Vi droppet olivenretten, for de grønne, gode har vi smakt så mange ganger før, men vi gikk for en smak av alle de andre ti tapasrettene på menyen til Goma i Brønnøysund.
Regnet trommer ned i Storgata, så vi kommer oss raskt inn i tørre omgivelser og møter varme smil fra en gjeng som jobber sammen og tar fredagsmiddagen i lag. Vi har tatt turen innom for tapasmenyen som kun er tilgjengelig fredager, da gjerne med en flaske Prosecco til maten.
Fotograf Raymond Hagen, som har med seg, for sikkerhets skyld to fotoapparat, og vår gjestetester Bente Ekse, begge fra Brønnøysund, engasjerer seg i tapasmenyen, og mener dette ser ut som en fin variasjon av retter.
– Menyen viser mye spansk klassisk tapas, mener jeg, og vi diskuterer om caprese er italiensk eller fransk, før vi konkluderer med at brorpartene av rettene har spansk opprinnelse. Vi finner også den norske skinken Æra fra Tynset og Hot Wings, som helt klart må være like amerikansk som ZZ Top, Coca cola og Silicon Valley.
– Hot wings? Jeg lurer på om kyllingvingene virkelig er hotte. Vi får se, mumler fotografen, som kikker opp når vår servitør beklager at foccaiaen ikke er klar ennå, men at den skal komme på bordet etter hvert.
Begrepet tapas har like mange opprinnelseshistorier som antall retter vi skal smake. Blant forklaringene er at kong Felipe III prøvde å stanse antallet fulle sjømenn ved å vedta lov om at mat skulle inntas i lag med drikken på utestedene. En annen forklaring er at tavernaeiere fra Castilla La Mancha oppdaget at god moden ost skjulte smaken av billig vin, sånn at de la en ostebit på toppen av glasset og ble kvitt vin de ellers måtte drikke selv eller kaste. Den kanskje mest populære historien bak tapasbegrepet er nok at tavernaene ofte var fylt av fluer, og derved ble en brødbit lagt på toppen for å hindre at søt sherry eller annet godt ble invadert av insekter.
Det er ikke så stor sjanse for at noe skal fly i drinken en lett hustrig oktoberkveld på helgelandskysten, og vi smaker på Proseccoen vi har fått i glasset.
– Fruktig og god, sier gjestetester Bente og tar en liten smak til og nikker.
– Jeg er ikke så bekvem med sprudlevann til maten, sier fotograf Raymond, som ankom sist og ikke vet at vi allerede har bestilt backup, nemlig brus. Men han nipper videre til den italienske tørre alkoholvarianten, som hadde en liten smule for sterk karakter uten mat, men som vi trodde, ble helt perfekt til oster, oljer, sauser, krydderier, reker og kjøtt i ulik tekstur.
Som på andre steder fikk vi først noen retter på bordet, som ble nøye betraktet, studert og fotografert, men etter hvert som måltidet skred frem ble iveren såpass stor, at vi nøyde oss med fornøyde nikk og grynt før maten ble spist og så diskutert.
Her følger en liten oversikt og kommentar på hver rett, dog ikke i den rekkefølgen de ble satt på bordet.
Den 14 måneder lange modnete spekeskinken Æra, som lages på Tynset, blir servert uten tilbehør. De rene smakene gir raskt kommentarer fra vår gjestetester.
– Mmm. Denne liker jeg. Det er tydelig at produsentene er inspirert av spanske og italienske skinker, som er utrolig gode, sier hun.
Manchego er en spansk, fast ost som på Goma har følge av mango chutney. Dette er en saueost som lages innenfor grensene til regionen La Mancha og som minst skal lagres i 60 dager og maks i to år.
– Chutney er utrolig godt til ost, og denne mangovarianten fungerte helt supert, mener jeg, og lurer til meg et ostestykke til.
– Jeg prøvde nå Æra sammen med manchegoen. Det var helt nydelig, sier gjestetesteren.
Caprese, som i Italia gjerne heter Insalata Caprese er en miks av mozzarellaost, tomat og basillikum. Det skal også være en god olje til og gjerne salt og pepper.
– Har dere sett tv-programmet med Truls og Hellstrøm. Der gikk diskusjonen om hva som er den beste mozarellaen, den av bøffel eller fe. Lurer på hva dette er, sier gjestetester Bente, og får svar at dette er fevarianten.
Patatas Bravas er spanske stekte poteter med en tomatsaus som på Goma loves å være spicy og ha følge av aioli. Denne klassiske tapasen har etter sigende opprinnelsessted i Madrid.
– Jeg har spist denne retten mange ganger i Spania, og patatas bravas skal bety noe sånn som ildfulle poteter. Men ikke i denne versjonen, som er riktig god, men i Spania var den atskillig mer krydret, sier gjestetester Bente.
Albondigas er en spansk tapas som består av kjøttboller i tomatsaus.
– Tomat, god kjøttsmak. Disse var ekte, nydelig tapas, sier fotograf Raymond.
Chorizo er en pølse av svinekjøtt som stammer fra Spania og Portugal, men som i dag produseres over hele verden. På Goma serveres Chorizo al vino, her er pølsen stekt i rødvin og rød paprika.
– Denne fungerer godt med tomat, for syrligheten og friskheten lettet opp en velsmakende men «tung» rett, mener jeg.
Gambas er på Goma en stekt scampi med gremolata, som er en italiensk urtesaus med persille, hvitløk og sitron.
– Scampiene ser forsiktige ut, men har mye smak. En blanding av hav og urter. Nydelig, sier jeg.
– Dette var en god rett. For meg var dette en uvanlig kombinasjon, men den fungerte godt, sier gjestetesteren.
Filete de cordero er rosastekt ytrefilet av lam som her serveres med chimichurri, som er en argentinsk urtesaus.
– Her blir det andre veien. Urtene tar mye av smaken på kjøttet. Lammet bør få tre frem, for dette var nydelig kjøtt, sier gjestetester Bente.
Hot Wings serveres american style med blåmuggostdressing og selleristenger.
– Whooa. Dette var sterkt, sier jeg og får nikk fra de to andre.
– Her trengs det mer drikke for å slukke tørsten, erklærer fotograf Raymond.
Vi spør hva kryddermiksen består av, og får lattermildt svar fra vår servitør at det er hemmelig.
Foccaciaen, som er en kjent nord-italiensk brødsort, ble servert med ailoi og rød pesto.
– Oi, rett fra ovnen, med tynne olivenskiver i. Helt nydelig. Gi meg mer av den hvitløksdressingen, sier jeg, og får bekreftende lyder fra fotografen.
– Jeg synes denne ble litt for tørr. God oljesmak i bunnen, men ikke min favoritt i kveld, sier Bente.
Vi oppsummerer måltidet og kommer først inn på atmosfæren på stedet. Blant annet da Cesaria Evoras Cabo verde ble spilt følte vi oss hensatt til en taverna i sydlige strøk.
– Det er fint her. Dekoren, baren og stemningen her minner meg om Karlsberger Pub på Svalbard. Nå skal det sies at den ble kåret som fjerde beste i verden i 2010 av Lonely Planet, sier fotograf Raymond, han legger til at det matmessig var en klar favoritt.
– Kjøttbollene var nam, nam, sier han.
– Dette var en veldig god miks av retter og smaker. Jeg må gå for de hotte kyllingvingene som favoritt, selv om jeg mistet pusten. Helt klart noe jeg vil smake på nytt, sier jeg.
– Min favoritt var helt klart Æra-skinken og osten i lag – med prosecco i glasset. Og i sum var dette måltidet en god erstatning for en spaniatur, sier gjestetester Bente Ekse.
Vi avslutter med en flytende dessert. En coctail; cucumber mint fizz.
– Oi, her er smaken av agurk fremtredende. Frisk, ren smak. Nydelig, enes vi om.
Foto: Raymond Hagen – Tekst: Hege Sæthre Lind
