Raymond A. Hagen er midtinorge.no sin nye fotograf, og kan faktisk hente frem egenknipsede bilder fra alle verdens kontinent.
– Men det er her i Helgeland jeg bor, trives og fotograferer mest, sier han.
Han kommer fra Fusa utenfor Bergen, men som så mange andre i Brønnøysund har han den store statlige arbeidsplassen kjent for sine registre som sin arbeidsgiver.
– Jeg har takket ja til å bistå midtinorge.no når vi har muligheten til å finne de gode sakene fra distriktet her, for jeg er fan av å fortelle historier i bilder. Jeg opplever at å jobbe i lag på denne måten gir oss muligheten til å dokumentere det vi har foran oss mer veloverveid og reflektert, sier han om det å jobbe i tospann med skribent i midtinorge.no.
Han startet med fotografering i 2009, etter en av sine mange reiser som har ført ham til fjerne steder som Phu Quoc og Nord-Korea, men også Svalbard, som er relativt enkelt å reise til, men som samtidig gir fotomuligheter utenom det vanlige.
– På mange av turene har jeg vært heldig å kunne delta på fotokurs med anerkjente fotografer. I Bosnia hadde jeg gleden av å bli coachet av Morten Hvaal, der jeg lærte at å ta et bilde er ofte mye mer enn det å klikke på apparatet. Vi fikk i oppgave å bruke en dag på å ta bilde av en person, og jeg ønsket å fotografere en som hadde deltatt i konflikten i Bosnia på tidlig 1990-tall, som hadde utført noe som lokalt ble ansett for å være «helteaktig». Jeg fikk opprettet kontakt med en mann som bodde sammen med sin kone i en liten bokhandel. Han hadde bidratt med å frakte forsyninger inn til et beleiret Sarajevo, og på den måten berget folk som ikke fikk det de trengte, sier Hagen.
Fotografen stilte tidlig på morgenen, for å få tatt bilde av bosnieren, som gjerne ville selge noen bøker før noe annet ble aktuelt.
– Ja, det var ikke så enkelt å bare stille opp og ta det bildet og dra igjen. Jeg kjøpte et par bøker, og så var han klar for å prate. Jeg ble rett og slett utsatt for hyggelig balkansk gjestfrihet, som innebærer pærebrennevinet slivovitz og historier som spente fra handlingene under konflikten til hvordan han og kona fikk dagene til å gå sammen, sier han.
Men fotografen ville gjerne ha miljøportrettet han hadde fått i oppgave å ta, og ventet tålmodig på en mulighet til å få tatt bildet han ønsket seg.
– Sentralt i stua, på et bord, sto diplomet han hadde fått av regjeringen etter sin innsats i konflikten, og jeg spurte om det var mulig å få tatt et bilde. Gjerne der han stilte seg ved diplomet. Det gjorde han selvsagt. Noe som tok et par minutter. Da lærte jeg at det kan ta tre timer med handel og historiefortelling, samt litt skarpt bosnisk pærebrennevin for å få utført oppdraget, sier han.
Like komplisert var det ikke da han bisto distriktsavisa Helgelendingen med å få bilde av spekkhoggerne som vennlig ble vist bort fra området de tilsynelatende var fanget i. Dette var våren 2017, og stedet var en os ikke langt fra den lokale flyplassen.
– Krevende var det ikke, men en tålmodighetsprøve. Vi ventet og ventet og ventet, sier han og nevner når han virkelig ble stolt av å ha tatt et bilde.
– Det må være et bilde fra Svalbard. Da tok jeg en utflukt til Det globale frøhvelvet og la ut bilder på mitt nettsted explorerray.com hvorpå Psychology today tok kontakt for å kjøpe bildet til en artikkel om naturvernere. Det var litt stilig.
Bildet han er mest fornøyd med å ha tatt har ikke like positivt fortegn, for det var tatt i Vietnam og viser fattigdommen vi neppe har mulighet til å forstå selv.
– Vi satt og spiste et måltid i høljende regn, da jeg ser bevegelse i vannet utenfor der jeg satt. En eldre dame kom delvis vadende og delvis svømmende i det skitne vannet med en pose med bokser og et kar som var hulet ut for å romme flere bokser hun kunne selge. Jeg var i tvil om jeg skulle ta det bildet, men jeg følte så sterkt for å dokumentere det jeg så; hvordan livet er for svært mange mennesker i verden. Av de 15 bildene jeg tok var det kun ett som fremstilte henne med den verdigheten hun hadde. Jeg har lært at det krever respekt å fotografere, sier han og legger til at enkelte ganger er det svært enkelt å fotografere, selv det å få pressestatus.
– Jeg var i Mongolia på et lokalt teater i Ulam Baator, og spurte om det var mulig å ta bilder av noen helt utrolige akrobater. Min guide Svetlana hadde råd. For et par hundre kroner var det bare å kjøpe pressepass, og så kunne jeg ta så mange bilder jeg ville…
Med midtinorge.no vil Raymond A. Hagen forhåpentligvis ikke trenge å dokumentere krig og fattigdom, men bidra til å fortelle historier fra distriktet som har så lang fortid, og forhåpentligvis fremtid.
– Jeg håper at vi får delt mange gode historier som ellers ikke ville ha blitt fortalt. Det at midtinorge.no ikke er en nyhetsavis men et åpent nettsted som gir oss muligheten til å nå folk der ute appellerer til meg!
Tekst og foto av Raymond A. Hagen: Hege Sæthre Lind
Øvrige foto: Raymond A. Hagen, foto under er fra Canada, Vietnam og Peru
