Bærtrærne blomstrer, hvite dupper nikker i sommerbrisen og en humle sneier en gulgylden løvetann som har unnslippet gressklipperen.
– Velkommen til Evens hage!
En gjengrodd prestegårdshage i Brønnøysund får nytt liv, spesielt tilpasset barn og unge, både i samarbeid med barnehage, skole med SFO, men også trosopplæringsarena i menigheten. Hagen skal også være for de som vil treffes i en grønn oase i byen eller for en enslig vandrer som vil ta en tenkepause på en benk.
– Vi er bare i startgropa, men ser stort potensiale, sier Hanne Nielsen og Vibeke Steinsholm. De representerer i utgangspunktet Brønnøy Menighet, men har med seg så stor faglig ballast, vyer for bruk av kulturskatter og omtanke for nærområdet, at spirer gror, både praktisk og abstrakt.
– En slik plass kan skape flere gode resultater og relasjoner, vi har så mange planer, men starter forsiktig, sier de to.
Den konkrete bakgrunnen for at de to har fjernet løv, buskas og beskåret bærbusker, renset en brukshage, satt poteter, gulrøtter, løk og sådd blomsterfrø i jorda, er at barn og unge skal få ta del i arbeidet.
– Man kan lære om kristendommen og tro på kirkebenken, men vi tror at aktiviteter knyttet til skaperverket, med en miljøprofil unge spør etter, kan gi så mye mer. For unge å komme hit og dyrke, diskutere, se med selvsyn hva bærekraftig betyr, er en tilnærming i tråd med det kirken i Norge står for i dag, sier Steinsholm om hagen der det altså oppfordres å spise av kunnskapens tre.
Hvilket blir et naturlig hopp til navnet; som minner om Edens hage.
– Selv om det er epletrær, andre frukter og bær her, handler dette ikke om den bibelske hagen, men om en person som i stor grad bidro til at det er en hage ved prestegården; prost Even Borch. Han virket her fra 1996 til 2013 og ser nytteplanter og prydplanter der vi kun ser skvalderkål, sier Nielsen, som selv er utdannet agronom.
– Det er kunnskapen til dere to som gjør at vi nå har kommet så langt, innskyter Steinsholm.
– Men det var din idé. Du har hatt mange gode forslag til hva vi kan gjøre, sier Nielsen om kunstneren og pedagogen som i 20 år har jobbet verkstedbasert med barn innen en rekke tema.
– Vi liker å jobbe slik vi gjør, og vi tror vi kan formidle noe bra av denne blandingen av historie, kultur, å ta vare på naturen, å grave i jorda, mener Steinsholm.
Gjennom lyden av en stor gjeng speidere som prater ved kirken og et par som tusler tydelig lattermilde forbi prestegården, høres fugler. Noen mer husdyr enn andre.
– Jeg har tatt med høns hit, noe som kan bli kjekt for SFO-barn som etter planen skal komme hit i sommer, forklarer Nielsen.
– Vi har inngått samarbeid med skole slik at barn kan komme hit og leke gjemsel i hagen og etter hvert være med på å høste, sier Steinsholm.
De to ser for seg at lokalbefolkningen også etter hvert kan nyttiggjøre seg hagen, for eksempel ved å dele opp parseller for dyrking av urter og grønnsaker.
– Det eneste det har vært her nå er igjengrodd. Nå blir det en hage, benker og bord, tilføyer hun.
Vi går en runde i det om lag ti mål store området, som i dag eies og forvaltes av Opplysningsvesenets fond, men som er regulert av kulturminneloven. I ulike lokale kilder finner vi at Brønnøy ble et kirkested på 1200-tallet, men at prestegården fikk sin storhetstid først fra 1850. Da var det på det meste rundt 30 bygninger på gården og et oppkomme av gjester som kom langs leia på tur sør eller nord.
Er du så heldig at du har tilgang på foto tatt av den lokale kunstneren Ole Andersen Brønnø, kan du se presteboligen anno 1920. Da ser du en hvitgruset sti opp til presteboligen, omkranset av en frodig allé. Humle vokste opp etter veggen på presteboligen og blomster som storhjelm og prakthjelm var å skue.
Men det var aldri noen stor prakthage, som det gjerne var anlagt på prestegårder sør i landet.
– Her var det en nordnorsk nyttehage, sier Steinsholm, og bøyer seg ned for å se på store røtter til rabarbraplante.
– Hit er det bare å komme med sukkerkopp og dyppe, sier Nielsen med smil.
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
