Gjøran Engen fra Brønnøysund har vært så «hands on» at han selv står for manuskriptet, bokomslaget, redaktørrollen og faktisk utgivelsen av kriminalromanen Ulykke.
– Jeg har hatt stor hjelp av gode venner til gjennomlesning, tilbakemeldinger og rødblyant, sier den nyskapte forfatteren.
Kriminalfiguren Stig Toft er kommet til en spenningsbok nær deg, og figuren er en økonomisk sikret frilansjournalist med en spenstig sportslig bakgrunn, et solid familieliv, elskerinne og en stor entusiasme og glede over naturen. På opplagt spørsmål om fembarnsfar, tidligere journalist, frilansjournalist, redaktør og nåværende lærer og lokalpolitiker Engen kjenner seg igjen i figuren, kommer svaret umiddelbart.
– Stig er ikke meg. Ei heller er andre figurer i boka personer jeg vet av. Men noe som er svært viktig for meg – å bruke naturen rundt oss, er også viktig for Stig og mange andre i boka. Friluftsliv og aktivitet ute betyr mye, så det er meg, sier Engen.
Han slo for mange år siden av en prat med Anne B. Ragde; norsk forfatter med nær 50 utgivelser i en rekke sjangre.
– Hun fortalte at hun begynte å skrive noveller for å livnære seg av og drev research. Mye research. Så fant hun ut at hun ikke lengre ville skrive om noe hun ikke kunne noe om og da løsnet det. Jeg gjør det samme. Jeg skriver om noe jeg kan og kjenner til. Jeg har ikke drevet mye research, men har i årrekke padlet i skjærgården, gått fjellområdene på Helgeland og besøkt nasjonalparken Lomsdal/Visten. Dette, i tillegg til generell livserfaring ble brukt for å skrive boka, sier Engen.
Om persongalleriet i Ulykke er fiktivt, er ikke stedene beskrevet i boka det.
– Der valgte jeg å legge handlingen til Helgeland. Det var en drivkraft å gjøre det lokalt, for det er artig å fortelle herfra og jeg tror folk fra stedet vil sette pris på å kjenne igjen steder. Det finnes mye bra krim der forsvarsløse damer og barn blir tatt av dage i smug, bakgårder, kjellere og biler av maniske psykopater. Den verden finnes vel, men jeg ønsket å skrive noe som kunne ha skjedd hvem som helst i omgivelser vi lever i. Jeg har jobbet mye med å finne et plausibelt utgangspunkt og har brukt min fascinasjon av «breaking bad-tenkning». Det vil si der en person gjør et valg han ikke har lyst til, og så eskalerer det!
Eskalere gjør det i boka om Stig Toft, men handlingen skal på ingen måte beskrives her, med unntak av at vi i Ulykke blir kjent med en sympatisk familie og får beskrevet hjemmebanen i originalt og positivt monn.
– Jeg har lest vanvittig mye krim og liker blant hvordan Jussi Adler-Olsen bruker språk og bygger karakterer og hvordan Harlan Coben driver handlingen frem i serien om Myron Bolitar. Men fra jeg fikk med meg hvordan Liza Marklund brukte familieliv, brudd og barnefordeling som spenningsforsterker ble dette tema jeg ønsket å ha med som stabiliserende faktor, det vi alle kan kjenne oss igjen i, sier han.
Om skriveprosessen beskriver Engen en tidlig start.
– Helt fra jeg var 15 år hadde jeg romanskriving i hodet, men jobbet i årrekke med skriving og formidling i jobbsammenheng. Stor familie og jobb ga ikke tid til å skrive roman på fritid, men en mulighet for permisjon fra jobb ga meg litt tid til å starte på boka. Jeg jobbet synopsisdrevet, det vil si hadde klart hele handlingen, hvorpå jeg la fra meg boka i et helt år!
Engen takker gode kollegaer og skrivekyndige slektninger som har lest, kommentert og gitt nyttige tilbakemeldinger. Han takker også kona Rita for at han fikk fortsatt på og fullført romanen.
– Hun sendte meg på hytta langhelger, sånn at jeg skulle få gjort ferdig boka. Men allikevel måtte jeg til slutt lure meg selv. Jeg blottstilte meg på Facebook. Skrev at boka var ferdig før den var det. Nå forpliktet jeg meg på å gå sisterunden med gjennomlesinger og finjusteringer, og sånn ble det, sier han.
Å gi ut en bok på eget forlag er etter hvert blitt vanlig og Engen setter pris på denne muligheten.
– På et tidlig stadium, før boka var ferdig, sendte jeg den til flere forlag, men det er så få som slipper gjennom den, naturlig nok, kommersielt drevne utvelgelsen. Jeg har fått trykket opp 1200 bøker og det var en spesiell opplevelse da boka kom. En palle med 600 kilo. Det kjentes ganske godt!
Men nå kommer utfordringen, å nå ut til lesere. Jeg skal rundt i distriktet, selge bøker på kjøpesentre, og er veldig glad for å få selge boka mi gjennom flere bokhandler på Helgeland, og spesielt lokal bokhandel, sier han.
Noe eier av Norli i Brønnøysund sier seg fornøyd med.
– Vi tar faktisk inn bøker fra alle lokale forfattere. Det er et prinsipp! Vi ønsker å hjelpe til, vi sender e-poster internt i vår kjede, vi prøver å pushe i andre retninger sånn at lokale forfattere skal synes og bli lest, sier Kine Laumann.
Hun henvender seg til forfatter Engen og sier seg lettet etter å ha lest boka.
– Jeg kan med hånda på hjertet si at du har laget et godt plott. Ei bok som ikke står tilbake for masse krim jeg har lest i år, sier hun.
Hvorpå Engen får spørsmål om hva slags tilbakemeldinger på boka som har gitt inntrykk.
– Det der fra Kine var jo utrolig artig å høre, at folk skryter av «babyen sin» er noe alle foreldre liker. Boka har jo allerede begynt å få til dels svært positive tilbakemeldinger og anmeldelser, og det er jo stas. Ekstra artig var det da datteren min kom hjem fra skolen og forklarte at læreren sa seg litt trøtt. Hun hadde lest i boka mi og klarte ikke legge seg å sove …
Tekst og foto: Hege Celine Sæthre
Midtinorge.no gjør oppmerksom på at Gjøran Engen og Hege Celine Sæthre tidligere i kort periode har vært kolleger.
