Vi er mange som har stått i kø for å få kjøpt de skikkelige, hjemmelagete lefsene på julemesser og i andre typer utsalg der de tradisjonsrike godsakene fås tak i.
– Det er ikke så vanskelig å bake selv, men ei skikkelig takke må du ha, sier Wenny Havn, som deler tips.
– Jeg var ikke så gammel da jeg begynte å trinse peppersnippdeigen og hjalp til med å rute ut fattigmann, og det blir ikke jul den dag i dag uten disse sortene, smultringer og pepperkaker. Potetkake og flatbrød hører også med, men selve julestjerna var lefsa. Og det var mormor som styrte den butikken. Hun hadde oppskrifta og beholdt den dessverre ikke da det ble flytting fra hjemstedet, forklarer Wenny Havn.
Dessverre skulle det ikke bli så enkelt å få tak i oppskrift på hjemmelaget lefse fra distriktet her på midten av 1970-tallet.
– Alle vernet rundt oppskriftene sine, og det var ikke mulig å få lånt ei oppskrift, sier Havn om tiden før du kan søke opp det aller meste på internett.
– Jeg syntes det er feil å gjemme gamle oppskrifter, for på den måten kan ikke de neste generasjonene lære, sier hun og forklarer hvordan hun fikk tak i oppskrift.
– Via lokalavisa fikk min mormor høre om Eva i Ausen, ei gammel dame i Visten i Vevelstad. Hun bodde på en fjellgård og hadde tatt på seg oppdrag å bake for folk. Mannen og sønnen måtte gå en time for å få hentet mel, de bar opp, hun bakte, og de bar ned en time igjen for at folk skulle få tak i bakverket sitt. Mormor skrev brev til henne og lurte på om hun kunne tenke seg til å dele oppskriften. Hun sa ja. Det var noe som gjorde oss svært glade, sier Havn.
Det skulle heller ikke være så enkelt å komme i gang, for om oppskrifta er god, er det mange knep det er godt å kunne.
– Det sto ikke så mange viderverdighetene om hvordan jeg skulle lage lefsene, så det jeg har lært gjennom årene deler jeg gjerne, for det hele går høvelig når du kan det grunnleggende. Først må du få ei takke i hus, og så må du også få tak i et skikkelig kjevle. De korte du får på butikkene duger ikke så godt til dette arbeidet, sier hun og viser frem skikkelig håndarbeid.
– Jeg er så heldig at mannen min, Paul, dreier i tre, og han har laget denne. Du kan få kjøpt sånne på husflidsbutikker, forklarer hun.
Og så, for den som har lyst til å prøve seg som lefsebaker selv, er det lurt å få med seg at smøret skal smuldres i melet, aldri smeltes, og melka må varmes opp.
– Den skal ikke koke men være ganske så heit. Sirupen må i den varme melka for å bli medgjørlig, og så må deigen du lager stå til neste dag. Husk å være grådig med melet til å begynne med, for å få de beste lefsene, sier hun og fortsetter på arbeidet hun gjør dagen vi er på besøk; med krinalefser.
– Du lager runde emner, som veier rundt 70 gram, gjerne trillrunde, og når de presses flate må de ikke sprekke i kantene, da blir de ikke helt jevne, forklarer hun.
Wenny Havn baker minst tre lefser til jul; Det må være krinalefse, kvitlefse og nordlandslefse (tykklefse), og de tre barna, som bor andre steder i landet kan også i år forvente en pakke med de populære bakverkene.
– Når jeg har smaksprøver? Det har jeg allerede hatt. Da jeg var ferdig å bake første omgang måtte jeg ha en smaksprøve. Så enkelt er det! Og så blir det lefse på julaften. Det gleder jeg meg til!
Tekst og foto: Hege Sæthre Lind
