Sølvsmykket har gledet i en årrekke, men hva er historien bak – hva skjedde da Torghatten møtte Berget det blå?
Beate Einvold hadde en idè. Hun hadde jobbet noen år på Gullfunn i Brønnøysund og husket de gamle emaljesmykkene med lokalt særpreg.
– Det var smykker som kunne brukes av både kvinner og menn, og som betydde noe for de som bar dem. Jeg ønsket å få laget noe sånt; smykker fra heimplassen. Da ble det ikke vanskelig å se for seg hva som måtte være motivet, sier hun.
For selv om Beate Einvold har vokst opp i Harstad er familien fra Einvolden på Torget i Brønnøy.
– Jeg har vært begeistret for Torghatten fra jeg var lita jente. Det er like fint å fotografere om det er sommer eller vinter, om det høljer eller sola skinner, jeg tror sågar jeg har like mange bilder av Torghatten som jeg har av familien min på mobilen, ler hun og henter på oppfordring frem sølvsmykkene som ble resultatet av ideen.
– Dette er smykke og brystnål, og folk kjøper disse til konfirmanter, bruker dem som slipsnål, har dem på 17. mai-sløyfa, pynter kjolen med dem, forklarer hun og løfter et smykke som skinner som, ja sølv.
Så var det historien bak: Einvold hadde med seg visuell tanke av smykket med trollfjellet Torghatten og oppsøkte bedriften Berget det blå. Det skulle bli et eventyrlig samarbeid. For sølvsmed Guro Lerstøl Hopmo i nevnte bedrift hadde erfaring med å både skape og gjenskape, jobber i sølv og tinn, og har bak seg alt fra separatutstilling sammen med Vebjørn Sand til å rekonstruere brosje funnet ved klosterruinene på Tautra.
– Guro var raskt på jobben! Og hun ville være fornøyd med det hun ga fra seg!
Einvold fortalte og forklarte, sølvsmeden startet sin prosess.
– Jeg har alltid likt nye utfordringer! Det folk bestiller. Det uforutsigbare som nesten gir følelsen av å måtte gå på vannet, sier Guro Lerstøl Hopmo.
Hun satte seg ned og laget skisser. Hun googlet Torghatten. Så på bilde, på bilde tett på og på noen på avstand.
– Jeg tenkte JA, der har vi noe. Jeg hadde aldri besøkt stedet, men kjente at fjellet litt på avstand, med fjorden i forgrunnen ga meg noe å jobbe med. Nå ble det litt mer spennende. Jeg så på bildet. Tegnet på frihånd. Lagde skisser av landskapet, så av brosjen. Skulle den være rund? Firkantet? Jeg fant løsningen og sendte skissen, for det er viktig for meg at kunden er med på hele prosessen, forklarer sølvsmeden.
Einvold sa ja. Trolig like smilende som hun er i dag. Og sølvsmeden fortsatte sin prosess.
– Hvordan skulle brosjen lages? Det finnes en myriade av måter. Valget ble å dele opp landskapet, skape dybde, lag på lag. Jeg klippet i papir og testet. Jeg skar ut plate på plate, loddet i hop, oksiderte og hadde klar en prototype. Jeg sendte bilde av den til Beate Einvold. Hun fikk se noe som var tenkt unisex og som skulle passe både til gammel og ung, med størrelse som passet til alt fra bluse til hatt, utdyper Lerstøl Hopmo.
Mangfoldiggjøringen betydde støping, for å sikre at prisen på brosjen skulle bli riktig. Men den som tror at jobben var ferdig ved støpingen må se for seg noe annet;
– Fra støperiet kom en pose med støpekiler og det hele, som et uhøvlet bord. Det var bare å sette i gang og fjerne kilene og å pusse. Jeg prøvde med maskin, men hver fjellkant ble for mye polert ned. Så da ble det å pusse, pusse, pusse for hånd og ferdigstille med nåler. Et voldsomt arbeid, men så ble det håndlaget – selv om de var støpt, sier sølvsmeden.
Hun jobber akkurat nå med akantusuttrykk i tinn og vi gjengir med tillatelse foto fra Berget det blå.
– Hvert år lager jeg årgangshjerter i tinn, de skal snart være klare for kunder som venter, sier Guro Lerstøl Hopmo.
Beate Einvold legger brosjen, eller smykket om du vil, tilbake i monteret.
– Det var sterkt å se smykket ferdig. Noe fra heimplassen. Jeg opplever at folk er opptatte av smykker som betyr noe mer, og jeg håper vi kan glede flere med noe som minner dem om Brønnøysund!
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre – hege@midtinorge.no – 958 07 534
