Konsertsalen kommer publikum veldig nært musikerne – faktisk litt som på Trollhaugen – og det gjør at man opplever musikken. Man hører alle nyansene. I store saler forsvinner gjerne artikulasjonen, man kan faktisk være nødt til å kjenne verket på forhånd for å oppleve det. I denne salen derimot, der trenger man ikke det. Akustikken i vår sal blir ganske tørr når salen fylles med publikum – og det kan være et lite sjokk for musikerne når de begynner å spille – men for publikum er det en veldig fordel, sier hun.
Hannisdal er selv musiker og tråkket sine barnesko i Vega skolemusikk der hun lærte seg å spille trombone. Siden ble det utdannelse ved Norges Musikkhøyskole og The Juilliard school i New York.
– Jeg er selv vegaværing. Jeg kommer ikke utenfra. Jeg er fjerde generasjon her i Hestviken, og jeg har aner på øyene utenfor. Jeg føler meg hjemme her på Vega, og med denne låven fikk jeg plutselig en mulighet til å bidra med noe. Da vil jeg jo gjerne gjøre det, sier Hannisdal.
Men tilbake til årets begivenheter. Den siste konserten går av stabelen den 21. juli.
– Da begynner det virkelig å skje saker og ting som aldri har skjedd før i Hestviken. Da kommer tidligmusikkensemblet Bislet barokk. De spiller musikk der de følger historisk oppføringspraksis. De søker å spille musikken slik de tror den ble fremført da den ble skrevet, på seksten- og syttenhundretallet.
Hannisdal stopper opp et øyeblikk, tenker seg om.
– Kanskje tar jeg feil. Da denne musikken ble skrevet bodde det faktisk handelsborgere fra Bergen her i Hestviken. Så kanskje har det blitt fremført barokkmusikk her før, sier hun.
På denne konserten vil publikum få både i pose og sekk, ettersom de får høre to forskjellige ensembler på samme konsert. I tillegg til Bislet barokk som spiller med historiske instrumenter som teorbe og barokkcello og som kombinerer norsk folkemusikk med barokkmusikk, får vi høre en trio med Inger Hannisdal (fiolin), Adrian Myhr (kontrabass) og Michaela Antalova (trommer).
– Her får vi høre nyskrevet musikk, sier Hannisdal
Trioen presenterer selv musikken sin som et møte mellom folkemusikk og improvisasjonsmusikk, hvor vi får inntrykk fra vidt forskjellige steder: Maqam fra Midtøsten, nord-afrikansk gnawa- og shaabimusikk fra multikulturelle Paris samt klanger fra komponistens egen oppvekst i Norge.
– Så det blir fra Beethoven til gnawa. Og Minensemblet som skal spille denne uka spiller også veldig variert. Det blir nesten som en musikalsk reise, om man kommer til Hestviken og blir med helt fram til den 21. juli. Det er i hvert fall den siste planlagte konserten. Så langt, sier Hannisdal.
Tekst og foto: Lillemor Hestvik
