Visste du at et hus i Ytre Høgåsvei har vært kinokafè? Eller at en krigshelt ble født et lite stykke bortenfor?
– Vi har fått opp kulturhistoriske skilt som forteller små anekdoter og faktating om Sørbyen. Og responsen er ubetinget positiv!
Det sier Linn Kamilla Drågen i Sørbyen Vel. En lokal velforening som fylte 25 år i 2019 og som ønsker at bydelens historie skal leve videre i mange år fremover. Nå også ved blå informative metallplater på vegg.
– Nå er 19 skilt klare til opphenging, og 13 av disse er kommet på veggen, så det er en fin løype å ta i denne delen av byen, sier Solveig Lorentzen, som har vært med i arbeidet som representant fra Brønnøy kommune.
Vi tar en kikk på skiltet som står på, ja faktisk, huset der Lorentzen bor.
«Hus reist på Svenøya, flyttet til Sørbyen via Toft i 1890″, står det. Så forklares det at Stor-Nilse, skomaker Nils Ingebrigtsen bodde her fra 1948.
– Dette var skomakerhuset. Og ja, det er stas å vite litt om boligen man bor i, synes hun.
Drågen opplyser at ideen om skiltene kom så langt tilbake som i 2012 og at det kan ta tid å få gjennomført kjekke ting på dugnad.
– Det er artig å se at skiltene endelig er oppe. Og det har vært fint å få responsen. Vi har blitt stoppet på butikken med nye innspill til hus, og folk har sagt det er gøy å få vite mer om byen de bor i, sier hun.
For det er ikke nytt at det er historiske vandringer i den lille trebebyggelsen like ved Brønnøysundet. Drågen er snar til å fremheve nok en bidragsyter i arbeidet.
– Vi har vært heldige å ha med oss Brønnøy kommune ved Magnar Solbakk. Han har en faktakunnskap om byen vår som er gull verd, og han har lagt ned mange timer i arbeidet med å samle og dele informasjon om Sørbyen, supplerer Drågen.
Vi går en liten runde og ser på bygg i en bydel som har dokumentert historie tilbake til 1200 tallet. Sørbyen har eksisterende bebyggelse fra 1800-tallet og fikk ladestedstatus i 1923. Her var det kirke, hotell, fiskemottak og etter hvert mange boliger. Vi tusler til Masterberggata 44 og beundrer et trebygg som tydelig er restaurert med kjærlighet
– Dette huset er av tømmer, noe vi fikk sett grundig da vi fikset opp kjøkkenet. Vi har 166 kvadratmeter boareal og er smalt og langt, sier Isabelle Johansen.
Huset heter altså Betlehem.
– Navnet Betlehem skal komme av at fiskerne kom inn til land og ble forelsket i jenter som bodde her. De kom hit og kikket på stjernene, altså jentene. Men mange ble provosert av huset også, for at unge damer bodde i lag kunne tiltrekke seg flere enn ønsket, så på folkemunne het det Hønhuset, ler Johansen.
Hun klapper katten Trygve som snart ruller seg rundt og setter seg på avstand og myser på oss som diskuterer hus. Han sitter foran et av de mange uthusene som var i Sørbyen, og som ga ekstrainntekter til de som bodde her.
– Her var det smed. Det sies at du ennå kan se smijern han laget ved kirka, sier Lorentzen.
Vi går videre, slik det er tanken. Dog er det neppe sånn at alle treffer huseiere som kan fortelle ekstra om boligen.
– Skiltene er satt på hus i relativt kort gåavstand. Det skal være godt mulig for Hurtigrute-turister å rekke over alle dersom de ønsker. Vi håper at både lokalbefolkning og tilreisende får glede av å gå fra hus til hus og lære litt om stedet. Kanskje folk blir litt mer stolte av byen sin, sier Drågen.
Og etter kort tid med de blå skiltene på veggen, sier flere av de som leser skiltene at de gjerne vil vite mer.
– Det er kun smakebiter på skiltene, men det skal etter hvert komme mer opplysninger på Brønnøy kommunes nettsider, både tekst og bilder. Både på norsk og flere andre språk. Vi legger ut QR-koder som vil vise til denne informasjonen, sier Lorentzen.
– Igjen, siden dette er dugnad, har vi ikke satt noen tidsfrist, men vi håper dette er ferdig før sommeren 2021, tilføyer Drågen.
Vi passerer Betlehem igjen, et hus i en beigefarge kalt herregård.
– Det er så mange hvite hus her. Det er fint, men det må da også være lov å oppfordre folk til å bruke litt farger, mener Lorentzen.
Vi finner et hus ei gate bortenfor som har sterk rød farge. Huset i Ytre Høgåsvei ble satt opp i 1895 og har altså vært kinokafè, men før den tid bodde en kar som het Albert Ingebrigtsen Hauan her. Han drev fruktforretning fra bod kan vi lese. Og at dette var så tidlig som 1895 til 1907.
Vi tusler videre og finner et sted det var kjeglebane i hagen.
Flere skilt å finne.
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
